logo for printversjon

Fakta om inneklima

Dato publisert: 16.06.2011 Sist oppdatert: 10.03.2014nb

Nyttig å vite om inneklima - NAAFs faktaark

Det er godt dokumentert at dårlig inneklima kan forverre plagene hos personer med astma, allergi eller annen overfølsomhet. Forekomsten av disse sykdommene øker og forskningsresultater viser at årsakene til økningen i stadig sterkere grad kan knyttes til miljøfaktorer, utendørs og innendørs.

Også mennesker uten kjente allergier eller overfølsomhet kan bli mer eller mindre syke av å oppholde seg i et dårlig inneklima. Dette betyr at vi i årene som kommer må ha økt fokus på å sikre godt inneklima i norske bygg for å forebygge sykdom og for at de som allerede er syke ikke skal få økte helseplager.

Inneklima er viktig for vår helse, trivsel og produktivitet. Et dårlig inneklima kan bidra til sykdom og plager hos mange mennesker, men personer med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er spesielt sårbare og kan få betydelige økte helseplager i bygg med dårlig inneklima.

Men også friske personer kan få betydelige helseplager ved å oppholde seg over tid i bygg med dårlig inneklima. Vanligst er plager som gjentagende luftveisinfeksjoner, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og såre slimhinner i øyne nese og hals, nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne.

I alle bygg må en derfor ha fokus på å legge til rette for et godt inneklima. Dette er nødvendig for å gjøre byggene tilgjengelige for barn og voksne med astma, allergi, eksem eller annen overfølsomhet og for å forebygge at flere utvikler disse sykdommene. I tillegg er det et viktig poeng at et godt inneklima er helsemessig godt for alle!

For våre grupper er de viktigste faktorene som påvirker inneluften:

  •  Passiv røyking
  •  Fukt og muggsopp
  •  Støv/Partikler/Renhold
  •  Luftskifte/ventilasjon
  •  Temperatur
  •  Avgassinger fra materialer


Passiv røyking

Tobakksrøyk består av en kompleks blanding med flere tusen forskjellige kjemiske forbindelser, er svært helseskadelig. Eksponering for tobaksrøyk settes direkte i sammenheng med utvikling av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) både hos den som røyker, og hos de som utsettes for passiv røyking.

Røyking må ikke foregå innendørs

Fukt og muggsopp

Det er godt dokumentert at opphold i boliger med fukt- og muggsoppskader gir økt risiko for helseplager. Mange vitenskapelige studier viser at fukt- og muggsoppskader i innemiljøet gir økt risiko for:

  • Flere og verre luftveisinfeksjoner
  • Forverring av eksisterende astma
  • Hoste, piping i brystet

Flere studier har også funnet en sammenheng mellom fukt- og muggsoppskader i innemiljøet og følgende helseplager:

  • Hodepine
  • Unormalt tretthet
  • Nedsatt arbeidsevne

Alvorlighetsgraden kan variere fra lette symptomer til at man føler seg helt utslått. Det er også studier som viser at det å oppholde seg i en fukt- og muggsoppskadet bolig over tid gir økt risiko for å utvikle astma.

Vi har i dag en rekke observasjoner og hypoteser om sannsynlige virkningsmekanismer bak de helseproblemene som er knyttet til fukt i innemiljø, og vi vet at fukt blant annet kan medføre eksponering for:

  • Allergener: husstøvmidd, sporer fra muggsopp og bakterier, insektrester
  • Soppsporer
  • MVOC : irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial volatile organic compounds)
  • Mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg – av visse arter og under visse forhold.
  • Endotoksiner, glukaner og andre skadelige stoffer fra bakterier og sopp
  • Annen avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer

Akkurat hvordan disse virker på kroppen og hvor mye som skal til av de ulike stoffene for å gi helseeffekter, vet vi lite om. Det finnes derfor ingen grenseverdier for disse stoffene.Men siden risikoen for helseplager ved opphold i fukt/muggsoppskadede boliger er betydelig, har Folkehelseinstituttet en entydig anbefaling:  

Anbefalt norm for fukt: Fukt og råteskader skal ikke forekomme 

Anbefalt norm for muggsopp: Synlig mugg og mugglukt bør ikke forekomme

Fuktskader i bygg kan oppstå på grunn av lekkasjer gjennom konstruksjonene (tak/vegger/grunn) eller ved lekkasjer fra rørinstallasjoner. Men den mest vanlige årsaken er som følge av kondensering på kalde flater som vinduer, yttervegger og lignende. Dette skjer hvis fuktproduksjonen inne bygget er for høyt i forhold til ventilasjonen. NAAF har i samarbeid med Anticimex laget flere faktaark som belyser dette tema: Luftfuktighet i boliger, Ventilasjon i boliger, Mugg og innemiljø, Muggmålinger i bygninger, Muggsoppsanering, Fukt i krypkjellere. Se faktainformasjon i under venstre menyvalg.

Tips og råd

  • Sørg for god ventilasjon i bygget og hold relativ luftfuktigheten lav innendørs (20-40 %RH)
  • Fukt- og muggsoppskader skal utbedres så raskt som mulig
  • Ved mistanke om fukt/muggsopp skade anbefales det å foreta en inneklimasjekk for å få sjekket om man har en fuktskade, hvor stort omfanget er og hva som bør gjøres for å få utbedret skaden. Les mer om Innemiljøsjekken her

Støv/Partikler/Renhold

Støvpartikler i inneklima vil kunne irritere og gi betennelser i slimhinnen i nese, hals og luftveier. Noen vil få tørrhetsfølelse i fra slimhinnen, mens andre får økt slimproduksjon, tett, irritert nese og hoste. Personer med astma, allergi eller andre overfølsomhetssykdommer vil være spesielt følsomme for svevestøv i innemiljøet. Støvet vil også kunne inneholde kjemikalier fra bygget eller allergener fra dyr og planter (pollen). Dette kan føre til økt betennelsesreaksjon eller allergiske anfall som høysnue eller astmaanfall.

Et godt og riktig renhold av bygget er nødvendig for at inneklima skal være godt for personer med astma- og allergisykdommer eller andre overfølsomhetssykdommer.

For å bidra til et godt renhold inne er det viktig å ha fokus på å:

  • Hindre at skitt/smuss og støv dras inn i bygget (f.eks. avskrapingsrist/matte ved inngangen)
  • Innrede slik at renholdet blir enklest mulig (f.eks takhøye skap, glatte gulv)
  • Unngå støvsamlere (f. eks. tepper, lodne puter, åpne bokhyller)
  • Bruke moderne rengjøringsmetoder (mikrofiberkluter/mopper og vann- og minst mulig rengjøringskjemikalier)

Luftskifte/ventilasjon

Hensikten med ventilasjon er å fjerne forurensninger i luften som f.eks støvpartikler, avgassinger og fuktighet og tilføre frisk og ren luft. Dette er svært viktig for vår helse. Boliger/bygg med dårlig ventilasjon kan gi helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, øket irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner. I tillegg påvirker ventilasjon/luftskifte vår yteevne og produktivitet.

Spesielt sårbare er personer med astma- og allergisykdommer, men også personer som ikke har disse plagene vil kunne få helseplager ved for lav ventilasjon. 

Temperatur

Høy innetemperatur gjør oss mer følsom for forurensninger i luften (svevestøv og avgassinger). Dette skyldes at høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene. Mennesker som bruker linser på øynene vil være spesielt sårbare for høye temperaturer inne i boligen. Høy innetemperatur vil i tillegg medføre økt avgassing fra materialer (maling, møbler, tekstiler og lignende).

For høye temperaturer kan også gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, trøtthet og hodepine.

 

Tjue er bra for hue

 

Tips og råd

  • Anbefalt inne temperatur: 20–22 ºC i fyringssesongen
  • Tilpass påkledningen til aktivitetsnivå og temperatur
  • Velg gode oppvarmingsløsninger (f .eks. vannbåren gulvvarme, elektriske varmekabler, lukkede panelovner)

Avgassing fra materialer

Et utall kjemiske stoffer brukes til fremstilling av materialer og varer vi omgir oss med. Dette gjelder alt fra bygningsmaterialer, møbler og tekstiler til barneleker og rengjøringsmidler. Mange av disse kjemiske stoffene kan gå over i gassform og bidra til å forurense inneluften.

Kjemikalier i inneluften vil kunne påvirke slimhinnene  og gi helseplager. Samtidig kommer stadig nye kjemikalier/materialer på markedet der helseeffekter er lite dokumentert/kjent. Mange kjemiske stoffer i inneluften vil også kunne reagere med oksygen i lufta og danne mer irriterende stoffer.

Så langt det er mulig bør man derfor velge miljø- og helsevennlige produkter. Vær bevisst på hva du tar inn i huset. Be om dokumentasjon på helse og miljøskadelige stoffer.

Tips og råd

  • Velg møbler, tekstiler o.l som har lav avgassing. Be om dokumentasjon på helse- og miljøskadelige stoffer og avgassing.
  • Velg materialer/produkter som anbefales av NAAF der dette finnes. Velg eventuelt Svanemerkede produkter eller produkter som er godkjent/anbefalt av Dansk Indeklimamærket.
  • Lukt på produktet. Vær skeptisk hvis det lukter mye eller rart. Produkter som lukter vondt eller sterkt kan gjerne vitne om høye avgassingsnivåer eller etterbehandlingsmidler. Kan produktet vaskes før bruk så gjør gjerne det.
  • Unngå sprayprodukter da disse gir forstøvede skyer under bruk som kan føre til innånding av uønskede kjemikalier.

 


Kilde: Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskapsbase, Revisjon 2008