Hva er kols?
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig ”trange” slik at det er tungt å puste. Dette fører til økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil det være tungt å puste også i hvile.
Hvem får kols?
Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsaken til kols og forklarer i Norge to av tre tilfeller. 6-8 % av de som har sykdommen har aldri røkt og minst 15 % av tilfellene ville ikke ha forekommet om det ikke var for påvirkning(eksponering)i arbeidslivet. Arvelig forhold spiller også en rolle.
På verdensbasis anslås det at ca 95 % av personer med kols er røykere og ofte har de røykt daglig i mer enn 20 år.
Nyere forskning viser likevel at man kan ha tre ganger så stor sjanse for å få kols som voksen dersom man har hatt astma som barn, enn om man hadde røyket daglig og ikke hatt astma.
Diagnostisering av kols
Kols utvikles gradvis, og det kan ta 30 – 40 år før de første symptomene melder seg. Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan enkelt påvises ved å måle lungefunksjonen(spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de man har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols
Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og må ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. I noen tilfeller har personen både kols og astma.
Forekomst av kols
Det antas at over 370 000 nordmenn over 18 år har utviklet kols, og at det er ca. 20 00 nye tilfeller hvert år. Bare halvparten av disse er diagnostisert. Andelen syke øker kraftig med alderen. Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens 4. ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.
Hva skjer i luftveiene ved kols
- Økt mengde slim i bronkiene
- Betennelsesforandringer (inflammasjon) i slimhinnen.
- Spasme (sammentrekning) i muskulaturen rundt bronkiene.
- Ødelagt støttevev for små og store luftveier. Ved kols vil man se at støttevevet rundt bronkiene blir skadet og etter hvert ødelagt. Dette innebærer at luftrørsgrenene har en tendens til å falle sammen når man puster ut.
Behandling av kols
Kols er en sykdom som gir ulike symptomer og derfor skal den medikamentelle behandlingen tilpasses individuelt.
På samme måte som ved astma benyttes kortids- og langtidssvirkende anfallsmedisin til inhalasjon eller i tablettform (beta-2-agonister) samt medikamenter som utvider bronkiene slik som antikolinergika(kort- eller langtidsvirkende til inhalasjon) og teofyllin i tablettform.
Betennelsesdempende behandling(kortison)til inhalasjon som langtidsvedlikeholdsbehandling eller i tablettform som kortvarige kurer ved akutte forverringer.
Også ved kols benyttes kombinasjonspreparater (anfallsmedisin i kombinasjon med betennelsesdempende medisin).
Rehabilitering - kols
Hovedmålet med rehabilitering er best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet, bedre livskvalitet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Røykeslutt, økt fysisk aktivitet, bedre kosthold, psykososial mestring samt riktig medisinering er de viktigste tiltakene ved lungerehabilitering. Slike tilbud skal ivaretas både av kommune- og spesialisthelsetjenesten og forutsetter et tverrfaglig samarbeid mellom ulike faggrupper.
Forebygging av kols
Kols er en kronisk sykdom, og når skadene først er oppstått, er disse irreversible eller varige. De kan ikke gå tilbake, verken spontant eller ved medikamentbruk.
Det viktigste forebyggende tiltak er røykestopp. Reduksjon i utslipp fra industrien og aktivt miljøarbeid er andre viktige faktorer samt forebyggende arbeid, da særlig rettet mot elever i ungdoms- og i videregående skoler.
Kols ”den nye kvinnesykdommen"
Kvinner rammes i økende grad. Årsaken er at kvinner i løpet av de siste 10-20 årene har tatt etter menns røykevaner, og de siste 30 årene røyker like mange kvinner som menn, ca. 30 %. I løpet av denne tiden har andelen dødsfall forårsaket av kols økt med nesten 90 % blant kvinner.
Nyere data viser at kvinner har lavere toleranse for tobakk enn menn og utvikler tobakksrelaterte lungesykdommer i yngre alder selv om de kan ha røykt mindre. Årsaken til dette er ikke klarlagt men det kan være et samspill mellom kvinnelige hormoner og tobakkens skadelige stoffer.
Forskjellen mellom astma og kols
Ved astma vil symptomene oppstå anfallsvis, ofte med svingninger i lungefunksjonen på døgnbasis. Ved kols utvikles symptomene gradvis, med mindre variasjon enn ved astma. Ved astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene. Ved kols reduseres lungefunksjonen gradvis over år.
Kols som yrkessykdom
Mennesker som har yrker hvor de eksponeres for ulike blandlinger av støv, røyk, gass og damp kan utvikle kols. Det gjelder f.eks. landbruket, bygg- og anleggsbransjen, tekstilindustrien, smelteverkindustrien, næringsmiddelindustrien og blant møbelsnekkere og sprøytemalere.
Ved mistanke om kols grunnet arbeidseksponering, kontaktes bedrifthelsetjenesten eller fastlege.
Ved å endre arbeidsprosesser eller bedre ventilasjonen på arbeidsplassen, kan det være forsvarlig å fortsette i jobben. Omplassering kan også være en løsning.
Dersom kols oppstår hos en person som aldri har røkt eller som har røkt lite er årsaken ofte relatert til arbeidet. Hos personer som har røkt er det vanskelig å skille mellom effekten fra røykingen og fra arbeidseksponeringen, men dersom røykingen blir ansett som mindre viktig, vil hele sykdommen kunne bli godkjent som yrkessykdom.
Hvis arbeidseksponeringen spiller en vesentlig rolle for sykdommen kan den i sin helhet bli godkjent som yrkessykdom. I så fall skal sykdommen ikke føre til økonomisk tap for den som er rammet. Det gjelder også om en fortsetter i arbeidslivet men i en dårligere lønnet stilling. Da skal arbeidsgivers forsikringsselskap dekke gapet mellom det en faktisk tjener og det en ville ha tjent om en ikke var blitt syk.
Hva gjøres ved mistanke om yrkessykdom?
1. Kontakte lokalt NAV-kontor for å få sykdommen vurdert som yrkessykdom
2. Kontakte arbeidsgivers nåværende forsikringsselskap, hvor yrkesforsikring er tegnet og be om det samme.
Behandlingsinstitusjoner for kols
Det finnes flere institusjoner for utredning, behandling og rehabilitering av kols, så som Selli, Granheim, Glittreklinikken, Røros, Valnesfjord og Skibotn. Flere av disse kan tilby et 4 ukers rehabiliteringsopphold med et tverrfaglig sammensatt personale.
Fakttaark om kols er utarbeidet i samarbeid med overlege Håkon Lasse Leira ved arbeidsmedisinsk avd. St Olavs Hospital.