IgE-avhengig allergiutvikling (atopisk allergi)

Vårt immunologiske forsvarssystem er en meget finurlig sammensatt prosess med flere utviklingsmuligheter. Det er der for å identifisere og reagere på alle fremmedstoffer (antigener) som kommer inn i oss. Hovedhensikten er å forsvare oss, men det kan også overdrive forsvaret slik at det blir plager eller sykdom av det. Slik er det ved kontaktallergisk eksem. Det er en naturlig reaksjon på unaturlig hudkontakt som alle kan risikere.

Atopisk allergi er avhengig av antistoffer i  familien IgE (Immunglobulin E). IgE-antistoffer er et sluttprodukt i en kjede av immunologiske utviklingstrinn. som starter på samme måten som cytoallergi, men følger andre utviklingsveier. I denne utviklingen spiller arvelige anlegg en særlig rolle. Arbeidsprosessen skjer i mange trinn. Her forenkles dette for å gi et bilde av hva som foregår.

I immunsystemene våre deltar flere celler, ulike utviklingstrinn av cellene og en rekke kjemiske signalstoffer og immunologiske endeprodukter (immunglobuliner og spesifikke antistoffer).

  • makrofager (makro = stor, fago =spiser, altså storspisende celle) – også kalt antigenpresenterende celle (APC).
  • lymfocytter (hvite blodceller i lymfeknuter, årer og vev)
    •  såkalte T-celler i ulike utviklingstrinn (T0, T1, T2) og med ulike funksjoner som blant annet T-helper (Th), T-killer (Tk), T-memory (Tm) celler. 
    • B-celler som kan utvikle seg videre til plasmaceller med produksjon av immunglobuliner
  • alle lymfocyttene har mottakere (reseptorer) for ulike kjemiske stoffer (bl.a. for signalstoffer) i overflaten (cellemembranen).
  • signalstoffer (cytokiner, interleukiner (IL) ) av mange slag og ulike virkninger (IL-1, IL-2 IL-3 osv, og med spesielle navn som brukes forkortet (IFNg, TNF, osv)
  • immunglobuliner av ulike familier (IgA, IgD, IgE, IgG og IgM) med ulike egenskaper og med spesifikk funksjon som antistoff mot de antigenene som startet prosessen.
    • IgG har vesentlig funksjon som forsvar mot smittestoffer
    • IgE er ansvarlig for atopisk allergi. Da kaller vi antigenet for allergen.

For snart vel 80 år siden viste legene Prausnitz og Küstner at allergiantistoffet som ble kalt reagin (og nå heter IgE), kunne påvises i blodserum fra allergikere. De brukte den testen som senere er blitt kalt opp etter dem, forkortet til P-K testen. Det er nærmere beskrevet i dokumentet Blodprøvetesting.

P-K testing på forskerens egen rygg.- og positive og negative reaksjoner. (Foto© fra K. Aas: Att besegra sin astma ICM, Malmø 1989. ISBN 91-7928-004-8)

Utviklingen

  1. Det begynner med at spesielle celler , såkalte makrofager (APC) fanger opp fremmedstoffet (antigenet = A, her et protein (f.eks i bjørkepollen) med to ulike «antigene determinanter» som er farget røde i figuren). Makrofagen kan så dele opp fremmedstoffet i mindre biter som passer for videre bearbeiding i immunsystemet. Slike biter er også antigener.
  2. Disse bearbeidete antigenene blir så av makrofagene presentert for spesielt mottakelige lymfocytter (T0).
  3. Samtidig sender makrofagene ut signalstoffer (IL-1) som stimulerer T-celler og som i visse situasjoner også kan gi betennelsesreaksjoner og feber.
  4. Med antigenet og IL-1 stimuleres T0-cellen til å bli en T-hjelpercelle, en Th.
  5. Nå kommer arvelighet for atopi inn i bildet, fordi det er to ulike typer hjelperceller, Th1 og Th2, og de fører immunprosessen forskjellige veier der Th2 legger grunnlaget for produksjon av IgE og atopisk allergi. I figuren er det Th2 som virker,
  1. Th-cellen påvirker lymfocytter av typen B celle til å videreutvikle og formere seg med evne til å reagere mot det opprinnelige antigenet
  2. Th2 produserer signalstoffer (bl.a. IL-4, IL-5)  som stimulerer noen B-celler som er forutbestemt til å produsere de «atopiske» antistoffene i familien IgE, samtidig som noen signalstoffer bidrar i prosesser som kan gi  bl.a. betennelsesreaksjoner (inflammasjon).
  3. B-cellen omdannes til plasmacelle som produserer antistoffer (her IgEA ) mot antigenet A (f.eks. et protein i bjørkepollen).
  4. B-cellen omdannes til B memory celle (Bm) som er i beredskap til å formere seg og produsere de aktuelle antistoffene neste gang nettopp dette antigenet kommer inn i kroppen.

 

 Th1 produserer signalstoffer (bl.a. IL-2, I FNg) som får B-celler/plasmaceller til å   produsere de gunstige antistoffene i familien IgG (og andre) eller fører også til lymfocyttavhengige reaksjoner. Denne utviklingen foregår hos alle. Alle har IgE, men de som har Th2 hjelpeceller lager ekstra mye.

Th1- eller Th2-sporet er avhengig av:

  1. genetiske forhold, arv
  2. type antigen (smittestoff eller allergen)
  3. hvordan antigen kommer inn i oss 

Th1 og Th2 kan pense kjeden av immunreaksjoner inn på et spor som ender med mye IgE-produksjon og atopisk allergi, eller på et spor uten det.  

Immunsystemets valg mellom Th1- eller Th2-sporet kan påvirkes av miljøforhold – se hygieneteorien.

Se også Lymfocyttavhengig allergiutvikling (kontaktallergi)

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)