Vaksiner

Nye foreldregenerasjoner har ikke erfart hvor farlig sykdommene er og etter hvert som den eldre generasjon går bort vil også historiene om sykdommene og konsekvensene av disse bli borte. Det kan bli en utfordring å motivere fremtidens foreldre til å vaksinere barna sine dersom de kun forbinder vaksinen med ulempene i form av ubehageligheter ved selve vaksinasjon og eventuelle bivirkninger.

Hvordan virker vaksiner?

Ved å vaksinere blir kroppens immunforsvar styrket. Immunforsvaret består av spesielle celler (T-lymfocytter) som uskadeliggjør virus, bakterier, proteiner i blod og vevsvæsker (immunglobuliner). Kroppen utnytter immunapparatets hukommelse og respons. De mikrober kroppen har ”sett” før, eller er blitt vaksinert mot, gjør den mer motstandsdyktig neste gang (immunitet).

Er vaksinasjon farlig?

Målet med utvikling av vaksiner er at disse skal gi best mulig effekt og minst mulig bivirkninger. Vaksiner gis til friske personer og til mange barn, derfor aksepteres det mindre bivirkninger knyttet til vaksiner enn ved andre legemidler. Bivirkningene er lette og ufarlige, sammenlignet med sykdommene vi blir vaksinert mot. Bivirkningene varierer i forhold til hvilken vaksine som settes. Vaksinatøren skal alltid gi opplysninger om virkning og bivirkning før vaksinen blir satt. Ved feber eller pågående sykdom blir vaksinasjon utsatt.

I vaksinesammenheng skilles det mellom lite alvorlige bivirkninger og alvorlige bivirkninger.

De vanligste lite alvorlige bivirkninger er:
- hevelse
- rødhet 
- ømhet på stikkstedet
- moderat feber

Disse oppstår kort tid etter vaksinasjon, noen kommer senere og de medfører liten grad av funksjonsnedsettelse. Det går over i løpet av rimelig tid (timer /dager) uten noen spesiell behandling.

Alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon opptrer sjelden. Derimot er det ikke helt sjelden at en annen sykdom gir symptomer like etter en vaksinasjon. Hvis barnet blir syk etter vaksinasjon er det derfor meget viktig at det undersøkes nøye, slik at annen sykdom ikke overses.

I sjeldne tilfelle oppstår alvorlige eller uventede bivirkninger som blant annet kan føre til sykehusinnleggelse. Noen ganger kan dette føre til at man ikke vaksinerer med denne vaksine flere ganger. 

Kan allergikere vaksineres?

Alvorlig reaksjoner på vaksiner i vaksinasjonsprogrammet er uhyre sjelden og allergiske barn kan og bør vaksineres på lik linje med andre barn.
Det er fast prosedyre å ha adrenalin tilgjengelig ved vaksinasjon i tilfelle noe uforutsett skjer.

Ved vaksinasjon av svært allergiske personer vil det alltid være utvidet allergiberedskap, det vil si lege tilgjengelig, forlenget observasjonstid i tillegg til adrenalin i beredskap. Om barnet har fast kontakt med allergolog vil denne ofte bli rådspurt.

For de med sikker eller mistenkt allergisk reaksjon etter en vaksine kan det være aktuelt å gi neste vaksinedose med utvidet allergiberedskap og i meget sjeldne tilfeller må vaksinasjonen utføres på sykehus. I enkelte tilfeller, oftest etter svært plagsomme lokalreaksjoner, kan det utføres antistoffmåling før neste vaksinedose settes. Det hender også at vaksinasjon blir utsatt eller at intervallene mellom vaksinene forskyves.

Eggallergi og MMR vaksinasjon

MMR innholder ubetydelige mengder eggprotein, og de aller fleste barn med eggallergi med utslag som forverrelse av eksem, positiv allergitest, begrenset urtikaria etc. kan vaksineres på vanlig måte.

Hos noen få allergikere kan spormengder av eggprotein være nok til at det oppstår en alvorlige straksallergiske reaksjoner med urtikaria, astma eller annet pustebesvær, kalt anafylaktiske reaksjoner. Disse pasienter har vanligvis fast kontakt med allergolog, som bør rådspørres før vaksinasjon. En kan utføre prikktest med vaksinen før vaksinering og da bør barnet vaksineres med vaksine fra samme glass fordi det kan være variasjon i produksjonen av vaksiner.

Tilleggstoffer i vaksinen

Tidligere inneholdt mange vaksiner et konserveringsmiddelet som hadde bakteriedrepende effekt. Dette var nødvendig for å hindre bakterievekst den gang vaksinene ble levert i flerdoseglass. I Norge ble dette slutt i 1997. I dag leveres vaksinene som endoseglass eller ferdigfylte sprøyter uten konserveringsmiddel.

Vaksiner mot flere sykdommer i samme sprøyte

Kombinasjonsvaksiner betyr færre stikk for barnet. I følge folkehelseinstituttet tåler spedbarn dette godt. Det er påvist færre bivirkninger etter kombinasjonsvaksinene enn når vaksinene blir gitt hver for seg.

Tidlig i fosterlivet er det ufødte barnets immunsystem forberedt på å møte den mengden smittestoffer det blir utsatt for ved fødselen – og fortsetter å møte senere i livet. Vaksiner engasjerer bare en liten andel av barnets immunkapasitet, og belaster immunsystemet mye mindre enn en "banal" infeksjon, så som forkjølelse, ville ha gjort.

Vedlikeholde vaksinasjon

Stivkrampe kan vi få i Norge og det er derfor ekstra viktig å vedlikeholde vaksineringen. Polio-, difteri- og stivkrampe vaksinen bør oppdateres hvert tiende år. Etter man har passert 20 år, bør en ta den første runden med revaksinering. Dette er ekstra viktig ved reise til områder der det er stor risiko for smitte.

Rose Lyngra, NAAF - oktober 2006

Anbefalte vaksiner:

Kilder: Folkehelseinstituttet 
www.fhi.no/artikler/?id=28879

Tidsskirft for Den norsle lægeforening, nr. 19-2006.

Rose Lyngra, NAAF - oktober 2006