Matvareallergi og Matintoleranse - informasjonsbrosjyre

 

Informasjonsbrosjyren kan lastes ned her

Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. Manuset er gjennomlest av Ragnhild Halvorsen, overlege ved Rikshospitalet HF, BKL Voksentoppen.

Mat er et tema som opptar mange – naturlig nok. Mat er ikke bare nødvendig næring, men er også et uttrykk for kultur og måltidet kan kommunisere sosiale bånd og en bestemt tilhørighet. Maten er ofte utsatt for mistenksomhet, men av og til berettiget mistro.

Vi spiser mange ganger om dagen, og kosten består av en sammensetning av stoffer. Det kan derfor være nærliggende å skylde på maten hvis man ikke føler seg vel. Er det populært å ha matvareallergi? På folkemunne kalles reaksjoner på mat for allergi selv om det ikke er det.

Denne brosjyren er ment som en hjelp til sortering av begrepene, og til å få e innblikk i hva som kjennetegner og skiller de vanligste reaksjonene på mat. På siste side er det nevnt andre brosjyrer og annet materiell, samt steder du kan henvende deg for informasjon utover det som står i denne brosjyren.

 

Matvarereaksjoner

Reaksjoner på mat deles gjerne inn i toksiske (giftige) reaksjoner og ikke toksiske reaksjoner. (Se figur 1).

Toksiske reaksjoner kan ramme alle, som for eksempel hvis maten er bedervet og inneholder giftige stoffer fra bakterier (matforgiftning). Ikke toksiske reaksjoner kalles også for overfølsomhetsreaksjoner og deles inn i matvareallergi og matvareintoleranse. Det er bare noen personer som vil utvikle overfølsomhetsreaksjoner.

 

Overfølsomhetsreaksjoner

Matvareallergi er immunologisk betinget overfølsomhet på mat. Det vil si at kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som "farlige" inntrengere. Selv svært små mengder av den maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonen kommer raskt etter inntaket av matvaren. Anafylaktiske allergireaksjoner er alvorlige, men sjeldne. De kan oppstå ved matvareallergi men ikke ved matvareintoleranse.

Matvareintoleranse er overfølsomhetsreaksjoner overfor visse matvarer eller bestanddeler av matvarer. Ved slike reaksjoner er ikke immunsystemet involvert, men symptomene kan i prinsippet være de samme som ved allergi. Reaksjonene kommer oftest langsommere, er mindre alvorlige og avhengige av mengden som er spist. For noen typer matvareintoleranse vet man hva som skjer i kroppen og årsakene er godt kjent,mens for andre er dette ukjent. Et eksempel på en matvareintoleranse hvor vi kjenner mekanismene bak godt er laktoseintoleranse (reaksjon på melkesukker).

Cøliaki er en overfølsomhetsreaksjon mot glutenproteinene i hvete, bygg og rug som delvis er immunologisk betinget.

 

Årsaken til matvareoverfølsomhet (mvo)

Matvareallergi starter ofte i spedbarnsalder og er hyppigst fra omkring to måneders alder opp til tre år.

Matvareallergi er sjeldnere i voksen alder når man ser bort fra reaksjoner på rå frukt og grønnsaker hos pollenallergikere. Anlegget for å bli allergisk er ofte arvelig. Jo mer allergi det er i familien, desto større er risikoen for allergiske reaksjoner, men arveanlegg avgjør ikke hva man utvikler allergi mot. Barnet behøver med andre ord ikke nødvendigvis utvikle samme form for matvareallergi som foreldrene.

Det er likevel mange nye tilfeller av allergi i familier der det ikke har vært allergi fra før. Miljøforhold har derfor stor betydning for utvikling av allergi. Svært lite er kjent om årsakene til matvareintoleranse. Ved laktoseintoleranse og ved cøliaki vet man at arvelighet spiller en rolle.

Av og til kan allergi eller intoleranse oppstå etter hormonelle forandringer som for eksempel i forbindelse med pubertet, svangerskap og p-pillebruk hos kvinner.

Forekomst

Det finnes svært få undersøkelser som sier noe om hvor mange personer som har matvareallergi/-intoleranse her i landet. Tall fra andre land gir oss likevel noen holdepunkter.

En del barn reagerer på nye matvarer i tidlige barneår, som er den perioden der disse prøves ut. Blant barn i aldersgruppen 0-3 år antas det at cirka 3-5 % reagerer med allergi eller intoleranse på mat. Forekomsten av matvareallergi blant større barn og ungdom reduseres gradvis med alderen, slik at man regner med at omtrent 1-2 % av totalbefolkningen har en eller annen form for matvareallergi/-intoleranse. I tillegg vil 40-50 % av alle pollenallergikere periodevis reagere på hasselnøtter, og noen typer rå frukt og grønnsaker (såkalte kryssallergier). Hvis disse reaksjonene inkluderes kan andelen med matvareallergi/ -intoleranse blant voksne anslås til 5 %.

Forekomsten av laktoseintoleranse blant voksne nordmenn er mindre enn 3 %. Blant innvandrergrupper fra land utenfor Skandinavia, Nord-Amerika og Pakistan er laktoseintoleranse vanligere. I en del områder i Asia og Afrika er det normale å ikke kunne fordøye melkesukker i voksen alder, og derfor ha laktoseintoleranse.  Norge har omtrent 1 av 200 av totalbefolkningen glutenintoleranse (cøliaki). Reaksjon på tilsetningsstoffer forekommer, men er sjeldne. (Se avsnitt om tilsetningsstoffer).

Hvilke matvarer gir reaksjoner?

Barn
Barn reagerer oftest allergisk på kumelk egg og fisk. Nøtter, mandler, skalldyr, belgfrukter (erter og bønner) og hvete kan også gi allergireaksjoner. Egg- og kumelksallergi er ofte forbigående. De fleste barna tåler kumelk ved treårsalder, og vel halvparten av dem som har vært allergiske tåler egg ved syv års alder. Matvarer som relativt hyppig gir intoleransereaksjoner og forverrer atopisk eksem hos barn er sitrusfrukter (appelsin, mandarin, sitron), kiwi, tomater og jordbær.

Voksne
Voksne kan ha de samme matvareallergiene som barn. Allergireaksjonene mot nøtter, peanøtter, fisk og skalldyr får man ofte som barn, men de fleste må slite med disse også i voksen alder. En del rå grønnsaker og frukt kan gi allergireaksjoner hos pollenallergikere. Intoleranse overfor rødvin og lagrede oster forekommer også.

Når personer utvikler en matvarereaksjon i voksen alder, vil det ofte være slik at det ikke kan påvises en allergi ved vanlige allergidiagnostikk, reaksjonen kalles da en intoleranse. Det kan være vanskeligere å finne sammenhengen mellom reaksjonen og maten, da symptomene ofte kommer senere og er svakere enn ved klassisk allergi.

Laktoseintoleranse og cøliaki er varig og forekommer derfor også hos voksne.

Symptomer

Plagene og symptomene ved matvareallergi og matvareintoleranse er mange og forskjellige.

Kløe og/eller hevelse i og rundt munn og i svelg umiddelbart etter inntak av mat kalles oralt allergi syndrom. Det er vanlig at pollenallergikere som reagerer på mat får slike symptomer. Symptomer fra mage- og tarmkanalen som oppblåst mage, magesmerter, diaré, kvalme og brekninger er vanlige, og kan utløses av både matvareallergi og -intoleranse. Matvarereaksjoner med hudsymptomer er vanligere hos barn enn hos voksne og utløses både av allergi og av intoleranse. Slike symptomer kan være kløe, eksemoppbluss og elveblest (urticaria). Astmatikere vil i sjeldne tilfeller kunne oppleve at visse matvarer utløse astmaanfall og høysnuelignende plager. Alvorlige reaksjoner er sjeldne. En slik reaksjon kjennetegnes av flere symptomer, for eksempel hevelse i svelget og slimhinner, pusteproblemer og oppkast. Det kalles anafylaktisk sjokk hvis det oppstår blodtrykksfall og bevisstløshet. Det er viktig å huske på at alle disse symptomene kan ha andre årsaker enn matvareallergi eller matvareintoleranse.

 

Skyldes plagene matvareallergi/ -intoleranse?

Det kan være en møysommelig prosess å finne ut om man reagerer på matvarer. Bare hos enkelte personer kommer symptomene så raskt og tydelig at legen oppsøkes med en gang. Når det ikke er kjent

hvilke matvarer som skaper plagene, vil det være best å gå systematisk til verks. Det er viktig å være sikker på hva som ikke tåles før vanlige matvarer utelates fra kosten. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på når det gjelder barn.

Spedbarn
Når man begynner å gi nye matvarer til spedbarn vil det ofte skje endringer i fordøyelsen. Gi én og én matvare om gangen. Problemer som oppstår vil oftest gi seg etter noen dager. Ved vedvarende plager må dette tas opp til diskusjon med helsepersonell.

Større barn og voksne
Her er et forslag til hvordan man som voksne kan gå frem når de mistenker matvarereaksjoner.

1. Før en dagbok - Registrer alt som spises og hvilke symptomer som opptrer. Skriv ned nøyaktige tidspunkter. Hvis en opplever mange og ulike plager, kan det være lurt å konsentrere seg om 2-3 symptomer som oppleves som de mest ubehagelige. Det kan ofte være nødvendig å gjøre dette i 1-2 uker.

2. Ta kontakt med lege - Presenter hvilke matvarer som mistenkes og hvilke symptomer de gir. Sammen kommer legen og pasienten frem til hva som skal gjøres videre. Pasientens historie er viktig når legen skal stille en diagnose. Det kan tas enkelte blodprøver, men disse prøvene alene er ikke nok til å avgjøre hvilke matvareallergier det er snakk om.

3. Utredning hos spesialist. Noen ganger kan det være nødvendig med andre prøver og undersøkelser enn de den vanlige legen kan gi. En videre henvisning til spesialist (for eksempel hudlege, indremedisiner eller lungelege) er nødvendig. Barn henvises til barnelege. I samarbeid med spesialisten kan det være aktuelt å sette opp en diett for en periode. I denne kosten er visse matvarer fjernet (eliminasjonskost).

Hvis dietten gir symptomfrihet, må de utelatte matvarene gjeninnføres i kosten, - én etter én for å se om de utløser reaksjoner (gjenintroduksjon). Denne prosessen kan være krevende og ta flere uker. Hvis plagene fortsatt er til stede, er det sannsynlig at det er noe annet enn maten som er årsaken.

Andre undersøkelser innebærer for eksempel å teste immunrespons i huden (prikktest), eller å finne ut om tarmen tar opp næringsstoffene på normal måte. Sykehusavdelinger skal kunne være behjelpelige med å stille diagnose eller gi kostveiledning. Ikke alle sykehus i landet har spesialkompetanse på området. Det finnes et spesialsykehus for barn med astma og allergi hvor det er mulig å få hjelp med vanskelige matvarereaksjoner hos barn, BLK Voksentoppen Rikshospitalet. BKL - Voksentoppen, tar imot barn fra hele landet etter henvisning fra spesialist i barnesykdommer.

Behandling

Når diagnosen er stilt, er eneste behandling å la være å spise matvaren som det reageres på. Ved matvareintoleranse vil det finnes en grense for hvor mye man tåler. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å fullstendig unngå den matvaren det gjelder.

Når flere viktige matvarer må utelates i kosten, kan det være nyttig å få hjelp til å sette sammen et næringsrikt kosthold. Det kan da være aktuelt å få en henvisning til en klinisk ernæringsfysiolog for kostveiledning.

Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk Cøliakiforening arrangerer kurs, distribuerer brosjyrer og kan gi nyttige tips i mange situasjoner. Etter en viss tid er det nødvendig å kontrollere om matvareallergien/-intoleransen fortsatt er der ved forsiktig å prøve matvaren igjen. Dette gjøres i samråd med legen. Tidspunktet er avhengig av om det gjelder et barn eller en voksen, og hvilken type allergi det er. Mange former for allergi og intoleranse vil gå over.

Noen få personer med matvareallergi er utsatt for å få sterke reaksjoner og bør alltid ha med seg medisin.

 

Matvarer det er vanlig å reagere på

Reaksjoner på melk

Melkeproteinallergi/-intoleranse
Ved denne type matvarereaksjon er det proteinene i kumelk som utløser reaksjonen.

Det er oftest barn som har melkeproteinallergi. Typiske symptomer kan være eksem, elveblest eller diaré og brekninger. Laboratorietester er et nyttig hjelpemiddel, men ingen laboratorietest kan alene avgjøre diagnosen. Kun utprøving med melk i kosten vil gi et svar.

Kostholdet
Ved allergi/-intoleranse overfor kumelk er det viktig å unngå all melk i kostholdet. Melkeprotein kan finnes i mange matvarer. Derfor innebærer dette en omfattende omlegging av kosten. Det er viktig å lese varedeklarasjonen nøye. Matvarer som ofte inneholder melkeprotein er for eksempel: Ost, is, kjøttpudding, pølser, leverpostei, servelat, potetmos, supper, sauser, margarin, lettmajones, sjokolade, kjeks, brød, kaker, fiskemat og fiskematprodukter, sjokoladepålegg og kokosboller. Det finnes enkelte melkefrie varianter innenfor mange av vareslagene.

Hva skal man bruke i stedet for melk?
Melkeerstatning som fås kjøpt på apotek (som Nutramigen, Soya Semp, Pepdite, Profylac m.fl.) er ernæringsmessig fullverdige og kan brukes både til drikke og i matlaging. Merk at de ikke er fullverdige når det gjelder kalkinnhold.

Legediagnostisert overfølsomhet for melk kan gi rett til melkeerstatning på blå resept inntil barnet er 10år.

Alternative "melkeerstatninger" er rismelk, havremelk, kokosmelk, soyamelk (kan kjøpes i store dagligvareforretninger og helsekostforretninger) og eventuelt hjemmelaget melk av nøtter eller frø. Disse alternative melkeerstatningene er ikke like næringsrike som kumelk eller melkeerstatninger fra apotek. De kan brukes i matlaging, for eksempel i kombinasjon med en fløteerstatning. Hvis barn ikke får en fullverdig melkeerstatning, må man sørge for at maten inneholder tilstrekkelig med fett, kalsium og proteiner. Som delvis kompensasjon kan man for eksempel bruke melkefri margarin på brødet, en skvett olje i matlagingen, og belgvekster, kjøtt, fisk eller egg som pålegg og til middag. I tillegg er det nødvendig å ta kalsiumtilskudd og D-vitamin (oftest tran).

Laktoseintoleranse
Hos noen personer har tarmen en redusert evne til å bryte ned laktose (melkesukker). Dette skyldes at de har for lite av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. De aller fleste kan fordøye

laktose i spedbarnsalderen, men i løpet av småbarnsårene blir toleransen gradvis dårligere. Personer med laktoseintoleranse vil kunne finne en terskel for hvor mye melk de tåler. Dette er individuelt, så man må prøve seg fram. Symptomene ved laktoseintoleranse kan være; diaré, magesmerter, oppblåsthet, og kommer i løpet av noen timer etter inntak av melk eller melkeprodukter. Det finnes også en medfødt type intoleranse der laktasen mangler helt fra fødselen av, men denne er svært sjelden. Noen får laktoseintoleranse etter en tarminfeksjon, eller som følge av melkeproteinallergi eller cøliaki. Hvis dette er årsaken, vil opptaket av laktose i de fleste tilfeller normaliseres etter at "grunnsykdommen" er behandlet.

Kostholdet
Vanlig melk, is og fersk ost må erstattes med laktosereduserte eller laktosefrie produkter. Lagrede gule oster inneholder lite laktose og de fleste tåler disse. Det finnes også en laktoseredusert lettmelk. Syrnede melkeprodukter (kulturmelk yoghurt, biola m.fl.) tåles ofte bedre enn søt melk, fordi melkesukkerinnholdet er lavere. Smør og vanlig margarin kan oftest brukes, ellers kan dette erstattes med margarin uten melk. Melkemat som pannekaker, vafler, grøter og melkesjokolade inneholder mye laktose. Mange av dem med laktoseintoleranse vil kunne innta melk og melkeprodukter som tilsvarer ett lite glass melk daglig.

Allergi mot egg

Egg kan forårsake sterke allergiske reaksjoner hos noen. Det er eggproteinene man reagerer på. Disse finnes både i eggehviten og eggeplommen.

Matvarer som kan inneholde egg er kaker, boller (kan være penslet med egg), sukkerkavringer, vafler, pannekaker, kjeks, vaffelkjeks, fylt sjokolade, kokosboller og konfekt (med fyll), friterte kjøtt- og fiskevarer, majones og salatdressing. Videre vil noen typer iskrem og pasta inneholde egg.

Det har liten ernæringsmessig betydning for kostholdet om egg må unngås.. Men det kan være vanskelig å få til gode kaker uten egg. Ved baking kan noen av eggets egenskaper erstattes ved å bruke mer bakepulver eller natron.

Allergi mot fisk

Allergi mot fisk er en vanlig og gjerne hissig form for matvareallergi. Det er vanlig at fiskeallergikeren reagerer på all slags fisk. Noen vil tåle fiskeslag som laks, ørret ,makrell og ferskvannsfisk, men de fleste fiskeallergikere vil reagere på fisk fra torskefamilien. Enkelte fiskeallergikere reagerer også på damp ved koking av fisk. Fiskeallergikere tåler som oftest tran fordi den er godt renset for protein. Tran er fint å ta fordi det også inneholder langkjedede umettede fettsyrer. Fiskefett som brukes i margarin er vanligvis godt renset for proteiner.

En god del ferdigvarer inneholder fisk eller fiskeprodukter. Ett eksempel på dette er ansjos i leverpostei. Det finnes leverposteier som ikke inneholder fisk. Fisk bidrar med viktige næringsstoffer i kosten (proteiner, vitamin D, B-vitaminer og mineraler.) Det er viktig å variere bruken av andre matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene hvis fisk utelates. Ved å bruke grovt brød, knekkebrød, ris, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, planteoljer, melk og ost (evt. melkeerstatningsprodukter) som en del av kostholdet vil behovet for ulike næringsstoffer dekkes.

Allergi mot skalldyr

Det er mulig å utvikle allergi mot både reker, krabbe, kreps, hummer og andre skalldyr. Det er ikke automatisk slik at man ikke tåler noen skalldyr selv om man er allergisk overfor en type, men kryssallergier er vanlig. Skalldyrsallergi er som regel enklere å leve med enn mange av de andre matvareallergiene. Det største problemet oppleves ved spising ute på restaurant og lignende. Skalldyr blir ofte brukt i sammensatte fiskeretter.

Allergi mot belgfrukter

Erter, soyabønner, lupinmel og peanøtter tilhører samme plantefamilie. Det forekommer sjelden kryssallergier mellom peanøtter, soyabønner og andre bønner eller linser. Et unntak er lupinmel som kan utløse allergisk reaksjon hos peanøttallergikere. Lupinmel tilsettes en del hel- og halvfabrikerte bakevarer.

Peanøttallergi kan gi alvorlige reaksjoner. Det er derfor viktig å lese ingredienslisten på matvarer nøye. Mange ferdigmatvarer, som for eksempel pizza, brødvarer og kjøtt-/fiskeretter kan inneholde soya, erter eller andre typer belgfrukter. Betegnelsen vegetabilsk protein er ikke tillatt å bruke i merkingen av matvarer. Hvis dette likevel er brukt, bør matvaren unngås eller produsenten kontaktes for å undersøke hvilket protein som er brukt. Soyaolje (ofte betegnet med vegetabilsk olje) og lecithin går fint å spise for de fleste med soyaallergi.

Allergi mot nøtter og frø

Nøtteallergier kan gi svært kraftige reaksjoner. Selv om man er allergisk for en type nøtter, trenger det ikke bety at man ikke tåler en annen type nøtter eller frø. Mandler, kokosnøtter og muskat tilhører ulike familier og behøver ikke å gi reaksjoner selv om hasselnøtter eller valnøtter ikke tåles. Men kryssreaksjoner mellom de vanligste nøtteartene kan forekomme. Man må være oppmerksom på at nøtter etter hvert brukes i mange forskjellige retter, for eksempel: kaker, salater, middagsgryter, pastaretter, sauser, purè, brød og baguetter. Nøtter finnes i nougat (hasselnøtter), marsipan (mandler), krokan (nøtter) og makronfyll (nøtter). En del sjokolader inneholder spor av nøtter fordi produksjonsutstyret inneholder rester fra andre produkter. Noen oljer som er utvunnet fra nøtter vil kunne inneholde nøtteproteinrester. Slike spormengder er det bare de som er mest følsomme som vil kunne reagere på. Noen få personer vil også kunne reagere på nøttestøv fra knekking av nøtter.

Cøliaki - Glutenintoleranse

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen, som oppstår fordi proteinene i gluten ikke tåles. Gluten består av en gruppe proteiner som finnes i hvete, rug og bygg. I ren havre finnes ikke gluten. Det meste av havren i handelen er ikke ren, men inneholder rester av hvete. Etter hvert som tarmen utsettes for gluten, vil det føre til en skadelig reaksjon i tarmslimhinnen som reduserer evnen til å ta opp næringsstoffer. Symptomer på glutenintoleranse hos spedbarn er diaré, vantrivsel og manglende vektøkning. Voksne kan ha sykdommen uten diaré, men med andre mer uspesifikke plager. Det er viktig at kosten er helt uten gluten. Da vil etter hvert tarmslimhinnen repareres. Sykdommen cøliaki forsvinner aldri, og dietten må følges hele livet. Det finnes mange glutenfrie melblandinger. Melblandingene har et lavere innhold av proteiner og fiber enn vanlig mel, og det må det tas hensyn til i en glutenfri kost.

Hveteallergi

Noen reagerer med allergi overfor proteinene i hveten. Rug, bygg og havre vil ofte være forurenset med hvetemel. Men mengdene er ikke så store, så noen hveteallergikere tåler disse kornslagene. De fleste hveteallergikere tåler også hvetestivelse. I praksis må man benytte glutenfritt mel i baking, fordi det ellers er vanskelig å få til et godt bakeresultat.

Spelt er type hvete som heller ikke tåles av personer med cøliaki og hveteallergi. Ofte vil laboratorietester gi positivt utslag på hvete. I de fleste tilfellene skyldes dette en kryssreaksjon mellom hvete og gresspollen. Derfor vil mange i praksis ikke ha allergi mot bearbeidet hvete (i brød og kaker), men kan reagere på hvetestøv. De kan altså trygt spise mat som inneholder hvetemel.

Allergi mot grønnsaker og frukt - Kryssallergier

Reaksjoner på frukt og grønnsaker skyldes ofte kryssallergi. Benevnelsen kryssreaksjon betyr at man også reagerer på andre allergener enn det man i utgangspunktet ble allergisk mot, fordi proteinene likner på hverandre. Mange personer som har pollenallergi vil oppleve at de får ubehag når de spiser disse matvarene. Dette er fordi de allergifremkallende stoffene i pollen (proteinene) ligner på proteinene i maten. Ubehaget oppleves ofte som kløe og hevelser i munn, nese, på lepper og i halsen, (oralt allergi syndrom). Sjeldnere kan symptomer som eksem, elveblest, astmaanfall og symptomer fra magen oppstå. De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner. Noen pollenallergikere får matreaksjoner kun i pollensesongen.

De fleste frukter og grønnsaker vil ikke gi reaksjoner i kokt/stekt form selv om de gir det i rå form. Noen frukter vil tåles når de er skrelt eller hermetisert.

Tabell 1 illustrerer vanlige kryssreaksjoner. Personer som er allergiske mot bjørk, burot og timotei kan reagere på noen av matvarene som er nevnt i de tilhørende kolonnene. Tabellen viser bare eksempler på kryssreaksjoner som man ser har forekommet. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på. Det er ikke automatisk gitt at en allergi mot en av grønnsakene/fruktene innen hver kolonne vil kryssreagere med de andre matvarene innen samme kolonne.

Tabell 1. Kryssreaksjoner. Ved pollenallergi kan det oppstå kryssreaksjoner med matvarer

Bjørk (+ ofte or og hassel)	Burot	Timotei og andre gressarter
• Hasselnøtter, paranøtter, valnøtter	• Selleri	• Kornsortene: bygg, rug,  havre, hvete
• Stenfrukter: eple, pære, fersken, kirsebær, nektarin, plomme, aprikos	• Purre	• Belgfrukter: f.eks soya bønner, peanøtter
• Mandler	• Paprika	• Meloner
• Gulrot (rå), potetskrell	• Løk
• Kiwi	• Urter/urtekrydder: persille paprika, koriander, hvitløk, karri, anis, oregano
	• Urtemedisiner
	• Kamillete
	• Solsikkefrø

Noen svært følsomme personer kan reagere på pollenkorn som det kan finnes rester av i honning, kamillete og enkelte helsekostpreparater. Det kan også nevnes andre kryssreaksjoner som ikke skyldes pollenallergi:
• Ved insektallergi forekommer det av og til kryssreaksjoner med skalldyr.
• Lateks som finnes i en rekke medisinske hjelpemidler og forbruksvarer som gummihansker, ballonger og støvler etc, kryssreagerer med blant annet kiwi, avokado og banan.

Reaksjoner på sitrusfrukter, jordbær og tomat

Noen reagerer på sitrusfrukter (som appelsiner, klementiner, mandariner, grapefrukt, og sitron), eller tomat og jordbær. Som oftest er symptomet eksemforverring. Det skyldes så godt som aldri en klassisk allergi, men er en typisk intoleransereaksjon. Reaksjonen kommer oftest på grunn av frigjøring av histamin eller som følge av en reaksjon på organiske syrer (f. eks. benzoesyre, salisylsyre sorbinsyre, sitronsyre).

Benzoesyre er et stoff som det er mye av i enkelte bær (tyttebær, multer).Det kan gi reaksjoner hos noen. Små mengder finnes i de fleste frukt- og bærsortene. Yoghurt og surmelk inneholder også en del benzosyre som kan gi reaksjoner hos. Små mengder finnes i de fleste frukter og bærsortene. Youghurt og surmelk inneholder også benzosyre som kan gi reaksjoner hos de som er mest følsomme. 

Når man ikke tåler sitrusfrukter, jordbær eller tomat kan det være nyttig å kjenne til alternative C-vitaminkilder. Eksempler på noen alternative grønnsaker, frukt og bær er multer, bringebær, solbær, jordbær, nyper, papaya, mango, paprika, kålrot og andre kålsorter og poteter.

Reaksjoner på tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge. Tilsetningsstoffer er alltid deklarert. Noen ganger står de oppført med sitt respektive navn, mens andre ganger har de fått en europeisk kode (E-nummer).

Det er ikke vanlig å reagere på tilsetningsstoffer. Ingen av tilsetningsstoffene inneholder noen av matvarene som oftest utløser allergi eller intoleranse, som melk, laktose, gluten, nøtter, egg, fisk eller skalldyr. En rekke tilsetningsstoffer er naturlig til stede i maten vår og vil ikke gi reaksjoner. Noen få tilsetningsstoff har vist seg å kunne fremkalle overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte personer. Slike reaksjoner ser man oftest forekommer hos personer som har en allergisk sykdom fra før.

• Stoffer som er mistenkt for å kunne utløse allergiske reaksjoner er ulike svovelforbindelser (svoveldioksid, natriumsulfitt, kaliumdisulfitt, kalsiumsulfitt), lecitin fra soyabønner og enkelte fortykningsmidler (johannesbrødkjernemel (karobpulver), guargummi, tragakant og gummi arabicum).
• I de fleste tilfellene vil reaksjoner på tilsetningsstoff skyldes intoleranse og ikke allergi, og være mengdeavhengige. Stoffer som er mistenkt for å kunne gi intoleransereaksjoner er de syntetiske azofargestoffene  (tartrazin, azorubin, paraorange,og nycokokin), enkelte konserveringsmidler (sorbinsyre- og benzosyreforbindelser) og antioksidantene BHA og BHT, samt smaksforsterkeren glutamat. De vanligste reaksjonene er hevelser, elveblest eller diare.
• Hyperaktivitet. Det er gjort mange undersøkelser for å se om noen av tilsetningsstoffene kan påvirke barns adferd (hyperaktivitet). Til tross for dette har man ikke funnet holdepunkter for at dette er tilfelle.
• Sitronsyre og sitrater brukes som tilsetningsstoff, men er også en gruppe av flere ulike organiske syrer som finnes i bær og frukt, deriblant sitrusfrukter  .Det er ikke sitronsyre man reagerer på, når man ikke tåler sitrusfrukter. 

Andre intoleransereaksjoner

Biogene aminer
En del personer er spesielt følsomme for biogene aminer. Dette er stoffer som finnes naturlig i mat, men hvor mengden er avhengig av hvordan maten er lagret og behandlet. Histamin, tyramin og serotonin er eksempler på slike stoffer. Matvarer som inneholder biogene aminer, eller matvarer som fører til at kroppen selv frigjør histamin vil kunne gi reaksjoner hos en som reagerer på disse stoffene. Eksempler på slike matvarer er vellagrede oster, sjokolade, vin, jordbær, tomat, sitrusfrukt, skalldyr, tunfisk og makrell.

Intoleranse mot biogene aminer kan gi ulike plager, som for eksempel hudreaksjoner, kvalme, brekninger og hodepine. Noen har også opplevd astmaliknende ubehag. Symptomene kan komme innen noen minutter, eller opptil flere timer etter at maten er spist.

 

Innkjøp og matlaging

Det er viktig å alltid lese ingredienslisten på matvarene ved innkjøp av varer. Det hender at produsenten forandrer på innholdet i matvaren, slik at det er lurt å gjøre dette til en vane. Produsenten er også oftest behjelpelig med å svare på spørsmål om varens innhold, hvis ingredienslisten ikke gir tilstrekkelig informasjon.

Ved hjelp av enkle oppskrifter går det an å lære seg trygge retter der maten lages fra bunnen av. Det finnes flere spesialprodukter som gjør at det meste er mulig å lage, selv ved matvareallergi eller matvareintoleranse. Ofte er det nødvendig å prøve seg frem før man oppnår ønsket resultat.

Store porsjoner med middagsmat kan fryses ned i passende porsjoner. Matvarer som egner seg til denne type frysing er: Sauser, gryteretter, supper, kjøttkraft og bakervarer. Middagsrester kan også fryses og brukes som pålegg senere.

 

Rengjøring

Ved tilberedning av mat er det viktig å passe på at maten ikke kommer i kontakt med matvarer som skal unngås, blant annet ved å sørge for god rengjøring av fjøler, sleiver og bestikk. Kjøkkenredskapene skylles i kaldt vann etter bruk. Deretter vaskes de på vanlig måte. Det kalde vannet er med på å hindre at proteiner setter seg fast. For noen kan det være nødvendig å skaffe seg egne kjeler, stekepanner og sleiver som kun brukes ved tilberedning av maten til personen med matvareallergi.

Økonomi

Ved betydelige ekstrakostnader til mat,kan det søkes om grunnstønad fra folketrygden. Ekstrautgiftene må da utgjøre mer enn sats 1 for grunnstønad (for gjeldende satser se www.trygdeetaten.no). Alternativt kan ekstrautgifter til mat og ekstrautgifter i forbindelse med andre forhold ved en kronisk sykdom legges sammen. Da vil ofte totalsummen overstige grunnstønad sats 1. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet hvilke normale utgifter friske personer har til mat. Det vil være naturlig å sammenligne utgiftene til spesialkostholdet opp mot disse beregningene. Personer med cøliaki vil få innvilget grunnstønad uten krav om å dokumentere ekstrautgiftene ved kostholdet. Ved søknad om hjelpestønad må merarbeid i forbindelse med et spesielt kosthold også tas med i en helhetsvurdering.

Forutsetningen for å få innvilget begge typer støtte er en diagnose fra en lege med spesialkompetanse innen allergiske sykdommer. Ved cøliaki kreves det en positiv prøve tatt fra tynntarmen. Søknadsskjema fåes på trygdekontoret. Som vedlegg til søknadsskjema er det nødvendig å systematisk gjennomgå kostholdet og utgiftene. I tillegg er det viktig å vite at ved melkeallergi vil alle barn under 10 år har krav på melkeerstatning på blå resept.

Fratrekk på skatten
Ved forhøyede kostnader som skyldtes kronisk sykdom er det anledning til å føye opp ekstrautgiftene i selvangivelsen. Det må legges ved en legeattest og alle utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres. For nøyaktig beløp og krav til dokumentasjon, se www.skatteetaten.no

Annen informasjon

Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) har 19 fylkeslag med tilhørende lokalforeninger. NAAF gir informasjon og råd ved astma og allergi, arrangerer kurs/medlemsmøter og utgir medlemsbladet AstmaAllergi og tidsskriftet Allergi i Praksis.
Adresse:
Postboks 2603 St.Hanshaugen,
0131 Oslo
Tlf: 23 35 35 35 faks: 23 35 35 30
www.naaf.no
e-post: naaf@naaf.no

Norsk cøliakiforening (NCF) har mange fylkes og lokallag. Foreningen gir råd ved cøliaki, arrangerer medlemsmøter, seminarer og bakekurs. Utgir medlemsbladet Cøliakinytt.
Adresse:
Sandakerveien 99,
Postboks 4725 Nydalen,
0421 Oslo
Tlf: 22 79 91 70 faks: 22 79 93 95
www.ncf.no
e-post: norcoe@online.no

Sosial- og Helsedirektoratet, avdeling ernæring: svarer på spørsmål om kosthold og ernæring av mer generell karakter. Utgir informasjonsmateriell om matvareallergi/ -intoleranse.
Boks 7000, St Olavs plass,
0130 Oslo
Tlf: 24 16 34 22 faks: 24 16 30 06
www.shdir.no
e-post: post@shdir.no

Kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn: svarer på spørsmål om lover og regler for produksjon og merking av matvarer.

Mattilsynet har det overordnede ansvar for merking og kontroll.
www.mattilsynet.no
Tlf: 06040
postmottak@mattilsynet.no

Forebygging, diagnostisering og kostveiledning
Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på kostbehandling ved sykdom og kan konsulteres ved behov etter henvisning fra lege. De fleste større sykehus har klinisk ernæringsfysiolog. Også helsesøstre og leger kan gi råd om diagnose og behandling av matvareallergi/-intoleranse.

Matallergiregisteret v/Folkehelseinstituttet
Melding om akutt allergisk reaksjon på mat
www.fhi.no
Pb. 4404 Nydalen, 0403 Oslo
Tlf: 22 04 22 00

Skriftlig informasjon som omhandler matvareallergi/ -intoleranse
- Allergiboken - spørsmål og svar om allergi og annen overfølsomhet, NAAF Universitetsforlaget.
- Når "bare litt" er alt for mye, -om å lage mat til en med matvareallergi/ -intoleranse, NAAF/SEF brosjyre, gratis
- Tilsetningsstoffer i maten, brosjyre fra Mattilsynet, gratis
- Kodenøkkel til nummermerkingen av tilsetningsstoffer i matvarer fra Mattilsynet, gratis
- Trygg mat - brosjyre m/informasjon til storhusholdning og industri, NAAF, gratis
- Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner, bok, Universitetsforlaget
- Kostrådsbrosjyrer ved matvareallergi/ - intoleranse ( -allergi og intoleransemot melk, -laktoseintoleranse, -cøliaki og hveteallergi, -allergi overfor melk, egg, fisk og nøtter, -allergi overfor nøtter, frø og belgfrukter), SEF
- Hva du bør vite om cøliaki, informasjon fra Norsk Cøliakiforening (NCF). Kokebøker/oppskrifter
- Mat ved allergi og intoleranse, Kolibri Forlag
- Melkefri mat - godt og sunt, Kolibri Forlag
- Glutenfri mat - godt og sunt, Kolibri Forlag
- Kokebok for deg som ikke tåler melk, Landbruksforlaget
- Glutenfri matglede - kokebok for cøliakere, Kommuneforlaget
- Lekker glutenfri mat, Orion
- Glutenfri mat - Råd og oppskrifter, hefte, Forbrukerrådet
- Kakeboken, fristelser uten egg - Kakeoppskrifter uten egg, Dyade tidsskrift og forlag
- Matvareallergi – oppskriftshefte, NAAF og Opplysningskontoret for kjøtt (OFK), bestilles fra OFK, gratis

Dessuten finnes det oppskriftshefter som kan fås gratis ved henvendelse til produsentene av ulike melkeerstatninger.