Det er viktig å være klar over at allergiske plager kan bli vesentlig forsterket av irritanter som tobakksrøyk, eksos, støv, parfyme, vind, temperaturvekslinger, infeksjoner og emosjonelle og hormonelle faktorer. For å unngå at allergien også gir lungesymptomer er det viktig å holde nesen åpen.
Følg med på pollenvarselet
Dagens pollenvarsel gir de neste par dagers forventede pollenmengde og kan si noe om hvor sterke plager du kan forvente. Pollentallet angir antall pollenkorn pr. kubikkmeter luft. Grenseverdiene er veiledende og skal forstås slik at når det er lite pollen, vil de færreste allergikere få symptomer, mens mange vil påvirkes når det er mye pollen.
Det vil imidlertid være store individuelle forskjeller på hvilke pollenkonsentrasjoner ulike allergikere reagerer på. Generelt er en bestemt pollenmengde normalt mer plagsom i slutten av sesongen enn i begynnelsen. Når du følger med på pollentallene og samtidig ser hvor sterkt du er plaget, kan du overvåke din egen sykdom og ta forholdsregler for å dempe plagene.
Allergitest
Hos lege med kunnskaper om allergi kan du bli prikktestet for å se om du reagerer på pollen, husstøvmidd, muggsopp, partikler fra dyr osv. En liten dråpe som inneholder et teststoff, for eksempel en pollenoppløsning, legges på huden. Gjennom denne dråpen stikkes det et lite hull i huden. En blek, kløende vable markerer mulig allergi.
En slik reaksjon viser at du vil kunne reagere allergisk overfor den testede allergentypen. Det er viktig å ikke bruke allergitabletter de siste syv dager før testen skal tas.
Mange stoffer er umulig å teste med hensyn til allergi. Ved spesielle problemstillinger, f.eks. matvareallergi, kan det være nødvendig å ta blodprøve. Dette er imidlertid sjelden nødvendig for å påvise pollenallergi.
I noen tilfeller kan en allergitest kan være falsk negativ og ikke påvise allergi, selv om du faktisk har det. En positiv allergitest sier derimot nokså sikkert at du er allergisk.
A l l e r g i m e d i s i n e r
Det finnes en rekke medisiner som kan benyttes ved pollenallergi. Behandling kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Legen din vil hjelpe deg med å finne de medisinene som passer deg best. Det er viktig å vite at allergimedisiner virker forebyggende. De må brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen selv om symptomene blir borte enkelte dager med lav pollenspredning.
Allergimedisin helbreder deg ikke, men reduserer plagene dine. Målet med behandlingen er at du skal ha det best mulig med minst mulig bruk av medisiner. Det finnes flere forskjellige typer medikamenterog behandlingsprinsipper mot allergi.
Antihistaminer
Aerius, Clarityn, Cetirizin, Kestine, Livostin, Telfast, Xyzal og Zyrtec
I tillegg til disse finnes det fortsatt en del eldre antihistaminer, såkalte førstegenerasjonsantihistaminer, på markedet. På grunn av bivirkninger som tretthet anbefales ikke disse i behandlingen av pollenallergi og er stort sett erstattet av andregenerasjonsantihistaminer.
De ulike nyere antihistaminene virker stort sett på samme måte, men har ikke de samme bivirkningene I forbindelse med den allergiske reaksjonen, frigjøres histamin fra ulike celler i slimhinnene i nese, svelg og øyne. Dette stoffet, histamin, er hovedansvarlig for den akutte allergiske reaksjonen. Antihistaminer søker å blokkere histamineffekten, og motvirker således effektivt rennende nese, kløe og nysing, samt plager i øyne og svelg.
Mange opplever imidlertid at de har liten effekt på nesetetthet. Dersom antihistamintablettene ikke gir ønsket virkning, har det i studier vist seg å være bedre å bytte merke enn å gå opp i doser.
Det gir best effekt om man starter behandlingen med antihistaminernoen dager før pollensesongen tar til.
Nesespray / pulver med kortikosteroider
Flutide Nasal, Nasacort, Nasonex, Rhinocort og Avamys
Dette er de mest effektive medisinene mot allergi i nesen. De demper effektivt både kløe, nysing, renning og tetthet. Avamys virker i tillegg på røde og kløende øyne. Alle preparatene er på resept og godkjent for bruk hos voksne og barn ned til seks år. Best effekt oppnås hvis en begynner å bruke medikamentet én til to uker før pollenspredningen starter og at disse brukes regelmessig hver dag gjennom hele sesongen. De vanligste bivirkninger er lettblødende områder og skorpedannelse i fremre del av nesen.
Kortikosteroider som sprøyter eller tabletter
Generelt anbefales ikke behandling med kortisonsprøyter eller kortisontabletter mot pollenallergi. Dette skyldes risiko for bivirkninger (spesielt i binyrebarken).
Undersøkelser viser at de aller fleste vil ha tilfredsstillende effekt av vanlige allergimedisiner såfremt de brukes riktig. Der slike medisiner likevel ikke er nok, anbefales at pasientene blir vurdert med tanke på allergivaksinasjon, heller enn å bruke kortison i form av sprøyter eller tabletter. Således bør kortisonbehandling bare brukes i situasjoner der en ikke kommer i mål med annen behandling og der det er behov for rask behandling av alvorlige symptomer.
Nesespray med natriumkromoglykat
Lomudal
Virkningsmekanismen for dette medikamentet i nesen er ikke klarlagt. Én effekt er imidlertid at det hemmer aktiviteten til en delbetennelsesceller. Lomudal virker dårligere enn nesespray med kortikosteroider ved høye pollentall. For de som kun har lettere symptomer, kan natriumkromoglykater være et alternativ. Effekt forutsetter at man starter noen dager før forventet pollensesong, og at medisinene brukes hver dag gjennom hele sesongen.
Betennelsesdempende øyedråper
Tilavist, Opatanol, Livostin, Lecrolyn, Spersallerg
Disse virker ved å hemme aktiviteten til en rekke betennelsesceller og reduserer således intensiteten av allergireaksjoner. Effekten inntrer vanligvis raskt og vedvarer i flere timer. Bruker man øyedråper regelmessig gjennom hele pollensesongen, vil det kunne lindre allergiske øyeplager.
Leukotrienantagonister
Dette er allergidempende tabletter som ved behov kan forsøkes som et supplement til andre allergimedisiner. Fås kun på resept.
Andre behandlingsformer
Allergivaksinering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der en ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig medikamentell behandling. Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Før behandlingsstart må en gjennom grundige undersøkelser, allergitest og lungefunksjonsvurdering hos spesialist.
Allergivaksinasjon går ut på å endre kroppens immunologiske reaksjonsmønster slik at en utvikler toleranse mot allergenene. Dette oppnås ved at små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer på sprøytes inn under huden eller tas som tabletter. Dosene skal i utgangspunktet være så lave at de ikke utløser allergireaksjon.
Ved allergivaksinasjon med sprøyter har man en oppdoseringsperiode på syv uker, der pasientene får ukentlige injeksjoner med økende allergendoser opp til den høyeste dosen som tåles.
Denne vedlikeholdsdosen gis så hver åttende uke i tre til fem år. Ved allergivaksinasjon med tabletter, som foreløpig bare er tilgjengelig mot gressallergi, tar man en smeltetablett daglig i tre år.
Tablettvaksinen er godkjent for voksne og barn over fem år. Vaksinen er godkjent på blå resept og behandlingen skal startes av legespesialist med erfaring i behandling av allergiske sykdommer.
Som hovedregel skal behandlingen forbeholdes allergikere med kraftige plager da behandlingsformen er ressurskrevende og ikke uten fare for bivirkninger i form av blant annet pustebesvær og allergisjokk. Det er mest vanlig å vaksinere mot de ulike pollensortene, men i utvalgte tilfeller gjør man det også for allergi mot husstøvmidd eller dyr som for eksempel hund og katt. Vaksinering mot bi- og vepseallergi utføres kun ved sykehus.
De fleste pasienter hjelpes av allergivaksinasjon, men ingen kan ved oppstart av behandling garantere for sluttresultatet.
Reseptfrie medisiner
En del medisiner mot pollenallergi fås kjøpt uten resept på apotek. Dette gjelder de minste pakkene av antihistamintabletter, nese- og øyedråper, samt nesespray. Be om hjelp på apoteket slik at du får medisin som passer for deg. Det er viktig å følge de instruksjoner som gis på bruksanvisningen, slik at feilbruk unngås. Pass spesielt på doseringsanvisning. Dersom du er usikker, kontakt lege eller apotek.
De som føler seg sikre på at de er allergiske, for eksempel ved å kjenne igjen symptomene fra mai måned årene før, og ikke bare er forkjølet, kan prøve reseptfrie allergimedisiner i en kort periode for å vurdere virkningen. Dermed kan du løse det akutte problemet samtidig som du bestiller time hos legen. Det er ikke meningen at man skal oppsøke apotek hver tiende dag for å kjøpe ny reseptfri pakning. Man bør alltid vite hva man behandler seg for, selv om medisinene er reseptfrie.
Dersom allergien er kraftigere og innebefatter mer enn bare pollenallergi, bør du selvsagt få utredetallergien skikkelig med rådgivning og oppfølging fra lege.
Medisiner på blå resept
I mai 2006 ble det innført en ordning med foretrukket legemiddel for allergimedisin. Det betyr at alle som har behov for allergimedisiner i mer enn tre måneder i året skal bruke de medisinene som av Statens legemiddelverk er satt opp som foretrukne, dvs. allergitabletter som inneholder virkestoffene Cetirizin (Zyrtec, Reactine, Cetirizin), Feskofenadrin (Telfast) eller Loratadin (Clarityn, Loratadin). Ved oppstart av behandling skal foretrukne legemidler alltid forskrives. Personer som ikke kan ta tabletter, kan få flytende preparater på blå resept uavhengig av virkestoff, forutsatt at vilkårene for refusjon er oppfylt.
Dersom en ikke oppnår ønsket effekt eller får uønskede bivirkninger av de forhåndsgodkjente (foretrukne) antihistaminer, kan legen på vegne av pasienten søke NAV (Helseøkonomiforvaltningen, HELFO) om individuell refusjon for Aerius- eller Kestine-tabletter. Pasienten må da ha prøvd minst to av de forhåndsgodkjente antihistaminene (cetirizin, loratadin eller feksofenadin).
Allergi i øynene
Allergi i øynene forekommer i forbindelse med pollenallergi og kan være første tegn på at det er pollen i luften. Allergi i øynene er først og fremst kjennetegnet ved kløe og at øynene renner mye. Øynene er røde og øyelokkene kan være hovne og irriterte. Du bør kontakte lege for å få vurdert tilstanden, og for å få riktig behandling, dersom du er i tvil om det er allergi eller annen øyelidelse som er grunnen til plagene. De fleste øyedråper har få eller ingen bivirkninger og bør i pollensesongen brukes to til fire ganger daglig. Noen finnes også reseptfritt på apoteket.
Nesespray mot forkjølelse
Otrivin, Rhinox og Zymelin
Ved forkjølelse går mange på apoteket og kjøper nesedråper eller spray. Dette er legemidler som har en slimhinneavsvellende effekt. De gir bedre åpning og luftgjennomstrømning i nesen, men skader slimhinnen ved langtidsbruk og må derfor bare brukes i ti dager. Deretter kan det være fornuftig å gå over til saltvannsoppløsing. Ved vedvarende behov for avsvellende nesedråper bør lege oppsøkes for nærmere utredning. Ved tett nese kan legen anbefale avsvellende nesedråper for å åpne nesen før en tar kortikosteroidholdig nesespray. Det er viktig at man er klar over at avsvellende nesedråper ikke er allergimedisin.
Pollenallergi og graviditet/amming
Dersom man har så store plager at behandling er nødvendig, kan både antihistaminer og lokale steroider brukes. Ved svangerskap har det lenge vært tradisjon for å velge en eldre type antihistamin (førstegenerasjonsantihistamin). Det er imidlertid lite vitenskapelig belegg for å mene at disse er mer fordelaktige under svangerskap enn de nyere andregenerasjonsantihistaminene. Mange gravide vil i samråd med sin egen lege sannsynligvis klare seg bra med andre typer medikamenter mot allergi og allergisymptomer.
Komplementær eller alternativ behandling
Mange velger å prøve komplementær behandling, for eksempel akupunktur eller homøopati, for sine allergiplager, enten som eneste behandling eller som tillegg til tradisjonell medisinsk behandling. Det kan imidlertid være vanskelig å vitenskapelig dokumentere resultater av komplementær eller alternativ behandling på samme måte som ved tradisjonell medisinsk behandling.
NAAF kjenner ikke til noen godt dokumentert effekt av komplementær behandling for allergiplager og kan derfor ikke gå god for at behandlingen er effektiv. Det betyr likevel ikke at den enkelte ikke kan oppleve god nytte av slik behandling. Det er viktig at legen din informeres dersom du velger utprøving av komplementær behandling. En bør ikke slutte med de medisiner som er forskrevet av legen selv om man søker alternativ behandling.
Mer informasjon om komplementær og alternativ behandling finner du på nettstedet www.nifab.no