Utvikling av astma

Nesten alle foreldre med astma er opptatt av sykdommens varighet og ønsker å vite hvilken fremtid som venter barnet. De fleste undersøkelser viser at omkring 50 % av barna er symptomfrie når de blir voksne.

Astma kan være en langvarig sykdom som begynner allerede i tidlig barnealder og i noen tilfeller varer hele livet. I tidlig barnealder er forekomsten av astma 1,5 – 2 ganger større hos gutter enn hos piker, men denne forskjellen blir motsatt etter puberteten/ voksen alder.

De første leveårene kan astmadiagnosen være vanskelig å stille. Det kan bli mange legebesøk og det er ofte riktig å konsultere en barnelege. Barnet får ofte tungpust ved lek og annen aktivitet. Hoste og pipende respirasjon forekommer ofte om natten.

Atopi

Astma utvikles på grunn av:

• arvelig anlegg
• utløsende faktorer
• miljøforhold

Astma hos barn regnes som et atopisk sykdom og opptrer hyppigst hos barn med atopiske arveanlegg.

Atopi kan forekomme som matallergi, allergisk rhinitt, atopisk dermatitt (eksem) og astma. Atopisk dermatitt er et kronisk tilbakevendende eksem. Opptrer ofte hos barn med atopi i familien. Av barn med atopisk eksem i første leveår får ca 50% astma senere i barneårene.

Omtrent ¾ av store barn med astma har kliniske tegn på atopi, det vil si symptomer ved eksponering for allergener. Etter hvert som barnet blir eldre er det ikke bare allergener som er av betydning for astma, men luftforurensing, røyking, infeksjoner, kulde osv.

Ren allergisk astma finnes vesentlig hos skolebarn og ungdom, og da skyldes det som oftest allergi mot dyr, husstøvmidd eller pollen.

Utløsende faktorer/forverring

•  virusinfeksjoner i luftveiene
•  tobakkrøyk (aktiv og passiv)
•  andre luftforurensinger
•  allergireaksjoner
•  psykisk stress

Hva som gir pustebesvær kan være forskjellig fra barn til barn og fra gang til gang. Det endrer seg også med alderen for de mange. I den første småbarnsalderen er det hovedsakelig forkjølelse og i skolealder mest allergi og uspesifikke irritanter, samt anstrengelse som er de viktigste årsaksfaktorene.

Røyking

Den mest uttalte påvirkning på utviklingen av lungenes og luftveienes størrelse hos den nyfødte kommer fra moren. Det er tydelig at foreldrenes, og særlig morens, røyking påvirker utviklingen av lungene og astma. Røyking hos moren er også sterkt relatert til vedvarende pipende ånderett i første leveår.

Spesielt astmatikere er mer utsatt for å utvikle KOLS i forbindelse med røyking. Dette understreker hvor viktig det er med kampanjer mot røyking, og at man må fokusere både på barn og foreldre. Barn som blir behandlet for astma må alltid rådes til å ikke begynne å røyke.

Forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner

Virusinfeksjoner i luftveiene er den viktigste årsaken til astma i tidlig barnealder. Ofte er det en virusinfeksjon som fører til det første astmaanfallet.

Pipende pust i forbindelse med virusinfeksjoner i luftveiene forekommer hos 10 til 20 % av alle spedbarn og denne tendensen kan vedvare til barna er 3- 4 år gamle. Astma i denne alderen kan også i noen tilfeller være alvorlig og det blir nødvendig med regelmessig medisinering. Ofte er prognosen god.

Anstrengelse

Fysisk aktivitet hører til alle barns behov. Anstrengelse krever ekstra mye luft. Når man puster, må lufta gå uhindret ut og inn i større mengder og med større hastighet enn ellers. Ved astma blir luftrørene trange og de kan bli vanskelig med å puste.

Sammenhengen astma og allergisk rhinitt (høysnue)

Fra 2- 3 års alderen ser vi at allergiske komponenter er viktig i astmabildet. I skolealder er det ca 2/3 av barn med astma allergisk. Dette kan være for eksempel støvmidd, dyrehår, pollen og enkleste ting i mat.

 Øvre og nedre luftveier kan både anatomisk, fysiologisk og funksjonelt på mange måter betraktes som en enhet. De er direkte forbundet med hverandre. De påvirkes av mange av de samme eksogene og endogene forhold. Nesen varmer, renser og fukter luften som skal ned i lungene.

Samspillet mellom nese og lunger er en forutsetning for en optimal nese og lungefunksjon og dermed for god helse. Sykdommer i nesen forekommer ofte samtidig med sykdommer i lungene og at sykdommer i øvre luftveier kan utløse og eventuelt forverre sykdommer i nedre luftvei.

Studier har vist at mellom 60 – 80 % av alle med astma har også allergisk rhinitt. Allergisk rhinitt kan gi nesetetthet, og derved en tendens til munnpusting. Dette kan gi begrenset rensing som er viktig for normal lungefunksjon. I henhold til kjente patofysiologiske sammenhenger mellom øvre og nedre luftvei er det naturlig å se allergisk rhinitt og astma i sammenheng også behandlingsmessig. Kontroll av inflammasjonen, infeksjonen og nesetetthet er nøkkelelementer i denne forbindelse.