Fiskeallergi - og fiskesmittet kjøttproduksjon

Hvor følsom kan man være?

Det er en voldsom utvikling av ymse matprodukter og nisjeprodukter i dag, mens det blir stadig vanskeligere for oss med alvorlig matallergi å finne rene produkter.

Vi ser at redaktøren, den 10.05.08, skrev en aktuell advarsel om fiskepølser i "Allergiviten".

På bostedet vårt går en fiskematprodusent sammen med slakter- og kjøttmatprodusent for å starte en felles virksomhet på et industriområde. Fra før av er det tranproduksjon på området. Dermed er det tranlukt i hele området, og vi som har anafylaktiske reaksjoner på eks. torsk, må holde avstand her.

Er det ikke på tide at det blir lovfestet av Folkehelsa og Mattilsynet at fiskematproduksjon holdes i god avstand fra kjøttmatproduksjon?

Hilsen matmor

 

SVAR:

Det er nok mange med allergi mot fisk som deler ønsket om større trygghet. Det er i høyeste grad berettiget, for allergi mot fisk kan være ekstremt følsom og gi voldsomme reaksjoner. Allergisk sjokk (anafylaksi) er ikke uvanlig for slike allergikere. Det er all grunn til advarsel mot fiskeprotein i kjøttvarer.

I tillegg til voldsomme og til dels farlige reaksjoner på mat som i det skjulte er smittet med fisk (for eksempel gjennom dårlig oppvask og skylling av tallerkener som har vært brukt til fiskemåltid), kan astma og strupehevelse utløses av litt damp som kommer ut gjennom åpent vindu feller kjøkkenventilra fiskekoking inne. Lukten av fisk kan være nok, for lukten kan skyldes at luften inneholder noen molekyler på støv eller aerosol fra kilden.

Mange trodde lenge at slike reaksjoner hadde psykiske årsaker, for det var vanskelig å forstå at så lite kunne gi kraftige reaksjoner.  

Vitenskapelig bevis
Etter forskning for 40 år siden– ikke minst i Norge - vet man bedre. Ved Allergologisk forskningslaboratorium, Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo ble fiskeallergi og fisk (torsk) brukt som modell for utforsking av hva slags molekyler det er som gir atopisk allergi. (For forskere betyr ordet ”allergen” de molekylene som utløser allergireaksjonen, og stoffet (fisk., pollen mv.) kalles allergenkilde). 

Forskningen førte frem ikke bare til å være først i verden til å presentere et helt rent allergen (proteinmolekyl), men også til å vise hvilke små deler (peptid) av dette helrensede fiskeproteinet som er avgjørende i bindingen med IgE-antistoffene hos pasientene. Senere forskning har vist at det er flere proteiner og andre peptider som kan bety noe ved fiskeallergi. Underveis i forskningen ble det vist at damp fra kokende fisk inneholdt nok allergener til å utløse kliniske allergireaksjoner. 

Hvor følsom kan man være?
Det foreligger rapport bl.a. om et barn med fiskeallergi som reagerte med elveblest over hele kroppen og strupehevelse (farlig!) i karbadet hjemme etter at lillesøsteren som hadde spist fisk, kom opp i badekaret til henne uten å ha vasket hender og ansikt på forhånd.  Selv kyss kan være farlige!

En serie spesielle undersøkelser demonstrerte hvor lite det skal til av dette fiskeallergenet for å gi reaksjon. Den første tiden av forskningen var før IgE ble påvist og kunne brukes i laboratorieanalyser. En måtted bruke såkalt passiv overføring av allergireaktiviteten med en en såkalt Prausnitz-Küstner test. Eksperimentene er beskrevet i populærversjon i kapitlet: ”Allergiforskning. Fra eventyr og gjetning til eksakt vitenskap” i boken: Allergi og astma. Utfall om anfall (Kjell Aas, Universitetsforlaget 1981- ISBN 82-00-05631-7).

Her skal det omtales ganske kort:
Dråper av fortynnet blodserum fra fiskeallergiske personer og fra personer med andre allergier uten fiskeallergi (”negative kontroller”) fordelt tilfeldig (randomisert) og ”dobbelblindt” ble sprøytet inn ytterst i huden til den ikke-allergiske forskeren. IgE antistoffene fra blodgiverne festet seg da til mastcellene i forskerens hud. Han måtte så holde seg strengt unna alt som kunne inneholde fisk.

Etter 48 timer ble det så gjennomført ”dobbelblinde” provokasjoner med oppløsninger av allergenet sterkt fortynnet og kontrollvæsker, dels ved injeksjon under huden fjernt fra der serumstikkene var satt, og dels direkte  i samme område som serumstikkene.

Fiskeallergenet ga kraftige vableutslag og hevelser der det var satt serum fra fiskeallergikere, men ikke i noen av kontrollene. Disse forsøkene viste gjentatte ganger at allergenet utløste direkte reaksjoner i fortynninger helt ned til 10-16 mg/ml i serumprøpver fra de mest følsomme fiskeallergikerne.  

Hva betyr dette tallet 10-16 mg/ml egentlig?  Matematisk betyr det et null fulgt av komma og så 15 nuller før 1 tallet. Men hva betyr det ellers som fortynning? 

Jo - tenk deg et svømmebasseng med internasjonale mål. Fyll det med sterilt, fysiologisk vann. Ta 1 mg (1/1000 gram) av fiskeallergenet og rør det godt ut i bassenget. Ta opp 1 milliliter av vannet, tøm og rens bassenget og fyll det en gang til. Drypp milliliteren med det vannet du har spart, ut i bassenget og rør godt rundt.

Hvis du nå har rørt godt nok, tar du opp 1 milliliter av bassengvannet og setter i slike tester med serum fra fiskeallergikeren fortynnet 1/100 og i noen ”negative kontroller”.  Etter beregningene inneholder da vannet noen få tusen molekyler av fiskeallergenet.

Fiskeallergenet ga kraftige vableutslag og hevelser der det var satt serum fra fiskeallergikere, men ikke i noen av kontrollene. Disse forsøkene viste gjentatte ganger at allergenet utløste direkte reaksjoner i fortynninger helt ned til 10-16 mg/ml i serumprøpver fra de mest følsomme fiskeallergikerne.  

Hva betyr dette tallet 10-16 mg/ml egentlig?  Matematisk betyr det et null fulgt av komma og så 15 nuller før 1 tallet. Men hva betyr det ellers som fortynning?

Jo - tenk deg et svømmebasseng med internasjonale mål. Fyll det med sterilt, fysiologisk vann. Ta 1 mg (1/1000 gram) av fiskeallergenet og rør det godt ut i bassenget. Ta opp 1 milliliter av vannet, tøm og rens bassenget og fyll det en gang til. Drypp milliliteren med det vannet du har spart, ut i bassenget og rør godt rundt.

Hvis du nå har rørt godt nok, tar du opp 1 milliliter av bassengvannet og setter i slike tester med serum fra fiskeallergikeren fortynnet 1/100 og i noen ”negative kontroller”.  Etter beregningene inneholder da vannet noen få tusen molekyler av fiskeallergenet.

Du får frem kløende, rødeog hvite vabler hos den ikke-allergiske personen der serum fra fiskeallergikeren var plassert og ikke i kontrollene! Disse forsøkene støtter de mange kliniske observasjoner av at fiskeallergi kan være blant de aller mest sensitive allergier. Det betyr også store problemer for dem som boriområder med fiskelukt fra industri- eller tørrfiskproduksjon o.l..

Forskrift?
Hvor stor del må en risikogruppe være av befolkningen før storting og myndigheter lager lover og forskrifter?

Vi vet ikke hvor mange det er som har allergi mot fisk i Norge, kanskje oppunder 4-5 tusen etter ren gjetning.

Myndighetene vil neppe lage strenge forskrifter for å forebygge sykdom hos såpass få personer. Ansvaret er hos den allergiske selv.

De pølsemakere og kjøttprodusenter som holder sin kjøttproduksjon strengt og absolutt uten risiko for forurensning med fisk (helst også erter, nøtter, egg) bør så annonsere dette tydelig på emballasjen og i reklamen.

Utfordringen for fiskeallergiske personer er å unngå all ferdigmat, kjøttfarse og lignende som ikke har tydelig innholdsopplysninger. Noen steder kan det kanskje være risikabelt for dem å kjøpe en wienerpølse eller lignende i nærmeste pølsebod.  

(Sist oppdatert 11.juni 2008)