De aller fleste pelskledde dyr, og dermed de vanligste kjæledyrene, kan utløse allergiske reaksjoner. Det er ikke bare hårene i pelsen, men også allergener (proteiner) i dyrenes talg- og spyttkjertler og urin man reagerer på. Dette er små luftbårne partikler som blander seg med annet støv i luften. Når denne luften pustes inn, kan det gi allergiske reaksjoner. Støv fra hest, hund og katt inneholder 10–20 ulike allergifremkallende stoffer.
Hvem kan få dyreallergi?
Arvelig faktorer vil være med å bestemme hvorvidt man er disponert for dyreallergi
Ved anlegg for allergi i familien, vil det være en større risiko for å utvikle allergi hvis man anskaffer kjæledyr. Hvis mor eller far for eksempel har katteallergi, vil risikoen være økt for at barnet skal utvikle allergi mot et eller annet pelsdyr. Hvis begge foreldrene er allergiske, og har samme type allergi, vil risikoen for at barnet skal utvikle allergi, være nærmere 80 %.
Det er vanligst å utvikle allergier i barneårene. Dyreallergi er vanlig blant personer som har astma, og forekommer da gjerne ved siden av middallergi. Hvis barn ikke har vist noen tegn til allergi ved 12-14 års alder, er sjansen for å utvikle dyreallergi mindre. Også voksne kan utvikle dyreallergi.
Det kan være vanskelig å forutsi hvilke dyr man vil komme til å reagere på. For å utvikle allergi, må man først ha vært i kontakt med det bestemte allergenet, og det kan ta langt tid før allergisymptomene viser seg.
Hvilke dyr kan gi allergi?
De aller fleste kjæledyrene vil som nevnt kunne gi allergi, inkludert minigriser, hårløse mus, chinchilla og korthårede kinesiske pudler. Små dyr som midd, mygglarver og kakerlakker kan også gi allergi.
Hest og katt er de dyrene som har de ”sinteste” allergenene. Hesten er stor og avgir større mengder allergener enn små dyr. Katter har stor bevegelsesradius og vil spre allergener overalt hvor de ferdes. Hunder lever tettest på mennesker og gir derfor den vanligste formen for dyreallergi. Det er forskjell på hvor mye og hvilke allergener de ulike hunderasene avgir, men alle raser produserer allergener – små eller store, lite eller mye pels.
De eneste kjæledyrene som ikke gir allergi er akvariefisk (men noen kan reagere på foret som fisken mates med), og krypdyr, for eksempel skilpadde. I Norge er det forbud mot innføring av krypdyr, men Mattilsynet gir tillatelse til å importere og holde enkelte skilpaddetyper dersom allergi oppgis som årsak til å holde skilpadde.
Fortsatt gjelder forbud mot omsetning av skilpadder i norske dyrebutikker. Andre typer dyr har vært introdusert som allergivennlige kjæledyr, som for eksempel tropiske tusenbein. Det er vanskelig å anbefale slike dyr som kjæledyr fordi dyrene kan gi ubehag for hud og øyne og bringe med seg uønskede parasitter.
Diagnostisering
For å fastslå om man har allergi mot et dyr, kan blodprøve eller prikktest utføres. Hvis det allerede foreligger allergi mot dyrearten, vil en slik test falle positivt ut. Det er ikke mulig å teste ut på forhånd om et barn vil tåle et bestemt dyr. Et negativt resultat på en prikktest, kan ikke forutsi noe om fremtidige reaksjoner.
Symptomer og behandling
Vanlige reaksjoner er tett, rennende nese, kløende og rennende øyne og astma. Noen kan også få eksem og elveblest. Eksponering for katteallergen har vist seg å være en særlig risiko for akutt astma.
Å fjerne det allergifremkallende dyret fra dyreallergikerens omgivelser er den viktigste og mest effektive behandlingen. Å forebygge dyreallergi med medisiner som kortisonholdig nesespray og/eller antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray, nesespray eller øyedråper, er ingen god løsning, men kan være nødvendig i perioder dersom det ikke er mulig å unngå å bli eksponert for dyreallergenet.
Immunterapi eller såkalt allergivaksinasjon, der hund- eller katteallergener sprøytes inn under huden – kan ha en gunstig effekt på sikt, men forutsetter at det allergifremkallende dyret er fjernet fra allergikerens hjemmemiljø.
Forebygging/beskyttelse
Ved påvist allergi mot et pelsdyr, bør første forebyggende råd være ikke å anskaffe kjæledyr. Tilhører man risikogruppen, dvs. ved påvist allergi i familien, bør man også være tilbakeholdende med å anskaffe seg hund eller katt.
Har man f.eks. katt, som har det klebrigste og hissigste allergenet og fjerner denne fra boligen, vil man få en viss øyeblikkelig effekt, fordi katten i seg selv gir fra seg relativt store mengder allergener kontinuerlig. Men selv med normal rengjøring av boligen vil det kunne ta 12-16 uker før allergennivået er falt under et nivå som kan gi sykdomsutbrudd. Mer omfattende rengjøringstiltak med f.eks. fjerning av tepper og møbler og vasking av gulv og vegger kan i midlertidig fjerne allergener hurtigere.
Kjæledyrsallergener er vanskelig å unngå helt fordi dyrehår fester seg til klærne som folk har på, og vil således finnes på skoler, i barnehager og offentlige transportmidler. Derfor er det også viktig å være påpasselig med renholdet i hjemmet for å bli kvitt mest mulig av de dyreallergenene som er kommet inn i huset via klær og hår.
Hvis en eller flere av barna har dyreallergi, bør barnehagepersonell og lærere be andre foreldre om å iføre sine barn klær som ikke har vært i kontakt med dyr. Det er også viktig at yttertøy henges på gangen og ikke tas inn i klasserommet. Det bør være generelt forbud mot katt og hund i barnehager og skoler.
Kattevask?
Ulike vaskemidler som kan smøres på dyret, (PetalCleanse), særlig katten, har vært lansert som middel mot dyreallergi. Ved å fukte dyrepelsen med en væske, skal allergenene kapsles inn og mengden allergener på dyret reduseres. Allergenmengden i pelsen på en katt reduseres også ved vanlig vasking og bading, men anbefales likevel ikke som et middel mot dyreallergi. I beste fall vil vaskemiddel hjelpe midlertidig og være aktuelt for de med mildere form for dyreallergi. Selv om katten vaskes, vil det finnes katteallergener i husstøvet. En annen sak er at hyppig vasking av dyret grenser til dyreplageri.
Kan dyr beskytte mot astma og allergi?
Nyere studier tyder på at dyrehold tidlig i livet, kan beskytte mot utvikling av astma og allergi. Resultatene forklares dels ut fra at man kan utvikle toleranse mot dyreallergenet og dels ut fra at dyr bringer med seg ulike typer bakterier som kan styrke immunsystemet. Men resultatene så langt har ikke vært entydige. Det er behov for mer forskning på området, før man vil kunne anbefale noen å skaffe seg kjæledyr for å forebygge astma og allergi.
Har man først utviklet allergi mot hund eller katt, er det viktigste forebyggende råd å unngå all videre kontakt med dyrearten. Har man skaffet seg kjæledyr før barnet ble født, men er redd for at barnet skal utvikle allergi fordi det er allergi i familien, må det være opp til den enkelte å vurdere om dyret skal beholdes. Husk at det kan være vanskelig å kvitte seg med et kjæledyr man har knyttet seg nært til. Derfor bør foreldrene også vurdere om man er villige til å ta en slik risiko, hvis barnet skulle utvikle dyreallergi. Foreningen for omplassering av dyr FOD, kan kontaktes om dette blir nødvendig.
Fakta om dyreallergi er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.