Vanskelige valg

Kjære redaktør! Som foreldre til tre barn med forskjellige matallergier, høysnue og astma har vi lært mye og hatt mye nytte av allergiviten.no. Tenk om legen vår hadde fulgt med på denne nettsiden!!

Nå har vi nettopp lest og diskutert dokumentet «overbeskyttelse eller sikkerhetsbeskyttelse» med stor interesse. Vi kjenner igjen problemene (og problemfloker) så altfor godt!

Men vi skulle ønske at du hadde skrevet litt mer om hvor vanskelige valg vi har.

Vi har selv kjent dette på kroppen helt fra vi var småbarn med ganske plagsomme allergier, min mann med atopisk eksem til langt opp i tenårene og nå høysnue med mange kryssallergier mot frukt og grønnsaker. Jeg selv har astma og er allergisk mot midd, dyr og pollen.  Vi er nok selv blitt litt overbeskyttet av foreldrene våre, og først nå forstår vi dem, tror jeg,

For vår del begynte det allerede før vi fikk barn. Det første store, vanskelige valget vårt var om vi skulle våge å få barn. Begge to ønsket barn, men vi var klar over den store arvelige risikoen og ingen av oss ville unne barn slike plager og sosiale vansker som vi har hatt selv. Og hva med meg - ville jeg bli enda sykere?

Så ble jeg gravid – tankeløst nok! Og heldigvis! Det ble en pike. Det ble også atopisk eksem og allergi mot kumelk og egg og meget mer etter hvert. Vi elsker henne, og har med friskt mot fått to barn til - to gutter.

Valgene for barna og oss selv
Så nå har vi tre barn, 8, 10 og 14 år med forskjellige allergier og forskjellige behov i forhold til alder og ikke minst i forhold til forskjellige personligheter!  Det er tre herlige barn som vi har uendelig mye glede av.

Men valgene for dem er vanskelige!

Nesten hver dag må vi ta beslutninger og velge mellom sikkerhet og risiko. Det vi velger, må også virke rettferdig for alle tre i forhold til det hver av dem har fått lov til eller er blitt nektet tidligere. Samtidig ønsker vi jo også å ta vare på oss selv og samlivet vårt.

Vi er jo nesten aldri helt sikre på at vi valgte riktig (bortsett fra det at vi valgte å få disse barna). Så etterpå sliter vi med tvil og usikkerhet – og dårlig samvittighet.

Når vi spør legen om råd, får vi bare høre at det viktigste er at barna må tro at vi foreldre er helt enige om det vi bestemmer.  Det er selvfølgelig for oss – selv om det hender at vi er uenige.

Ja, kjære redaktør, dette var et langt hjertesukk. Det er fordi jeg skulle ønske at andre mennesker viste mer forståelse og respekt for oss foreldre til barn med miljøhemming (fint forresten at dette begrepet blir brukt!)

 

SVAR:

Tusen takk for denne kommentaren. Du venter kanskje ikke noe svar, og svar er egentlig unødvendig fordi du selv har satt ord på dette både fint og klart.

Mellom linjene leser jeg at dere er ressurspersoner med gode forutsetninger for å ha barn med miljøhemminger. Tankene mine går til dem som har det vanskeligere i slike sammenhenger, både foreldrepar og enslige foreldre.

Det ville vært så fint å kunne hjelpe med klare og sikre råd i alle de vanskelige valgsituasjonene som foreldre kan komme i. Ofte slites de mellom ønsker om å ”bygge på det friske”  og frykten for at det skal gå galt. Legen kan nok gi råd i noen tilfeller, men kjenner jo ikke familien og hvert barn så godt som foreldrene gjør. Derfor er det foreldrene selv som må ta de fleste valgene – ut fra best mulig kunnskap.

Ingen av oss er perfekte, og ingen av oss kan se inn i fremtiden, så alle gjør noen valg som i ettertid viser seg å være gale. Det er forståelig og tilgivelig. Det hjelper å snakke åpent med hverandre. 

Miljøhemming
Du nevner ordet miljøhemming. Jeg har selv vært med på å fremme dette begrepet. Det er nyttig og nødvendig for å understreke og fremme disse barnas rettigheter i det offentlige rom, men det kan være som et tveegget sverd overfor barna, For der 99 % friskt og fint og kaller på at vi bygger på nettopp det.

(Sist oppdatert 23. oktober 2006)