Hva er matvareallergi?
Allergiske reaksjoner på matvarer kommer av at kroppen reagerer på enkelte av proteinene i maten. Noen får svært kraftige reaksjoner selv av ørsmå mengder av den matvaren de ikke tåler. Andre får lettere ubehag som går over uten å gi dramatiske konsekvenser. Matvareallergi er vanligere hos barn enn hos voksne. De fleste vokser av seg matvareallergien i førskolealder. Det er ikke uvanlig å reagere på mer enn en matvare. Dersom mat som er viktige kilder til næringsstoffer må utelates, er det nødvendig å finne gode alternativer og erstatninger slik at kostholdet blir sunt og variert.
Hva er hveteallergi?
Hvete kan gi ulike typer reaksjoner. De som er disponert for allergi reagerer ofte på hvetestøv (for eksempel ved baking), uten at de reagerer på hvete i maten. Laboratorietester som tyder på at hvete ikke tåles, må derfor alltid vurderes sammen med symptomer og erfarte matvarereaksjoner.
De vanligste kornslagene våre (hvete, rug og bygg) inneholder proteinet gluten. Ved sykdommen cøliaki tåles ikke gluten, så de som har denne sykdommen må spise glutenfri mat. Diagnosen cøliaki stilles ut fra spesielle undersøkelser av tarmen. Hveteallergikere og cøliakere kan bruke glutenfritt mel som erstatning, men tåler ofte havre.
Siden kornvarer brukes mye og er viktige kilder til næringsstoffer i norsk kosthold, er det viktig å få stilt en riktig diagnose slik at kostholdet blir riktig og ikke unødvendig strengt.
Hvilke reaksjoner gir hvete hos en hveteallergiker?
Hveteallergikere kan reagere forskjellig på inntak av produkter med hvete. Eksempler på reaksjoner, er diaré, magesmerter, forverring av eksem, astma og allergisk sjokk.
Hvordan behandles hveteallergi?
Matvareallergi behandles ved å utelate matvarer som ikke tåles fra kostholdet.
Hvor finnes hvete?
Det meste av norske kornprodukter og bakervarer inneholder hvete. Ellers brukes hvete i en rekke sammensatte retter, som for eksempel sauser og supper. Pasta (makaroni, spagetti og lignende) er basert på hvete. De fleste hveteallergikere reagerer også på rug og bygg.
Hva kan en hveteallergiker spise?
Hveteprotein finnes ikke i rene produkter av melk, egg, kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, nøtter, olje eller grønnsaker. De fleste påleggstyper er uten hvete.
Korntyper som mais, ris, bokhvete og hirse er gode erstatningsprodukter. Mange tåler også havre. Hvetefritt og glutenfritt kosthold vil i praksis være nokså likt.
Glutenfrie produkter, som melblandinger, pasta, kjeks, knekkebrød og frokostblandinger kan brukes. Noen av disse inneholder hvetestivelse, men her er mengden av hveteprotein så liten at de fleste hveteallergikere tåler det.
Velassorterte dagligvarebutikker har glutenfrie produkter, og det samme gjelder for en del helsekostforretninger. Mange hveteallergikere baker brød selv, men det er også enkelte bakere som selger egnede glutenfrie varer. De lokale cøliakiforeningene har oversikt over aktuelle bakere.
Siden hvete brukes i mange sammensatte matvarer, er det viktig å lese ingredienslistene nøye!
Hvordan vet man om matvarene inneholder hvete?
Ingredienslistene på sammensatte matvarer vil informere forbrukeren om innholdet i varen. For allergikere og cøliakere er spelt det samme som hvete og kan altså IKKE brukes. I følge merkeforskriftene skal alle produkter tilsatt hvete merkes med hvete i ingrediensliseten. Hvis man er usikker på hva ordene i ingredienslisten betyr, bør man finne ut av dette eller unngå å spise matvaren.
Norsk Cøliakiforening har informasjon om cøliaki og glutenfritt kosthold. www.ncf.no
Tlf 22 79 9170
Fakta om hvete er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.