Español | Sámegiella | English | Norsk | العربية (Arabic) | Türkçe | Somaali | Русский (Russian)

Nyttig å vite om Allergisk og ikke-allergisk matvareoverfølsomhet - NAAFs faktaark

Hva er matvareoverfølsomhet?

Matvareoverfølsomhet er overfølsomhet overfor bestanddeler av matvarer. Ved matvareallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som ”farlige” inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergireaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket av matvarene og kan i noen tilfeller være alvorlige.

Ved andre typer matvareoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert, men symptomene som oppstår kan likne allergireaksjonene. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist. Betegnelsen intoleranse brukes ofte på tilstander der det observeres en matvarereaksjon, uten at det vises på laboratorietester. Det finnes mange former for matvareoverfølsomhet eller matintoleranse som det ofte kalles.

Laktoseintoleranse: Tarmslimhinnen har nedsatt evne til å bryte ned laktose (melkesukker i melk og melkeprodukter). Gir magesmerter, oppblåsthet og løs mage, som ikke er ikke farlig, men ubehagelig. Se faktaark om melkeallergi.

Cøliaki: Er en sykdom i tynntarmen, som ofte kalles glutenintoleranse fordi glutenproteinene i bygg, rug, og hvete ødelegger tarmveggen. Det er nødvendig med en livslang glutenfri diett for å holde sykdommen i sjakk.

Vanlige former for matoverfølsomhet

Hos små barn er allergi mot melk, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter (erter, peanøtter, bønner, soya, lupin og linser) vanligst.  Spesielt barn med atopisk eksem kan ha ikke allergiske overfølsomhetsreaksjoner overfor sitrusfrukter, jordbær og tomater. Disse reaksjonene er mengdeavhengige og fører oftest til kløe og oppbluss av eksemet.

Hos eldre barn og voksne er allergi mot nøtter (peanøtter, hasselnøtter og mandler), rå gulrot, epler, pærer og andre steinfrukter og skalldyr det vanligste. Laktoseintoleranse inntrer som regel gradvis etter at barnet har sluttet med morsmelk, frem mot skolealder.

Hvetemelallergi med reaksjon på hvetemel i maten er ikke hyppig, men kan gi alvorlige reaksjoner og ofte i forbindelse med anstrengelser.  Cøliaki forekommer i en hyppighet på oppunder 1 % av befolkningen og kan debutere i alle aldre, også hos voksne.  Reaksjoner på tilsetningsstoffer forekommer, oftest i form av ikke-allergisk overfølsomhet og gir milde plager.

Symptomer

Reaksjonene kan være alt fra milde, som går over etter kort tid - til alvorlige, og noen ganger livstruende. Kløe i munn og svelg og svelling i slimhinnene kalles oralt allergi syndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn. Allergisk sjokk (anafylaksi) er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer, ofte oppkast, og kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet.

Hvordan stilles diagnosen?

Prikktest og blodprøve er de vanligste tesene. Disse er ikke gode nok til å stille diagnosen alene og må i de aller fleste tilfeller kombineres med kostforsøk. Det er viktig å ikke fjerne viktige matvarer fra kosten uten en sikker diagnose.  Dette gjelder særlig ved mistanke om cøliaki da diagnosen blir nærmest umulig å stille etter at en glutenfri kost er påbegynt. I en utprøvingsfase kan de mistenkte matvarene kuttes ut i en periode, for deretter å gjeninnføre dem enkeltvis.

For å diagnostisere cøliaki og laktoseintoleranse finnes det gode tester. Det finnes ingen samletester i konvensjonell medisin for å påvise matvareoverfølsomhet generelt. Mange alternative behandlere tilbyr slike tester, med det er ikke dokumentert at disse viser hva de lover.

Rikshospitalet HF, Barneklinikken Voksentoppen er et spesialsykehus for barn med allergier. For voksne finnes det ingen slike spesialinstitusjoner. Voksne tar først kontakt med sin fastlege, som deretter kan henvise til en aktuell spesialist; for eksempel mage-tarm spesialist, lungelege eller øre/nese/ hals lege.

Behandling

Et riktig sammensatt kosthold er svært viktig og særlig i barneårene. Eneste behandling ved matvareallergi er å unngå de matvarene man ikke tåler. Næringsstoffer i matvarer som kuttes ut skal erstattes. Ved melkeallergi er det viktig å sørge for nok kalsium og B-vitaminer. For de minste barna er også inntaket av fett og proteiner viktig å følge med på.

Barn med kumelksallergi bør få en fullverdig melkeerstatning (på resept fra apotek). Ved hvetefritt kosthold er det viktig å sørge for å få nok proteiner, fiber og mineraler. Inntaket av vitamin C kan bli lavt hvis mange frukt og grønnsaker unngås. Legen kan henvise vil klinisk ernæringsfysiolog for individuell kostveiledning.

Medikamenter

Personer som er utsatte for å få alvorlige livstruende allergireaksjoner bør utstyres med adrenalinsprøyte (Epipen og Epipen jr.). Sprøyten settes som ”motgift” hvis man ved et uhell har fått i seg noe som ikke tåles. Allergimedisiner som tas for andre allergitilstander, som for eksempel pollenallergi, kan også dempe plagene som oppstår ved inntak av matvarer som ikke tåles. Men det er ikke vanlig å ta faste medisiner ved matvareallergi.

Matallergiregisteret

Ved alvorlige reaksjoner på mat skal det sendes melding til Matallergiregisteret ved Folkehelseinstituttet. Kriteriet for at tilfellet skal innrapporteres er at pasienten har oppsøkt lege innen 24 timer etter at matvaren ble spist. Registeret er opprettet for å samle mer kunnskap om matreaksjoner, alvorlighetsgrad, hva det reageres på og hvem som rammes.

Ofte må personer med matvareallergi tilberede det meste av maten selv. Når ferdigmatprodukter brukes, er det viktig å alltid lese ingredienslisten nøye. Ved besøk på restaurant og spisested, er det viktig å spørre om matens innhold og informere om allergien eller matvareoverfølsomheten.

Forekomst

Blant de minste barna fra ett til tre år har 5-8 % reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 % som har matvareallergi/-intoleranse hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes. Mange flere er berørt i det daglige, da problemet har praktiske konsekvenser for familie og venner.

Fakta om matvareoverfølsomhet er utabeidet i samråd med NAAFs legeråd. 

 

 

 

nb