Tidlige tegn eller forvarsler er vanlig fra 2–3 dager til timer før et astmaanfall utvikles. Det er viktig at foreldrene gjenkjenner forvarslene hos barnet og STRAKS starter opptrapping av medisiner som anvist i behandlingsskjema.

Forvarslene er individuelle og kan være:

1) Forkjølelse. Spesielt barn under skolealder kan bli besværet i pusten ved forkjølelse

2) Hoste. Ofte tørr og hard hoste, spesielt om natten og ved anstrengelse

3) Barnet orker mindre eller trekker seg vekk fra aktivitet og blir fortere sliten urolig, sint, klengete, ha endret søvnbehov og gråter lett

4) Klage på smerter eller ubehag. Barnet kan ha vanskelig for å angi om ubehaget kommer fra luftveiene, og kan i stedet angi ubehag fra magen, hodet, halsen o.l. Ved normal pust bruker barnet lite krefter på å puste inn og ingen krefter på å puste ut. Ved et astmaanfall endres pustemønstret fordi det er trangt i luftrørene. Da må barnet bruke krefter på å puste BÅDE UT OG INN.

Rask pust

Et astmaanfall kan gi raskere pust. Da pustehastigheten også øker ved feber, smerte, engstelse og lignende, må den alltid sees i sammenheng med de andre tegnene. Normal pustefrekvens er 30–40 pust i minuttet i første leveår, og 20 pust i minuttet hos eldre barn. Når barnet har pustebesvær skal du telle antall pust i minuttet mens barnet er i ro, og sammenligne med det normale pustemønstret barnet ditt har.

Forlenget utpust

Barn med astmatisk pustebesvær bruker lengre tid enn normalt på å puste ut. Hvis du lytter tett inntil barnets ansikt, kan du på slutten av det lange utpustet høre små pipe- og hveselyder.

Bruk av ekstra muskulatur

Når det er trangt i luftrørene bruker barnet ekstra krefter på å presse luften opp og ut fra lungene. Du kan ofte se på barnets overkropp at det bruker muskler over hele maven slik at den «fylles opp» og presser luften opp og ut av lungene. Barnet kan også ta i bruk reservemuskler mellom, og/eller under ribbeinene og i halsgropen. Da trekkes huden inn på disse stedene og lager små «groper».

Hoste

Hos de fleste barna endrer hosten seg fra å være hard og tørr i starten, til å bli løs og surklete på slutten av en episode med pustebesvær. Dette er et tegn på bedring. Når slimet løsner i luftveiene, bringer hosten slimet vekk fra lungene. Hos små og forkjølte barn kan hosten være «løs» og surklete hele tiden. Lyden av hoste og slim sier i seg selv ikke så mye om graden av pustebesvær, selv om det kan vekke mye oppmerksomhet!

Oppkast av slim

Små barn hoster opp slim fra luftveiene og svelger det ned i maven. Noen blir kvalme og kaster opp slimet, ofte i forbindelse med hoste, måltider og aktivitet. Dette kan se vondt ut for foreldrene, men de fleste barna føler seg bedre etter at de har kastet opp slim.

Oppheiste skulder

Dette sees oftest fra skolealder, men forekommer også hos yngre barn. Barnet sitter oppreist, med rett rygg og oppheiste skulder og puster ofte anstrengt med den øverste delen av brystkassen.

Nesevingespill

Hos spedbarn/småbarn er det svært vanlig at nesevingene beveger seg og presses ut ved pustebesvær. Dette kan også forekomme hos eldre barn, men er ikke alltid like lett å se.

Astmaanfall hos de minste barna

Hos de minste barna er det ekstra viktig å se på allmenntilstanden, fordi de har begrenset evne til å si i fra hvordan de har det.

Vær oppmerksom på om barnet:

1) puster fort, tungt, har nesevingespill eller holder hodet bakoverbøyd

2) ikke orker å spise, drikke og har tørre bleier

3) gir mindre kontakt enn vanlig, sover mye eller viser tegn på mistrivsel

4) er blek i huden og kald på hender og føtter (OBS! Dette sees også ofte ved feber)

Astmaanfall hos skolebarn

Et astmaanfall hos barn i skolealder er ofte litt annerledes enn hos små barn. Barnets astmaanfall kan være mindre «synlig» og derfor vanskeligere å oppdage.

Vær oppmerksom på om barnet har:

1) oppheiste skuldre, nesevingespill og inndragninger

2) blek ansiktsfarge med mørke ringer under øynene

3) natthoste

4) liten toleranse for aktivitet, evt. mye hoste ved aktivitet
Mange eldre barn med astma er «flinke» til å skjule at de har et astmaanfall. Ofte bruker de andre forklaringer enn det at de er tungpustet, for eksempel at de ikke «gidder» å gjøre ulike aktiviteter, at de kjeder seg, eller at de har fått gnagsår o.l.

Snakk med barnet om astma

Enkelte foreldre synes det er vanskelig å stole på svaret barnet gir når de spør om det har hatt et astmaanfall. For mange barn er det vanskelig å beskrive opplevelsen av et astmaanfall mens det er lettere for andre å gjenkjenne den følelsen. Barn kan også bruke et symbolsk språk og for eksempel si at det «klør i halsen», «er varm i magen» o.l.

Ved å snakke om hvordan barnet opplever det å ha et astmaanfall, kan han eller hun bli bevisst på hvordan det kjennes ut, hva som evt. utløste det og hvordan medisinene virker. Fra førskolealder bør det ved kontrolltimene gis informasjon direkte til barnet. Barn undrer seg ofte over andre ting enn voksne, og det er viktig å lytte til deres spørsmål. Da kan barnet gradvis lære å mestre sin egen sykdom.

Tiltak ved et astmaanfall

Ro og trygghet

Det er ikke lett å formidle ro og trygghet når du selv kanskje er bekymret. Noen råd som kan hjelpe:

1) Opptre rolig

2) Si beroligende ting, som at du er der, at du vet hvordan medisinen virker, at dette går bra.

3) Vær nær barnet. Små barn kan sitte på fanget, store barn kan trenge vennlige stryk over ryggen. Les i en bok sammen, hør på musikk, se film osv.

4) Vær forberedt:
Tenk igjennom på forhånd hva du skal gjøre når barnet får et astmaanfall! For eksempel: Hvor finner du medisinene? Hva står i behandlingsskjemaet?

Hvilestillinger

Mange barn finner selv den stillingen de trives best i når de er tungpustne, mens andre trenger hjelp til dette. En god hvile- stilling kan være når barnet sitter med god støtte og med oppreist overkropp. Dette gjør det lettere for barnet å puste. Løs opp stramtsittende klær! Åpne vinduet og slipp inn frisk luft!

Mat og drikke

Barn har ofte nedsatt matlyst når de har et astmaanfall. Det er viktig at barnet drikker godt. Prøv å gi flere og mindre måltider, ta hensyn til hva barnet liker og gi frukt og variert, gjerne lunken drikke. Unngå sukkerfri drikke når barnet trenger ekstra næring.

Aktivitet

Når astmaanfallet avtar og allmenntilstanden bedres er det viktig med aktivisering.
Dette bidrar til at slimet i luftveiene løsner og hostes opp. De fleste barn styrer dette fint selv.