Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Fukt, råte og helse

Dato publisert: Sist oppdatert:

Jan Vilhelm Bakke, spesiallege i arbeidsmedisin


 

Oppsummering


Fukt og råte i bygg innebærer uønsket mikrobiologisk aktivitet som kan utsette oss for uheldig eksponering for midd, insekter, mugg og bakterier. Allergi mot husstøvmidd og andre effekter av fukt og råte er stort sett menneskeskapte problemer i Norge som kan forebygges:

1. Årsaker til synlig vekst eller lukt av mikroorganismer (mugg, sopp, bakterier) på overflater inne skal identifiseres og utbedres.

2. Fukt/muggskader eller mye kondens på innervinduer vinterstid indikerer et miljø som kan medføre økt risiko for helseproblemer i form av allergi, overfølsomhet eller andre inneklimaplager.

3. Boliger skal ventileres slik at kondens på innerruter (mer enn noen centimeter lengst ned) ved normale vintertemperaturer ikke oppstår.

4. "Fuktige" bygg skal utbedres. Høyt innhold av ammoniakk i gulvkonstruksjonen indikerer fuktproblemer.

5. God sengehygiene minsker risiko for middvekst (vask over 60?C, lufting av sengetøy).

6. Unngå befuktning og for høy luftfuktighet.

Problemet har vært kjent i flere tusen år

 
Det har vært kjent i tusenvis av år at det er skadelig å bo under forhold med fuktighet og muggvekst.
Sanering av fuktskader i hus og på tekstiler er grundig beskrevet allerede i tredje Mosebok.
Den norske Sundhetsloven av 1860 og forebyggende medisin i Norge frem til 2. verdenskrig var også svært klar over problemer knyttet til opphold under fuktige usunne boforhold. På 70- og 80- tallet ble det registrert økende problemer med helse og velbefinnende knyttet til opphold i bygg i flere land vi kan sammenligne oss med.
Årsakene har vist seg å være sammensatte og kompliserte. Arbeidet med disse problemene har ført til betydelig tverrfaglig aktivitet som involverer teknologer, kjemikere, medisinere, biokjemikere, psykologer, samfunnsvitere og ikke minst mikrobiologer. De senere år har den vitenskapelige forståelsen for betydningen av fukt og mikrobiologi fått større gjennomslag.
Oversikter over problemområdet er gitt i (1, 2, 3, 4).

Betydningen av fukt, mugg og råte

 
Fukt, mugg, råte og andre mikrobiologiske prosesser er hyppig medvirkende årsaksfaktorer ved inneklimaproblemer. Sammen med eksponering for tobakksrøyk og radon fremtrer fukt som de viktigste årsaker til inneklimaproblemer med negativ effekt på helse og trivsel. SBS-symptomer (SBS=Sick-Buildin-Syndrome forekommer vanligvis i yrkes- og skolebygg. Hyppigheten samvarierer bl.a. med forekomst av luftfuktere og eksponering for gramnegative bakterier

Hyppigste SBS-symptomer er

tørre øyne
tett nese
tørr hals
unormal trøtthet
hodepine
De hyppigste forekommende SBS-symptomene.

Det er sammenheng mellom å bo i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og akutte og kroniske luftveisinfeksjoner, allergi, astma og en rekke andre sykdommer hos beboerne.

- Risiko for vanlige luftveislidelser er i flere undersøkelser betydelig økt i hus med fuktproblemer sammenlignet med kontrollgruppene. Dette kan ha sammenheng med at fukt og fuktskader i bygg påvirker forekomsten av mikroorganismer, midd og insekter. Noen byggematerialer kan dessuten avspalte sterkt irriterende kjemikalier dersom de utsettes for høyere fuktighet enn det de er beregnet for.

- Kunnskapene er foreløpig mangelfulle om årsakene til at fukt har så stor innvirkning på helse og velbefinnende. Av mikrobiologiske agens som har helsemessig betydning er allergi for husstøvmidd og andre middarter godt dokumentert. Også ulike insekter kan medføre eksponering for allergener. Visse mugg- og bakteriearter kan danne allergene sporer og en del arter kan i visse situasjoner danne potente giftstoffer og sterkt luktende og slimhinneirriterende nedbrytningsprodukter.

- Forekomsten av fuktskader i Norge er ikke undersøkt og det er uklart hvor utbredt fuktproblemer er, men i land vi kan sammenligne oss med er det rapportert om problemer av betydning i opp til halvparten av boligene. Det er lite trolig at problemene er fullt så utbredt i Norge, men de omfatter antagelig mer enn 10% av boligmassen.


 

Forekomst - Kilder

 

Årsaker til fukt i hus

Fuktproblemer i hus kan oppstå på flere måter. Ofte vil problemene skyldes ulike kombinasjoner av årsaksforhold:

- Lekkasjer fra dårlige tak (flate tak), vinduer eller inntrenging fra grunn på grunn av mangelfull drenering, feil i fundamentering (plate på mark, uventilerte kryprom), fuktighet bygget inn i huset på grunn av mangelfull uttørking og herding av konstruksjon og materialer før tildekking med tette overflater, lekkasjer i røranlegg.

- Høy fuktproduksjon i forhold til ventilasjon fra kilder som dusj, badstuen, våtrom, vaskemaskiner, uventilerte tørketromler og tørkeskap. Skadene oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres og skaper grunnlag for fuktskader. Dette kan ofte skyldes eller forsterkes av konstruksjonsfeil ved boligen. Oppsamling av støv og annen forurensing på kalde flater som for eksempel i kjølere og avfuktere kan også gi næringsgrunnlag og spredning av mugg og bakterier.

- Stillestående vann i befuktere eller spredere som ikke rengjøres kan medføre oppvekst og spredning ved aerosoldannelse.

Vekstbetingelser

 
Mikroorganismer kan normalt påvises i alle miljøer.

Forekomsten av myggsporer variere sterkt med årstiden.
For de fleste typer finner man det høyeste antall i uteluften på sommeren og høsten. Da er uteluften normalt hovedkilden til mygg i inneluften. Viktige kilder til spredning av bakterier aerosoler i inneluft vil være mennesker og dyr, men store mengder bakterier i luft kan også dannes ved oppvirvling av støv fra gulv og tepper.

Stillestående vann med organisk innhold gir grunnlag for vekst av ulike mikroorganismer.
Vekst på materialer i innemiljø avhenger av fysisk og kjemiske egenskaper i materialene, næringsinnhold, hva de er forurenset av og fremfor alt hvorvidt de tilfredsstiller de forskjellige arter mikroorganismers varierende krav til fuktighet.


Når overflatetemperaturer regelmessig faller under duggpunktet kan kondens gi gode vekstbetingelser.
Regelmessig relativ fuktighet (RF) over 70% kan underholde muggvekst. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater fremmer muggdannelse ved enda lavere fuktighet. Kondens inne i bygningsmaterialer som betong, murstein og gips, kan fungere som et reservoar for fuktighet og derved føre til muggvekst, selv under forhold hvor overflaten tørker ut.

Luftbåren smitte

 
Sykdomsfremkallende bakterier i aerosoler/dråper fra smittede individer kan spres i inneluften med ventilasjonsanlegget hvis man har resirkulasjon av luft. Antagelig har slik spredning sjelden betydning for friske, men kan virke inn der mange er samlet på små arealer med mye omluft slik at smittestoffer konsentreres opp. For personer med nedsatt immunforsvar kan det ha stor betydning. De kan infiseres av mugg og bakterier som ikke medfører problemer for friske individer. Et eksempel er Legionellainfeksjoner. Legionellabakterier kan vokse i store mengder i vannreservoarer. Innendørs overføring skjer fra vannanlegg for kjøling eller befuktning av luften via ventilasjonssystemet til inneluften eller fra varmtvannsforsyningen i sykehus, hoteller og andre offentlige bygninger eller boblebad og luftfuktere direkte. Legionella utgjør en del av den normale flora av vannbakterier i sjøer og elver. Forekomsten varierer og påvirkes hovedsakelig av temperaturen. Legionella isoleres oftest og i høyest konsentrasjoner fra varmt vann (30- 50 °C), men over 60 °C overlever de ikke.

På sykehus og andre institusjoner er det av særlig stor betydning å unngå spredning av luftbårne smittestoffer som tuberkulose og gule stafylokokker.

Husstøvmidd

 
Den naturlige næringskilden for husstøvmidd er hudrester, hovedsakelig fra mennesker, eller sopp som vokser på disse hudrestene.
Også andre næringskilder kan utnyttes.
Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives. For Dermatophagoides pteronyssinus er de optimale forhold 25 °C og en relativ fuktighet (RF) på 70-80%. Ved RF under 40% ved 20-22 °C i de kaldeste vintermånedene er forekomsten lav.
Svenske erfaringer viser at det oppnås dersom luftomsetninger er over 0,7 per time. Ved omsetning under 0,5 (forskriftenes krav) var det ofte problemer. Ventilasjonsnivået i boliger totalt og fremfor alt i soverommet er avgjørende for fuktnivået og grad av middforekomst.

Det høyeste antall av midd i boliger finnes i madrasser, i puter, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper.

Husstøvmidd har vanligvis ikke vekstmuligheter på skoler. Likevel finner man allergener også i støv på gulv og møbler i klasserom, men mest i tekstile gulvbelegg. Dette skyldes at allergener blir transportert med i klærne hjemmefra til skole og arbeid.
Tilsvarende gjelder også for hunde- og katteallergener.

Helseeffekter av fukt og fuktskader


Biologiske partikler i inneluften er blitt relatert til symptomer som snue med "høysnue"- symptomer (allergisk snue), astma, "luftfukterfeber" (som tilsvarer ODTS = organic dust toxic syndrome = "organisk støv gift syndrom") og allergisk alveolitt ved svært høye konsentrasjoner og atopisk allergisk dermatitt. Allergener fra husstøvmidd er trolig blant de viktigste årsakene til sykdomsutbrudd hos allergiske disponerte individer.
Muggallergi påvises relativt sjelden, men kan være betydelig viktigere enn antatt fordi det ikke foreligger standardekstrakter fra mer enn noen få muggarter i de vanlige testene for muggallergi (RAST og prikktest).


 

Muggsopp

 
En naturlig sammensatt mikroflora vil sjelden medføre helseproblemer. Fra ulike kilder som kan forekomme i innemiljø finnes i enkelte tilfeller mer spesielle arter, noen kan være sykdomsskapende og gi alvorlige infeksjoner hos personer med nedsatt allmenntilstand. Dette gjelder bl.a. arter som vokser i avføring fra fugler og flaggermus som kan forekomme som forurensning ved luftinntak til ventilasjonsanlegg.
Man vet at en del muggsopparter kan gi infeksjoner hos mennesker med nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller sykdomsbehandling. Sammenhengen mellom eksponering og sykdom er godt kjent fra yrkessituasjoner med ekstremt høy eksponeringen.
Muggsopps betydning for den generelle helsetilstand er ikke avklart.

Allergi mot mugg


Allergi mot mugg er blitt påvist i betydelig mindre omfang enn mot pelsdyr og husstøvmidd. Men det fins allergenekstrakter til testing for kun noen få arter så mørketallene kan være store.
Tester med spesifikke arter kan være nødvendig for å påvise allergien og relasjon til den aktuelle eksponering i de fleste tilfeller der mugg forurenser i et bygg med resulterende høye luftkonsentrasjoner av mugg i luft, er ikke relevante allergenpreparater for testing tilgjengelig. Videre utvikling av nye metoder kan være nødvendig for å få bedre oversikt over den reelle betydningen av mugg som allergener.

Ikke-allergiske mekanismer kan være av betydning for forekomsten av luftveissymptomer blant barn og voksne i "fuktige" hus med muggproblemer, idet visse stoffskifteprodukter og giftstoffer fra mugg kan ha luftveisirriterende egenskaper, sporene til forskjellige sopparter kan inneholde høye konsentrasjoner av giftstoffer (mykotoksiner) som i noen tilfeller kan tenkes å utløse helseeffekter og svekke immunforsvaret. Dette er bekreftet i dyreforsøk.
Det er mulig at også relativt lave konsentrasjoner av muggsporer fra innendørskilder kan utløse helseeffekter, men det er vanskelig å bevise eventuelle sammenhenger mellom lavgradig eksponering for mykotoksiner og helseproblemer.


Også flyktige organiske forbindelser (MVOC - Microbial Volatile Organic Compounds) som produseres av forskjellige sopparter kan muligens være av betydning i enkelte tilfeller. Denne type forbindelser kjennetegnes av og til ved "muggliknende" lukt, "kjellerlukt", "jordlukt". Det er stor variasjon i hvilke forbindelser som dannes selv fra nært beslektede arter. Enkelte funn indikerer at forekomsten av disse forbindelsene kan bidra til forskjellig helseeffekter og symptomer som hodepine, irritasjon av øyne, nese og hals samt slapphetsfølelse. Vi vet i dag ikke nok om disse faktorene til å si noe avgjørende om betydning for helse.


 

Bakterier


Forekomst av bakterier i luft kan medføre betennelsesreaksjoner i slimhinnene. Allergeners effekt på utvikling av betennelsesprosesser i luftveiene synes å forsterkes ved samtidig forekomst av bakterier, visse bestanddeler av celleveggene i bakterier eller influensa A virus.

Det er påvist signifikant sammenheng mellom forekomst av gramnegative bakterier i støv i innemiljø og forekomst både av almensymptomer i form av tretthet, tung i hodet, hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsvansker og av slimhinne- symptomer i øvre luftveier.

Sammen med muggsopp er bakterier i luftfuktere antatt å være medvirkende årsak til luftfukterfeber. Denne lidelsen har både allergiske og toksiske ("gift") symptomer som feber, skjelvinger, tetthet i brystet og pustevanskeligheter. Forskningsresultater indikerer at bakterielle endotoksiner fra inhalerte Gramnegative bakterier (giftstoffer som sitter i celleveggene på bakteriene) kan spille en rolle ved utviklingen av luftfukterfeber.
En rekke Gramnegative bakterier kan finnes i stort antall i stillestående vann og andre fuktige miljøer.
De kan tilpasse seg godt for vekst i luftfukteres vannreservoar som derved kan bli kraftig forurenset.

Eksperimentelt er det vist at en rekke funksjoner i lunge-makrofager (viktige celler for å beskytte mot lungeinfeksjoner) kan påvirkes av bakterienes endotoksiner. Selv om bakterielle endotoksiner antas å kunne forårsake tilfeller av slike lidelser, er antallet av luftbårne Gramnegative bakterier i boliger vanligvis lavt. Det er også holdepunkter for at hele bakterier, endotoksiner og andre cellevegg-komponenter kan forårsake frigivning av histamin som så kan utløse astma. Sannsynligvis er det sjeldent at man får så høye antall bakterier i luften at man må anta at slike effekter i luftveiene kan utløses.

Legionella er Gramnegative bakterier

 
- som kan påvirke luftveiene hos mennesker. Mer enn 40 forskjellige Legionella bakterier er beskrevet. Enkelte av disse kan ha til dels alvorlige helseeffekter. Helseefektene ved eksponering for Legionella varierer sterkt. Alvorligst er "Legionær- syken", en svært alvorlig lungeinfeksjon forårsaket av Legionella pneumophilia. Sykdommen Pontiac feber forårsakes av en rekke Legionella arter. Her er symptomene mildere og opptrer som feber uten symptomer på lungebetennelse. Den infeksiøse overføringen av Legionella skjer via små vanndråper inhalert som aerosoler fra omgivelsene.

Selv om utbrudd av disse sykdommene ikke er rapportert i Norge, er bakteriene påvist. Underrapportering er ikke usannsynlig fordi de kan forveksles med annen lungebetennelse og influensa og vanskeligheter med dyrkning. Vi må således anta at legionellainfeksjoner kan utgjøre en reell helserisiko.
Målinger av Legionella i inneluft eller vann anbefales ikke på rutinebasis. Effektiv drift og vedlikehold av varmtvannsannlegg og befuktningssystemer er viktig for å unngå disse sykdommene.

Husstøvmidd

 
Den helsemessige betydningen av husstøvmidd ligger i deres allergene egenskaper. De viktigste arter i denne sammenheng er
Dermatophagoides pteronyssinus, Dermatophagoides farinae, Dermatophagoides microceras og Euroglyphus maynei.
Imidlertid kan en rekke andre arter også leve i vanlig husstøv, spesielt i fuktige hus.

Flere av de viktigste allergenene kommer fra middavføring. Avføring fra midd er ca. 25 mm i diameter, men kan fragmenteres til mindre partikler som så kan virvles opp og inhaleres. Ved oppredning av sengen kan konsentrasjonen av allergen i luft øke med aen faktor på over 1.000. Det er en betydelig mindre andel av svevestøv sammenlignet med katt- og hundeallergener. Allergi overfor midd er relativt vanlig i den atopiske del av befolkningen. Den rapporterte hyppigheten blant astmatikere er 45 til 85%.

Middoverfølsomhet er en alvorlig risikofaktor for astma og opphold i miljø med fortsatt eksponering medfører raskere tap av lungefunksjon over tid sammenlignet med opphold i miljø uten eksponering.

Forekomsten av middallergener varierer med geografisk område og årstid. Det er dårlig korrelasjon mellom mengde middallergen og antall midd i husstøv. I tempererte klima, vil nivåene av middallergener i støv være høye inntil januar, selv om antallet levende midd avtar fra september.
Det er viktig å huske på at døde midd og middrester fremdeles har allergene egenskaper.
Som for middantallet, er det et vidt spenn i nivåene av middallergener. En rekke undersøkelser har vist at antallet av husstøvmidd gjennomgående er høyere. I "fuktige" hus. Det er rapportert økende forekomst av astmaplager knyttet til midd. Dette er antatt å ha sammenheng med økende fuktighet og dårligere ventilasjon på grunn av moderne boforhold og byggeteknikk.

Allergi mot insekter

 
Insekter, insektsrester og kakerlakker kan medføre luftveisallergi.

Insektsrester kan dessuten utgjøre næringssubstrat for allergene middarter. Det skal derfor ikke forekomme insekter eller insektsrester i klimainstallasjoner. Likevel finnes ikke sjelden insektsrester i store mengder i klimainstallasjon i bygg med inneklimaproblemer. Det er nødvendig å utbedre årsakene til slike forhold. Ansvarlig driftspersonell må få nødvendig opplæring om betydning av renhold og hygiene i klimainstallasjoner.

Avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer


I nye eller nyoppussede bygg er det den første tiden høyere forekomst av kjemiske komponenter i luft på grunn av uttørking, avdamping og herdeprosesser.

En vanlig feil er at byggematerialer som ikke er beregnet for det likevel blir utsatt for fukt. Det medfører ofte betydelig økt kjemisk avspaltning av ulike irriterende stoffer.

Det er identifisert en rekke slike stoffer som er satt i forbindelse med besvær og ubehagsreaksjoner (bl.a. formaldehyd, 2,2-4trimetylpentandiol-1,3-diisobutyrat (TXIB), dodekylbensener, 4-phenylsykloheksen, styren, 2-etylheksanol (fra gulvmatter) og 2-aminoacetophenon fra fuktskadet selvavrettende avrettingsmasse ("flytsparkel").

Målinger

 
Fuktighet, temperatur og overflatetemperatur er greit å måle. Mikrobiologiske analyser som rutine i inneklimasaker er lite hensiktsmessige.
Antallet av luftbårne mikroorganismer kan bestemmes, men reproduserbarheten er dårlig med store variasjoner i konsentrasjon av sporer over tid og i samme rom, usikkerhet ved valg av dyrkningsmedier og manglende kunnskaper om hvilke arter som har betydning.
I tillegg vil det ikke bare være antallet sporer og celler som lar seg dyrke, men den totale mengden allergene eller toksiske komponenter av biologisk opprinnelse som er viktig. Foreløpig er verken generelle metoder for å innhente prøver eller laboratorieprosedyrer for analyser standardiserte. Måleresultatene gir kun informasjon om tilstedeværelsen av biologiske partikler i innemiljøet og vil bare sjelden være nyttig for en helserisikovurdering.

Ved befaring i problemhus skal man imidlertid være klar over den potensielle betydning biologiske partikler kan ha, slik at det registreres om forholdene ligger til rette for slik forurensning.
Det er viktig å vurdere om det er høy fuktighet generelt eller lokalt og om det er mygglukt eller synlige soppkolonier.

Ventilasjonsanlegg, luftfuktere og vannanlegg må sjekkes for mulig oppvekst av mikroorganismer. Et unntak er middmålinger som kan være aktuelle som bakgrunn for og for kontroll av tiltak i den hensikt å redusere middforekomst i boliger til personer som er påvist å være allergiske overfor middallergener. De viktigste allergener fra husstøvmidd er godt renset og karakterisert. Det er immunologisk kryssreaksjon mellom de vanligste forekommende middartene, slik at det på individnivå som regel er tilstrekkelig å kunne diagnostisere allergi mot en av dem.

Til middanalyser er støvprøver mest aktuelle. Prøvene kan analyseres med middtellinger, immunkjemiske målinger eller guaninbestemmelse.

Anbefalte normer

 
I "Normer for inneluftkvalitet" anbefaler Statens Institutt for Folkehelse følgende:

Fukt: Fukt og råteskader skal ikke forekomme.
Muggsopp: Synlig mugg og mugglukt bør ikke forekomme. Ingen patogene mikroorganismer bør forekomme.
Bakterier: Patogene mikroorganismer bør ikke forkomme. Nivåene av bakterier bør holdes så lavt som mulig.
Husstøvmidd: Nivået hvor man risikerer å indusere allergisk sensibilisering er 2mg allergen/g støv. Nivået hvor man risikerer å øke forekomsten av symptomer kan ikke spesifiseres. Ved nivåer over 10 m/g støv risikerer man å utløse alvorlige eller akutte anfall hos individer allergiske overfor midd.

Konsekvenser og praktiske råd ved fukt og råte

 
Fuktproblemer forebygges ved å unngå konstruksjoner som medfører fare for lekkasjer og inntrenging av fuktighet, ved å sikre tilstrekkelig ventilasjon i forhold til produsert fuktighet og ved å unngå kuldebroer eller andre svakheter i bygningkonstruksjonen der det kan oppstå kondens.

Det er viktig å unngå unødvendige fuktkilder og kvalitetssikre byggeprosessen slik at ikke materialer skades eller at fukt bygges inn i konstruksjonen.

Uttørrede fuktskader kan medføre helseproblemer og må som hovedregel fjernes fullt ut, men det bør gjøres en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Helsemessig relevante utbedringstiltak kan være betydelig mer omfattende enn det som har vært krevet ut fra en bygningsteknisk vurdering av skadene.

Fuktskader i bygg kan medføre alvorlige helseproblemer for brukerne. Ved helse- problemer knyttet til opphold i slike bygg kan stengning være aktuelt.

Ved utbedrings-arbeid må arbeidstakere og omgivelser vernes mot eksponering for biologisk støv.Redusert fuktighet og temperatur, tilstrekkelig ventilasjon, regelmessig vask og lufting a sengetøy er viktig for å redusere forekomsten av husstøvmidd.

Reduksjonen av allergener må være betydelig før man oppnår effekt med mindre allergiplager. Vask med temperatur på minst 60 °C.

Ved middforekomst er regelmessig kjemisk rensing, støvsuging av madrasser og kuldebehandling av madrass, dyner og puter effektivt. Bruk av semipermeable trekk på puter, dyner og madrasser er nødvendig også etter at all midden er drept fordi allergenene er biologisk virksomme i ytterlige svært lang tid.

De viktigste forbyggende tiltak vil være å ha tilstrekkelig ventilasjon til å holde den relative fuktigheten lavere enn 40% vinterstid. Midden er følsom for kulde og -18 °C i to døgn utrydder midden. Forbedret renhold har begrenset effekt.

Luftrensere, selv de med svært høy effektivitet, har ingen symptomlignende effekt for middallergikere da allergenene ikke er luftbårne.

Høy luftfuktighet inne om vinteren utgjør en helt klar helserisiko. Boligen skal ventileres slik at kondens på inneruter (mer enn noen centimeter lengst nede) ved normale vintertemperaturer ikke oppstår.

Teppegulv fungerer som reservoar for organisk materiale med allergener og bakterier og bakterierester. De bør ikke forekomme hjemme, særlig ikke i skoler og barnehager eller andre offentlige miljø.

Utbedring og sanering av fukt- og råteskader

 
Sanering av fukt tar sikte på å

1. Identifisere og utbedre eller fjerne de grunnleggende årsakene til problemene

2. Fjerne og skifte ut fuktskadde bygningselementer i den utstrekning det er mulig

3. Skille oppholdssonen fra fuktig grunn ved kontrollert lufting og etablering av undertrykk i problemområdene i forhold til oppholdssonen.

En Internasjonal ekspertgruppe har lagt fram retningslinjer for utbedring av fuktskader i hus (5). Tilstedeværelse av synlig muggvekst i bygninger og klimainstallasjoner eller ubehagelig mugglukt skal ikke forekomme. Årsaksforholdene skal kartlegges og utbedres enten det er vannlekkasjer eller for stor tilgang til fuktighet i forhold til ventilasjonen. I første omgang må skadene fjernes slik at sporer og andre mikrobiologiske produkter under saneringsprosessen ikke spres til rene områder. De som utfører arbeidet må bruke personlig verneutstyr.


 

Retningslinjer for rensing av mugg fra overflater i bygninger:

Omfang synlig forurensning i bebodd areale:

Omfang synlig forurensning i bebodd areal. Sanering    Omfang synlig forurensning i bebodd areale. Saneringstiltak  
<0,1 m2   Fjern forurenset materiale med minimum spredning av sporer. Brukes desinfeksjonsmidler lokalt.   
0,2-3,0 m2   Lokal inneslutting er nødvendig. Bruk Hepa støvsuger til å fange opp støv og sporer.  
>3,0 m2   Det forurensede området avgrenses fullstendig med etablering av undertrykk. Bruk personell som er spesialutdannet og øvet til å håntere helseskadelig materiale.  


Porøse materialer som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, tekstiler og polstrede møbler som har blitt fuktige og utsatt for mugg kan neppe bli effektivt rengjort og må vanligvis skiftes ut. Selv om organismene drepes vil det fortsatt kunne være igjen allergener og potensielt skadelige forbindelser i produktene.

Glatte overflater eller ikke-porøse materialer forurenset av mikroorganismer kan saneres med en kombinasjon av støvsuger med HEPA-filter, våtvask og desinfeksjon (for eksempel 10% klor). Slik kan forurenset treverk renses, rehabiliteres og fortsatt brukes så lenge nedbrytingsprosessen ikke har trengt seg inn i selve veden.

Mekanisk rengjøring eller såperengjøring sammen med bruk av bakteriedrepende kjemikalier er oftest nødvendig for å fjerne biologisk materiale fra ikke-porøse overflater i klimainstallasjoner som dreneringspanner, kjøleribber, eventuelle befuktningssumper og avfuktningsplater. Høyttrykks-dampbehandling ("steaming") av mekanisk utstyr kan brukes til å fjerne biofilm dersom ikke behandlingen skader metalloverflatene.

Dersom bruk av bakteriedrepende kjemikalier har vært nødvendig, må disse fjernes fra installasjonene før oppstarting. Dersom det identifiseres spesielt toksigene (giftproduserende) muggarter på de forurensede overflatene (for eksempel Stachybotrys astre, Aspergillus versicolor eller Fusarium moniliforme) er det særlig sterkt behov for å bruke særlig trent personell og avansert teknologi ved sanering. Dette er også nødvendig dersom innvendige overflater er forurenset av møkk fra fugler eller flaggermus med sannsynlig innhold av Cryptococcus og Histoplasma .

God kontroll er særlig nødvendig når spesielt utsatte grupper kan bli eksponert (for eksempel personer med immunsvikt, astma eller andre luftveislidelser).

Synlig mugg på innvendige overflater i klimainstallasjoner er potensielt mer alvorlig enn i bebodde rom fordi forurensningen ikke er synlig og sporer kan transporteres rett inn i beboernes pustesone. Slike forurensninger må fjernes under full inneslutning (fysisk avgrensning av området og etablering av undertrykk som ved asbestsanering). Dersom desinfeksjonsmidler anvendes er likevel fysisk fjerning av skadet materiale nødvendig fordi potensielt skadelige eller allergiske reaksjoner også kan utløses av dødt mikrobiologisk agens.

Mål for saneringen er å rengjøre bygningen til et nivå som svarer til at det kun finnes mugg og bakterier svarende til normalt bakgrunnsnivå på overflater i bygget. Fuktighet og fuktkilder fjernes fra infrastrukturen slik at det ikke kommer ny oppvekst.


 

Praktiske råd

 

Tomt:


Allerede i valg av tomt kan problemer skapes dersom det velges arealer med fuktig grunn. Beste tomteareal ligger høyt og tørt. Det må sørges for forsvarlig drenering og god utvendig tetning mot inntrenging av vann. Overflatevann ledes vekk fra bygningen, det gjelder også nedløp fra takrenner og lignende.
Husets konstruksjon må sikre best mulig mot inntrenging av fuktighet. Risiko: flate tak, takvinduer, kompliserte takkonstruksjoner, skjulte røranlegg.

Fuktskader i betonggulv:

Det har forekommet omfattende problemer med fuktskader i betonggulv, særlig i konstruksjoner på mark (plate på mark) på grunn av fukt fra grunn.

Årsakene har vært:

Manglende uttørking av byggfukt
Svikt i kapillærbrytende/drenerende skikt
Feillegging eller svikt av dampsperre
Gal temperaturbalanse over konstruksjonen
Erfaringer etter omfattende saneringsarbeider i Sverige har vist at problemene kan løses ved å legge knastet polyetylengulv som etablerer luftspalte mot gulv og eventuelt vegger som kan settes under undertrykk med lufttilførsel fra rommet gjennom listverk eller på annen måte. Dette saneringsprinsippet har vist gode resultater. I samarbeid mellom selskapene Isola og Strå er det utviklet en total systemløsning for sanering og renovering av betonggulv/problemgulv i boliger og yrkesbygg der det legges en lavemiterede avrettingsmasse som bærende skikt over knastet polyetylengulv.
Nærmere opplysninger kan fås hos byggvareleverandører eller fra Isola as, 3946 Porsgrunn (tlf: 35 57 57 00).

Vi vil likevel ikke anbefale at man flytter inn i kjellerlokaler som opprinnelig ikke er planlagt som beboelsesrom.


 

Måling av inneklima


Når kan man ha nytte av en måling av inneklima
Ingen målinger i verden kan erstatte menneskenes subjektive opplevelse av inneklima. Ut fra erfaringer er det første og viktigste man skal gjøre å lytte til brukeren og ta rede på bygningens historie.
Deretter skaper man seg en slags hypotese som man bekrefter eller underbygger ved hjelp av målinger av VOC og MVOC for å få en pekepinne på hvor man skal lete. I store bygninger med mange mennesker er spørreundersøkelser et viktig hjelpemiddel.

Hva kan måles i dag

 
Inneklimamåling er et ungt forskningsområde der store fremskritt fortsatt gjøres hvert år. Nedenfor er det listet opp noen eks. på hva som kan måles.

Organiske gasser i inneluften (VOC). Kjemiske stoffer fra forskjellige kilder legges i absorbentrør og analyseres med gaskromatograf (GC-MS).
Lukter og andre stoffer fra bakterier og mugg (MVOC) i bygningen som påvirker inneklimaet. Stoffene legges i absorbentrør og analyseres på 100 PPM. Den gir også en pekepinn på hvor (på hvilket material) det vokser.
Allergener er stoffer som fremkaller allergiske reaksjoner hos allergikere. Dette kan være viktig å måle på arbeidsplasser og i offentlige miljøer
Kjemiske i utskilte biter fra bygningsmaterial. Byggeindustrien har i de seneste tiår vært en tumleplass for nye materialer. Visse av materialene eller kombinasjoner av dem gir fra seg avgasser som virker negativt på helsen. Noen er også impregnerte med bekjmpnings-midler av forskjellig slag som nå er forbudte på grunn av deres giftige effekter.
Partikler i luften av ulik slag. Bakterier, asbest, støv, fibre og mugg er bare noen av de partikler som er å finne i den luften vi puster inn. Mugg og bakterieangrep på byggemateriell. Analysen kan fortelle om angrepets omfatning, alder i en viss grad og toksisitenten hos de forekommende artene.
Materialanalyse av betong og lignende. Når avgasser har forekommet i et hus under lang tid, hender det at lukten/stoffene setter seg i materialet. Deretter gasses dette av lenge etterpå. Lukten og besværet blir altså tilbake tross i utbedringer. Gjennom å ta ut en borrkjerne kan vi se hvor dypt stoffet har trengt inn, og hvilken utbedring man kan sette i gang for å få slutt på problemet.
Kilde: Pegasus Lab AB, Sverige

 

--------------------------------------------------------------------------------

Spesialkompetanse innen fuktskade og biologiske skader på bygg:
Mycoteam as
Forskningsveien 3b
Postboks 113 Blindern
0314 Oslo
Tlf: 22 96 55 00, Faks: 22 46 55 52

SINTEF Unimed
v/Catrine Ahlen og Elisabeth Nesbakken Haugen
7034 Trondheim
besøksadresse:
Olav Kyrres gt. 3
Tlf: 73 59 30 00

BARAB,
Sjökvarnsbacken 20
S-131 31 Nacka
Sverige
Tlf 0046 87 14 92 10, Faks 0046 86 44 50 97

Pegasus Lab AB
Postboks 97
S-751 03 Uppsala
Sverige
Tlf: 0046 1810 4000
Faks: 0046 1810 4500

Tekonolgisk Institutt
Postboks 2608 St.Hanshaugen
0131 Oslo.
Tlf: 22 86 50 00
Faks:22 36 18 29


--------------------------------------------------------------------------------

Litteratur
1. Miller JD. Fungi as contaminants in indoor air. Atmospheric Environnment 1992; 26A:2163-172.

2. Gravesen S, Frisvad JC, Samson RA, Mircrofungi. Munksgaard, København 1994.

3. Sundell J, Kjellman M. Luften vi andas inomhus. Inomhusmiljöns betydelse för allergi och annan överkänslighet. Vetenskaplig kunskapssammanställning. Folkhälsoinstitutet, Stockholm 1994.

4. Samson RE, Flannigan B, Flanningan ME, Verhoeff AP, Adan OCG, Hoekstre ES Eds, Health implications of fungi in indoor environments. Air Quality monographs Vol 2. Elsevier Sciense B.V.Amsterdam 1994.

5. Control of moisture problems affecting biological indoor air puality. ISIAQ-guideline. TFI-1996, International Society of Indoor Air Quality and Clomate, 1996. Den kan bestilles fra : International Society of Indoor Air Quality and Climate, 2344 Haddington Cres., Box 22038, Sub 32, Ottawa, Canada K1V0W2, Tlf: 001 613 731 2559, Faks: 001 613 733 9394.