Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Støtt innsamlingsaksjonen for barna på Geilomo barnesykehus! Klikk her!

Middallergi

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Risiko for middallergi har de (særlig barn) som har såkalt atopisk sykdom selv eller i nær familie (atopisk eksem, høysnue, allergisk astma) og som utsettes for mye husstøvmidd i boligen.

Hva er midd?

Midd er en underklasse av edderkoppdyr og i slekt med flått. De har åtte bein og mange lever fritt i jord og vann, andre som parasitter på planter og dyr. Ofte blir de ikke lagt merke til fordi de er små. Det er beskrevet over 45.000 arter midd, den mest kjente og plagsomme midden for mennesker er husstøvmidd.

Bortsett fra at de lett gir allergier, er midd ufarlige for mennesker. De biter ikke og sprer ikke smitte av noe slag.  Det er avføringen støvmidden etterlater seg som forårsaker den allergiske reaksjonen. En midd lever bare i om lag to måneder, men hunnen legger 20-30 egg av gangen, og formeringen kan derfor føre til masser av midd når innemiljøet gir gode betingelser for det. 

Hvem får middallergi?

Risiko for middallergi har de (særlig barn) som har såkalt atopisk sykdom selv eller i nær familie (atopisk eksem, høysnue, allergisk astma) og som utsettes for mye husstøvmidd i boligen.

Hvor finnes midden?

Husstøvmidden finnes blant annet i tepper, teppegulv, madrasser, sengebunn og sengetøy med flass fra mennesker og dyr. De lever av døde hudceller som mennesker feller hver dag og der midden finner passende mat, passe temperatur (25 ºC) og litt høy luftfuktighet (50 – 80 %), vil den trives. Nivået av husstøvmidd er derfor vanligvis høyere i fuktige hus.

Alle mennesker legger fra seg så mye småflass fra huden i sengen at det kan fore opp tusenvis av midd i flere generasjoner. Derfor er det flest midd i soverom og aller mest i sengetøy, madrasser og sengebunn. Midden trekker seg tilbake til madrassen og sengebunnen der de formerer seg og har egg og unger. Den trives også godt i teppegulv på soverom og sammen med stoppede leker.

Hvilke symptomer gir middallergi?

Symptomene oppstår ved nærkontakt med midd. Vanlige symptomer er tett og rennende nese, særlig om natten. Allergiske øyereaksjoner og noen tilfeller av atopisk eksem kan også bli verre når en som er allergisk kommer i kontakt med husstøvmidd.

Barn er særlig utsatt. Hvis allergien får overhånd, vil slimhinnene i øyne og nese og luftrør og bronkier blir overirritable. Da vil plager kunne utløses og forverres av mange slags støv og lukter (irritanter).  Allergien Kontakt med midd kan i verste fall føre til astma.

Hvordan stille diagnose?

Diagnosen kan ikke alltid stilles ut fra sykehistorien. At mange får symptomer om natten, kan ha flere ulike årsaker. Det hører med til standard allergitesting å undersøke om det foreligger allergi mot midd. Det testes gjerne med preparater fra de to viktigste allergifremkallende middene (Dermatophagoides pteronyssinus og D.farinae). Allergi mot husstøvmidd kan diagnostiseres ved hjelp av hudtester eller blodprøver. Slike tester kan ikke brukes for å avgjøre fremtidig risiko, bare gi svar på om slik allergi allerede er utviklet.

Forekomst

Allergi mot midd er et globalt helseproblem. Undersøkelser fra flere land viser at husstøvmidd er en vesentlig faktor for utvikling av allergi og astma.


Tidligere undersøkelser fra både Norge og Danmark har anslått forekomst av middallergi i befolkningen til ca. 14 %.

Forekomsten av midd vil variere både med årstid og klima. Det er mer vanlig med middallergi i kysstrøk enn i et tørrere innlandsstrøk. I vår del av verden vil antall midd avta utover høsten. Nivået av middallergen i støv vil imidlertid være høyt fram til januar måned fordi døde midd og middrester fortsatt vil ha allergene egenskaper. Husstøvmiddnivået er altså høyt i den årstiden hvor vi tilbringer mest tid innendørs.

Midd er, ved siden av dyrehold inne, den viktigste årsaken til allergiske plager utenom pollensesongen

Tiltak ved middallergi

Det primære tiltaket ved diagnostisert middallergi er å redusere kontakten med midd. Det er ofte umulig å eliminere midd helt i en bolig.

En måte å redusere forekomsten av midd på kan være å ha lav innendørs luftfuktighet i vintermånedene. Dette kan oppnås ved hjelp av økt ventilasjon. Man kan også forsøke å redusere støvmengden ved å unngå vegg-til-vegg-tepper, stoppede senger og møbler, samt bruke sentralstøvsuger eller moderne støvsugere med HEPA- eller mikrofilter.

Høy varme og sterk kulde dreper midd. På dager med kulde(-15 til -20 ºC) kan man legge madrassen, dyna og puta til lufting utendørs i ca åtte timer og banke den godt før den tas inn. Dyner og puter bør også vaskes på 60 ºC. Det vil ikke midden overleve.

Bruk av middtrekk kan være er en praktisk måte å beskytte seg mot allergener i sengen. Middtrekk stenger midden ute, men slipper fuktighet fra kroppen igjennom. Madrass, pute og dyne trekkes med allergentett sengetrekk – utenpå trekket benyttes alminnelig sengetøy.

Det må imidlertid understrekes at selv om nevnte tiltak kan redusere mengden allergifremkallende midd i innemiljøet er det dessverre ikke sikkert at allergisymptomene reduseres.

Dun eller syntetisk?

Det er viktig at sengetøyet tåler 60 ºC vask eller rensing, innholdet kan være enten syntetisk eller dun. Velg dyner og puter anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund (både dun og syntetisk) som er gode allergivennlige produkter grundig vurdert etter strenge kriterier.

Refusjon av middtrekk

Til barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi kan det ytes et engangsbidrag til dekning av utgifter til madrass og puteovertrekk. Utgiftene kan dekkes fullt ut ved bidrag med inntil kr 1250,- inkl. mva. for madrassovertrekk og kr 250,- for puteovertrekk.

Behandling av middallergi

En bør forsøke å redusere vekstvilkårene for midd.
I tillegg trengs ofte medisiner for å lindre plager og sykdom. Valg av medisiner og hvordan de brukes, må tilpasses hvert enkelt individ og avgjøres av legen.

Ved allergi mot husstøvmidd hjelper ofte medisiner godt. Hvis man ikke gjennomfører tiltak mot husstøvmidden, risikerer man imidlertid at allergien blir verre slik at medisinene etter hvert hjelper mindre. 

Middreduserende tiltak:

  • Unngå bruk av kjemikalier som kan inneholde irritanter, for å fjerne midden
  • Skift sengetøy hver uke eller etter behov
  • Sørg for god utlufting. Romtemperaturen på soverommet bør ligge under 18 ºC
  • Unngå støvsamlere som kosedyr, åpne hyller og heldekkende tepper
  • Det er lurt å la sengen stå uoppredd i noen timer slik at fuktigheten luftes ut fra madrass og sengetøy
  • Hvis man kan holde luftfuktigheten under 40 % RF i tre måneders tid i vinterhalvåret, pleier midden å dø ut
  • Ikke bruk vifteovner e.l. som blåser opp støvet i luften.
  • Kosedyr bør av og til få en omgang i vaskemaskinen på 60 ºC 


Fakta om midd er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.

Kilder: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Midd

Mosbech H. Allergi for husstøvmider. Ugeskr Læger 1999; 161: 414-8.

Bakke P, Gulsvik A, Eide GE. Hayfever, eczema and urticaria i southwest Norway. Allergy 1990; 45: 515 - 22

Gøtzsche PC, Johansen HK. House dust mite control measures for asthma. Cochrane Database Syst Rev. 2008 Apr 16;(2): CD001187.