Astma forekommer hos 10 – 12 % av norske barn og unge, og ca. 8 % hos voksne. Det har vært jevn økning i forekomsten av astma de siste 40 årene. En nyere undersøkelse fra Oslo (Miljø og Barneastma-studien) viser at over 20 %, eller hvert femte barn har eller har hatt astma før ti års alder.
Hvorfor øker astmaforekomsten blant barn?
Astma ble i løpet av siste halvdel av forrige århundre en folkesykdom. Økningen kom parallelt med forbedret levestandard og synes å følge vestlig livsstil. En komplisert samspill mellom gener og et endret miljø med mindre naturlige belastninger, kombinert med økt eksponering for skadestoffer kan forklare en del av denne økningen. De gode fasene av sykdommen kan føre til underdiagnostisering, underbehandling og undervurdering. Astma krever nøye utredning og oppfølging, særlig med en til dels krevende behandling.
Økningen av astma synes å ha vært mest uttalt hos barn. Omfattende forskning pågår for å finne eller konfirmere risikofaktorer for astma.
Astmaøkningen har kommet raskere enn genene våre har endret seg, miljøfaktorer regnes derfor å kunne gi en forklaring. Miljøfaktorer som røyking kan påvirke astmarisiko allerede fra mors liv. Resultater har vært sprikende, men noen antyder en sammenheng mellom lav fødselsvekt og redusert lungefunksjon og eventuelt astmarisiko.
Miljø og barneastma-studien fra Oslo viser at redusert lungefunksjon ved fødsel er en risikofaktor for senere utvikling av astma.
Hygienehypotesen beskrev opprinnelig sammenheng mellom protektive faktorer og allergi, men kan også ha en betydning for astma. Om dyr generelt øker eller minsker risikoen er omstridt, men kan også være et eksempel på gen – miljø – interaksjoner. Endret kosthold både i innhold med økt mengde, redusert fysisk aktivitet og økende overvekt er typisk for en vestlig livsstil og korrelerer godt med økningen av astma.