Astmatisk pustebesvær (tetthet) kan utløses eller forverres av luftveisinfeksjoner, allergier, irritanter (f. eks. sigarettrøyk), kulde og fysisk anstrengelse.
Ved aktivitet, må man puste raskere. Dette gir et brått varme– og væsketap i luftveiene. Hos de som har overømfintlige luftveier kan dette føre til en astmatisk reaksjon. Ved anstrengelsesutløst astma er fysisk aktivitet den utløsende årsaken til tetthet.
Hvor kraftig reaksjonene blir, avhenger av:
• Grad av astma
• Dagsform
• Ytre faktorer, som allergifremkallende stoffer fra bl. a trær, gress, dyr, midd, irritanter fra parfymer og klimatiske forandringer som kulde.
En del barn med astma er ubehandlet eller ikke godt nok behandlet med astmamedisiner. Derfor har mange av disse pustebesvær ved fysisk aktivitet. Noen blir bedre hvis de behandles med steroider, mens andre vil fortsette å ha problemer og trenge ekstra medisinering, samt tilrettelegging for å klare å henge med i fysisk aktivitet sammen med jevnaldrende. Astma som utløses av anstrengelse kan sette store begrensninger for barnets lek og fysiske utfoldelse og gir dermed en dårligere livskvalitet.
Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter bør barn med anstrengelsesutløst astma kunne fungere på lik linje med jevnaldrende. Aktiviteten må være lystbetont og tilrettelagt slik at barnet kan mestre den og slik at risikoen for anstrengelsesutløst astma reduseres.
Problemer med deltagelse i gymnastikktimene på grunn av astma må ikke føre til fritagelse. Det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. I vanskelige tilfeller blir det spesielt viktig å innhente informasjon/veiledning fra lege, fysioterapeut, helsesøster eller sykepleier om barnets sykdom og hva som må gjøres for at barnet skal kunne delta.
Informasjon om barnets sykdomstilstand må gis til lærere, barnehagepersonell og trenere, slik at de får forståelse for problemene og kan tilrettelegge aktivitetene slik at barnet får en mulighet til å fungere optimalt. (se avsnittet informasjon til skole / barnehage)
Gode råd ved fysisk aktivitet
• For noen er det nødvendig å ta medisin før aktivitet. Mange må ha hjelp til å huske å ta denne ca. 10 minutter før aktiviteten starter. (Selv om mange står på langtidsvirkende medisiner kan det være nødvendig å ta ekstra medisin og da benyttes vanligvis luftveisåpnendemedisin.)
• Langsom oppvarming, helst i intervall.
• Intervallpreget hovedaktivitet; dette fordi arbeid over ca. fem minutter med høy intensitet kan utløse astma. Dette betyr at de fleste aktiviteter med naturlig innebygde intervaller egner seg. Det som kan bli vanskelig, er langdistanseløp på høy intensitet.
• Prøve å unngå allergener og irritanter (NB! garderobeforhold). Er barnet dyrehårsallergiker, bør omkledning helst gjøres sammen med de som ikke har dyr
hjemme. De som reagerer på sterke lukter bør komme seg ut av garderoben før ”sprayingen” begynner.
• Ta hensyn til dagsformen: Etter infeksjon, eller når toleranseterskelen av andre grunner er lavere enn vanlig, vil barnet være mer utsatt. Dette må lærer få beskjed om, slik at misforståelser ikke oppstår.
• Pollenallergikere bør i pollensesongen ta anfallsmedisin før utendørsaktiviteter og ikke trene ute når det er mye pollen i lufta
• Kald luft er en av de ytre faktorer mange reagerer på.
For å kunne være ute i kaldt vær vil noen trenge beskyttelse i tillegg til medisiner.
Jonas varmemaske, en lue /hals med et filter, varmer opp den kalde luften, slik at luftveiene ikke irriteres. Det finnes også en sportsvariant som egner seg for større barn. Masken kan søkes om som hjelpemiddel med dekning via trygdeverket. (
Hvilke aktiviteter egner seg?
Aktiviteter med naturlig variasjon i tempo og intensitet anbefales. Aktiviteter som drives etter intervallprinsippet kan være:
• Ballspill og ulike former for lek
• Svømming i basseng, gunstig p.g.a høy luftfuktighet og temperatur
• Dans/turn/friidrett
• Vinteraktiviteter, ski, skøyter
• Gå til skolen
Fysisk trening påvirker ikke selve sykdomsaktiviteten, men ved å bedre kondisjon og ferdighetene vil barnet klare mer. Dette vil gi en subjektiv opplevelse av sykdomsbedring, barnets selvbilde bedres og hverdagen blir mer tilfredsstillende.
Noen barn med astma plages med opphopning av slim og trenger hjelp til å få dette opp. I noen tilfeller vil opplæring av foreldre være tilstrekkelig, i andre tilfeller er det nødvendig med mer intensiv behandling hos fysioterapeut, slimmobilisering.
Slimmobilisering
Der det er økt slimsekresjon er slimmobilisering viktig av flere grunner:
• bedre ventilasjon
• forhindre infeksjoner
• forhindre lungeskade
Felles for alle er at fysisk trening gir gode resultater og er effektivt slimmobiliserende. I tillegg virker fysisk trening positivt inn på kondisjon og mestringsevne.
Kilde:
Fysioterapeut Grete Engh, BKL Voksentoppen, RRHR
Artikkel: Barn med astma. Hva kan fysioterapeuten bidra
med? Fagbladet: Allergi i praksis 02 /2004.S:50/51
Astma og Fysisk aktivitet. Informasjonsbrosjyre utarbeidet
av fysioterapauter ved BKL Voksentoppen; RRHR.