Hva er atopisk eksem?
Atopi kommer fra gresk og betyr en annerledes tilstand. Har du atopisk eksem har du en medfødt tilbøyelighet til å reagere allergisk, med blant annet økt produksjon av antistoffene IgE i kroppen. Hvis du har atopisk eksem, har du en endret og redusert hudbarriere, og kløe er det mest definerende symptomet.
Atopisk eksem er en kronisk folkesykdom som rammer ca. 20 prosent av barn i Norge og mellom 7-10 prosent av voksne. Det finnes trolig mørketall på dette området, og mye tyder på at langt i fra så mange som vi tidligere har trodd vokser det av seg.
Atopisk hud er noe du blir født med, og symptomene på atopisk eksem starter derfor ofte tidlig i livet. De fleste får diagnosen før fylte seks år, men symptomene kan også komme senere i livet.
Er det en sammenheng mellom atopisk eksem og matallergi?
Forskere snakker i dag om det man kaller "den atopiske marsjen". Dette er enda ikke en bekreftet teori, men mye tyder på at det kan være noe i det. Den atopiske marsjen handler om at den reduserte hudbarrieren hos mennesker med atopisk eksem fører til at allergener lettere trenger inn i kroppen gjennom huden, og at dette trigger immunforsvaret til å reagere allergisk på andre stoffer også. Har du først utviklet atopisk eksem, har du derfor større sannsynlighet for å få matallergi, astma og andre allergier senere i livet.
Forskere ser blant annet på en hypotese om at hvis atopikere kommer i kontakt med allergener fra mat via huden, før de inntar maten via munnen, kan det føre til at immunsystemet oppfatter allergenene som farlige, og man kan utvikle matallergi. Og nettopp fordi atopikere ofte får den svekkede hudbarrieren så tidlig i livet, er sjansen for at dette forløpet skjer ganske stor.
Matallergi sees hyppigst hos barn, men heldigvis er det mange som vokser det av seg. Omtrent en tredjedel av barn med moderat til kraftig atopisk eksem har også matallergi, samt ti prosent av voksne med atopisk eksem.
Det ser altså ikke ikke ut til at matallergi gir atopisk eksem, men atopisk eksem, eller den atopiske marsjen, ser ut til å kunne gi økt risiko for matallergi.
Kan mat trigge eksemet?
Det er mange faktorer som påvirker eksemet: stress, temperaturforandringer, forurensing, svette, ull og også matallergi og matintoleranser.
Spedbarn og små barn med moderat til alvorlig grad av eksem ser ut til å påvirkes mest av faktorer i kostholdet. Noen kan reagere med en forverring av eksemet alene, mens andre kan også få en umiddelbar allergisk reaksjon. Ved en umiddelbar reaksjon, har sannsynligvis barnet utviklet en matallergi, og det er da veldig viktig med en god utredning hos lege for å finne ut hvilken matvare barnet er allergisk mot.
Større barn, ungdom og voksne kan også oppleve forverring av eksemet ved inntak av enkelte typer matvarer, men dette skjer mye sjeldnere, og da oftere ved inhalering av allergener, og på matvarer som kryssreagerer med pollen.
Histaminfrigjørende matvarer: Noen matvarer defineres som histaminfrigjørende i kroppen. Det gjelder blant annet tomater, sitrusfrukter, alkohol og sterk mat. Du er ikke nødvendigvis allergisk mot disse matvarene, men noen kan oppleve at det trigger eksemet og forverrer kløen, spesielt i de periodene hvor huden er dårlig. Det betyr at du kan oppleve reaksjoner på disse matvarene i perioder, men ikke nødvendigvis hele tiden.
Tilsetningsstoffer: Det er ikke bare matvarer som blir satt i sammenheng med atopisk eksem, men også enkeltkomponenter i maten. Mange har sikkert hørt at tilsetningsstoffer (E-stoffer) kan være en forverrende faktor. Dette stemmer nødvendigvis ikke. Vi kan ikke utelukke at et eller annet tilsetningsstoff kan bidra til å gjøre eksemet verre, men de er uten betydning i de fleste tilfeller hvor dette er systematisk forsket på.
Sitrusfrukter: Sitrusfrukter kan virke forverrende, uten at det dreier seg om en allergi. I motsetning til hva mange tror er det faktisk oljene i skallet som ofte gir negativ effekt. Helsyntetisk sitronsyre i små mengder tåles av de fleste med atopisk eksem.
Rå frukt: En del barn får også tørr og sår hud rundt munnen etter å ha spist epler eller annen rå frukt. Det skyldes som regel at fruktsyren irriterer huden, og trenger ikke bety atopisk eksem eller at barnet ikke tåler frukten. Det kan gå helt fint når frukten skjæres opp og biten puttes i munnen.
Hvorfor er allergiutredning viktig?
Undersøkelser viser at mange tror maten har en større betydning for eksemet enn den egentlig har. Selv om man i noen tilfeller kan oppleve en symptombedring, ser man dessverre at dietter ofte har liten betydning for eksemet. Vi kan ikke kurere eksemet ved å fjerne de matvarene man er allergisk eller intolerant mot, og det er det viktig å huske på. Mange eksperimenterer med strenge dietter for at barna skal bli friske, noe som kan ha uheldig virkning. Barna kan bli både feil- og underernærte og utsatt for ekstra psykisk stress. Det er derfor veldig viktig at en eventuell eliminasjonsdiett gjøres i samråd med lege, etter en grundig allergiutredning.
En matallergiutredning kan si noe om sannsynligheten for at du er allergisk mot enkelte typer mat, men en diagnose krever at det også er spesifikke symptomer til stede som kan settes i sammenheng med inntak av matvaren. Dette er fordi mennesker med atopisk eksem har et forhøyet nivå av antistoffet IgE i blodet, som er stoffet man undersøker i en allergiutredning. Det kan faktisk påvises spesifikke antistoffer hos 70-80 prosent av alle pasienter med atopisk eksem, noe som fører til en del falske positive prøvesvar ved allergitesting. Dette skjer særlig ofte i testing av matvarer som hvete og andre melsorter, kumelk og soya. Et utslag på blodprøven er derfor ingen garanti for at en atopiker er allergisk, og at den spesifikke matvaren har innvirkning på eksemet. Legen må se prøvesvarene i sammenheng med symptomer og sykehistorie, før hen kan gi råd om å prøve en eliminasjonsdiett.
Er det mye som tyder på at matallergi er til stede, skal det tas alvorlig. Nettopp fordi matvarer i noen tilfeller kan utløse stressreaksjoner eller føre til sene eksemlignende reaksjoner. I de tilfellene hvor mat trigger eksemet, dreier det seg ofte om egg, fisk, nøtter, peanøtter, melk og hvetemel.
I tilfeller hvor matallergi er til stede, kan riktig diagnose og fjerning av den aktuelle matvaren fra kostholdet føre til forbedring av eksemet. Ved fjerning av store matvaregrupper fra kostholdet er det veldig viktig å sikre at du erstatter næringsstoffene.
Vær også oppmerksom på at de fleste barn vokser av seg matallergi. Det er derfor viktig at barnet følges opp nøye av lege, og at matvaren introduseres i kostholdet igjen hvis barnet utvikler en toleranse.
Kan den atopiske marsjen forebygges?
Forskere fra ulike deler av verden jobber nå med å se på om den atopiske marsjen kan forhindres. Det undersøkes blant annet om man kan styrke hudbarrieren hos spedbarn med atopisk eksem, og på den måten hindre andre allergener i å komme inn i kroppen på feil måte. Det undersøkes også om tidlig introduksjon av matvarer kan ha en forebyggende effekt. I dag vet vi at det ikke hjelper å utsette introduksjon av matvarer, slik man trodde før.
Fordi eliminasjon av matvarer ikke kan kurere eksemet, er det svært viktig at du opprettholder et godt smøreregime og følger rådene legen har gitt for behandling av eksemet, også i gode perioder.