Mastceller

Dette er celler som finnes over alt i huden, slimhinner i øyne, luftveier og tarm, mye bindevev  og årevegger. Mastcellene har mange viktige oppgaver i forskjellige organer, og de oppgavene gjennomføres ved at de lager, lagrer og sender ut  forskjellige kjemiske stoffer som er viktige for den kjemiske balansen i oss.  Når omgivelsene signaliserer behov for noe av denne kjemien, sender mastcellen det ut i passende små porsjoner.

Et av disse stoffene er histamin. Histamin virker bl.a. på glatt muskel som omgir blodårene; det får musklene der til å løsne grepet slik at blodårene utvider seg. Virkningen på glatt muskel i bronkiene er motsatt; der får histaminet musklene til å stramme til.  Dette skjer fordi disse cellene har mottakere (reseptorer) for histamin (og også for andre stoffer).  Histamin virker også noe på kjertler som produserer slim, og har en del andre virkninger bl.a. på en del følelsesnerver slik at det kan oppstå kløe.

Mastcellen har også andre potente kjemiske stoffer på lager, bl.a.  signalstoffer som tilkaller betennelsesceller.

Sett samlet utgjør mastcellene et ganske stort organ. Det har vært hevdet at de samlet er omtrent på størrelse med knyttneven.

Det er da også en slags kjemisk knyttneve. Vanligvis holdes den i fredfylt ro og knipser bare ut litt av beholdningen sin etter kroppens behov. Annerledes blir det ved samspillet med IgE-antistoffer ved atopisk allergi.

Skisse av gjennomskåret mastcelle. I membranen mange tusen reseptorer for IgE-molekyler. Når allergenmolekylet binder broer mellom dem, frigjør mastcellen mange kjemiske stoffer. Når mastcellen dør, frigjøres fosfolipider som er materialet for dannelse av bl.a. leukotriener. (Ill.: K.Aas©)

I overflaten av hver mastcelle er det tusenvis av sitteplasser (reseptorer) for IgE-molekyler, og når slike molekyler kommer i nærheten med blodbanen eller i vevsvæsken, blir de «sugd» på plass.  Der sitter  IgE-antistoffene med de allergenspesifikke delene som en slags «fangarmer».  Når de aktuelle allergenmolekylene så kommer seilende, blir de fanget opp av IgE-antistoffene på en spesiell måte (brodannelse). Da forstyrres mastcellen så mye at den sender fra seg store mengder av histamin og andre kjemiske lagerstoffer. Den kjemiske knyttneven slår til.

Da blir mengden av histamin (og andre stoffer) så høy i området at intet vev kan stå imot som har mottakere (reseptorer) for histamin. Histaminet kan virke bare lokalt der allergireaksjonen har skjedd (som for eksempel ved prikktest i huden), men kan også følge blodstrømmen slik at det blir for mye av stoffet også andre steder. De berørte organene må reagere, og  denne reaksjonen kommer ganske raskt og begynner gjerne i løpet av minutter etter allergireaksjonen. Det er en såkalt straksreaksjon.

Styrken av reaksjonen er avhengig av organenes tilstand og mottakelighet akkurat da (se Toleranseterskel).

Samtidig med histamin blir andre stoffer frigjort ved en IgE-allergisk reaksjon. Frigjøring av signalstoffer (ECP m.v.) som tilkaller betennelsesceller, er viktig. De tilkaller hvite blodlegemer av forskjelig slag til reaksjonsstedet, blant annet noen såkalte eosinofile celler (kalt slik fordi de kan farges på en spesiell måte). Disse cellene  gir fra seg andre kjemiske stoffer som fører til betennelsesreaksjoner (inflammasjon) i vevet. Dette tar gjerne noen timer. Det er en såkalt senreaksjon.

Slik viser det seg at atopisk allergi er en inflammatorisk reaksjonmåte.

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)