Opplæring kan skje ved organiserte astmaskoler, eller ved kontrollene hos lege. Når astmaplagene forverres, f.eks. i forbindelse med pollensesongen eller ved forkjølelse, må medisindosene endres. Det er viktig å justere dosene på et tidlig stadium, for å unngå kraftige anfall.
les mer om opplæring under astmaskoler
Nye retningslinjer i astmabehandlingen går ut på å tilrettelegge et behandlingsskjema for astmapasientene, slik at de på egen hånd kan foreta de første og viktigste dosejusteringene. Et slikt skjema må individualiseres og legges til rette for hver enkelt, sammen med legen
Det er likevel visse hovedprinsipper i denne egenbehandlingsplanen som danner fundamentet:
1. Sykdomslære
Det er viktig å skaffe seg innsikt i egen astmasykdom, få kjennskap til hvilke anfallsutløsende faktorer som man må være oppmerksom på.
2. Medikamentopplæring
Det er viktig å bli kjent med forskjellene mellom anfallsmedisiner, forebyggende medisiner, å ha kjennskap til bivirkninger og overdoseringssymptomer. Det bør også læres grundig opp i riktig teknikk ved spray- og pulverbruk, og eventuelt riktig teknikk ved forstøverbruk.
Se veileder for inhalasjonsmedisin >>
3. PEF måling
PEF-måler kan væer til hjelp for å vurdere av astmabesvær hos barn. Målingen kan påvirkes av dagsform, varierende teknikk eller en vanlig forkjølelse.
PEF-verdien avhenger av kjønn, alder og høyde. Verdien stiger fra barnealder til ca 30 års alder. Deretter synker den langsomt. Den er høyere hos menn enn kvinner, og stiger med pasientens høyde. Ved astmaanfall synker PEF verdien, og den blir lavere jo kraftigere astmaanfall man får.
Hovedprinsipper i egenbehandlingsplanen:
1. Tilegnelse av kunnskaper hos foreldre for å få best mulig innsikt i barnets sykdom. Lær barnet hvilke anfallsutløsende faktorer som må unngås.
2. Uansett barnets alder må foreldre lære om hvilke symptomer og tegn som kan tyde på forverring av sykdommen. Dette gjelder spesielt hvordan barnet tolererer fysisk aktivitetet og om det blir pustebesvær om natten.
Foreldre må læres opp til å starte eller endre den medikamentelle behandling på grunnlag av slike tegn og symptomer. Men også ved:
a: Kommende allergisesong (f.eks. pollen)
b: Forkjølelse med begynnende plager
c: Besøk på steder hvor man ofte/ alltid opplever plager
d: Plagene kommer uten at man kjenner til utløsende årsak
3. Det må lages en skriftlig egenbehandlingsplan:
Denne må inneholde hva barnet skal bruke av fast, daglig medisin og hva som skal brukes ved moderat og akutt forverring. Den må også inneholde en plan om hva familien skal gjøre ved øyeblikkelig hjelp situasjoner – hvilke medisiner som skal brukes og i hvilke doser. Når og hvor de skal henvende seg, hvis behandlingen ikke virker som den skal. En slik egenbehandlingsplan er et viktig redskap for familien til selv å mestre forandringer i sykdommen uten at de alltid må oppsøke lege.
Det er vanskelig å huske fra en legetime til neste, selv om alt oppleves tydelig der og da. Det kan være nyttig å notere hvordan barnets pustebesvær arter seg, hvilke medisiner du gir med hvilken effekt osv. Skriv også ned spørsmål du har. Ta dagboken med til kontrolltimene.
Foreldrerollen
Det kan være slitsomt og vanskelig å være foreldre til barn som sliter med sykdom. Derfor er det viktig å forebygge slik at problemer kan unngås.
- snakk åpent sammen
- samarbeid om oppgavene
- prøv å få til en klar ansvar fordeling
- planlegg hvordan perioder med nattevåk, fravær fra jobb o.l skal løses
- be familie og venner om hjelp til avlastning
- ta kontakt med helsesøster eller annet hjelpeapparat hvis behovet for hjelp og avlastning er ekstra stort
- husk at søsken også har behov for oppmerksomhet
- ta hensyn til at voksne trenger tid for seg selv
Hvis foreldrene ikke bor sammen er det ekstra viktig med dialog og god planlegging. Begge må sette seg inn i og ta nødvendige hensyn til de utfordringer barnets sykdom medfører. Barnet må oppleve trygghet og få riktig behandling hos begge foreldrene.
Å etablere et nytt parforhold kan være utfordrende av hensyn til barnet. En kan ikke forvente at ny partner umiddelbart skal forstå hvilke utfordringer det er å være foreldre til et kronisk sykt barn. Derfor er det viktig at det blir gitt god informasjon til ny partner og at det tas hensyn til barnet og barnets sykdom når et nytt hjem etableres.
Tips til foreldrene:
- viktig på at begge foreldre er godt informert om barnets sykdom og om endringer i tilstand og medisinering
- begge foreldre bør følge barnet til legen, sammen eller hver for seg, slik at begge har mulighet til å stille spørsmål og få best mulig informasjon
- begge skal ha opplæring om barnets sykdom, behandling og medisinering
- gi denne informasjon videre til din nye partner hvis dere har etablert felles bosted hvor også barnet vil komme.