logo for printversjon
Foto: colurbox.com

Melkeallergi

Dato publisert: 21.06.2006 Sist oppdatert: 27.01.2016nb

Nyttig å vite om melkeallergi - NAAFs faktaark

Allergi mot kumelksprotein

Ved kumelkeallergi overreagerer kroppens immunsystem på melkeproteiner enten ved å produsere allergiantistoffer (IgE) eller ved en aktivering av betennelsesceller eller en kombinasjon av disse. Hver gang man spiser mat som inneholder melkeproteiner, vil immunsystemet reagere allergisk ved utskillelse av mediatorer som f. eks histamin eller ved en T- cellemediert betennelsesreaksjon. Histamin skilles ut flere steder i kroppen og gir symptomer som for eksempel diaré, oppkast, magesmerter eller hudplager (elveblest, eksem).

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeallergikere. Noen er allergiske kun mot en av dem, mens de fleste har allergi overfor flere. Melk fra andre pattedyr som geit, hest og bøffel innholder mange av de samme proteinene slik at de aller fleste melkeallergikere må holde seg borte fra melk fra alle pattedyr. 

Unntaksvis er det noen personer som kan tåle melk fra andre pattedyr enn ku. Man kan ikke bli allergisk overfor morsmelk. Men hvis moren selv bruker kumelk i sitt kosthold kan kumelksproteiner overføres til barnet via morsmelken og sensibilisere og eventuelt gi plager hos barnet.

Symptomer

Det er individuelt hvilke symptomer som oppstår ved melkeallergi. De kan være lette og ufarlige for noen, mens for andre kan selv små mengder melk føre til en kraftig allergisk reaksjon. Plager fra mage- og tarmsystemet er ganske vanlige, mens kløe i munn og hals, hovne slimhinner og pustebesvær ikke er fullt så vanlig, men det forekommer, og særlig hos små barn. Eksemoppbluss og elveblest i hud er vanligst hos små barn.

Hvem rammes?

Melkeallergi er den vanligste allergien blant små barn, noe som skyldes at kumelk er en matvare som ofte introduseres tidlig i spedbarnets kosthold.

Omkring 1 – 3 prosent av norske småbarn (0-3 år) har denne allergien. Barna utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien etter allerede et halvt år, og de fleste går over innen 3-årsalder.

Noen lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under en prosent av befolkningen.

Diagnostisering av melkeallergi

For å fastslå om det foreligger melkeallergi, vurderer legen pasientens sykehistorie og tar blodprøve til allergiantistoffer og en prikktest. I tillegg, for å bekrefte mistanken om melkeallergi, bør melk utelates fra kosten i en periode for deretter å innføres igjen.  Hos barn som har vært uten melk en tid p.g.a. kumelkallergi, bør det foretas en kontrollert provokasjon med kumelk for å vurdere om allergien er blitt borte.

Hva kan erstatte melk?

– Drikke: Små barn bør ha en melkeerstatning, spesialtilpasset for allergikere (for eksempel Profylac, Nutramigen AA, Necotate, Althéra, Pepdite ). Eerstatning fås på blå resept til barn under ti år og kjøpes på apotek.
Ungdom og voksne kan godt benytte melkelignende drikker som risdrikk, havredrikk, soyamelk mm. Risdrikk og havredrikk egner seg godt til bruk i matlagingen.  Det anbefales å finne alternativer til saft og brus som måltids- og tørstedrikk.

– I matlaging: Melkeerstatning fra apotek kan brukes i de fleste retter. Avhengig av hvilken rett det er, kan det benyttes eplemost, vann, ris-, soya-, kokos- eller havremelk.

– Andre meieriprodukter: Verken ost, margarin, smør, yoghurt, fløte, iskrem eller rømme kan brukes. Det finnes imidlertid melkefri margarin og erstatningsprodukter for mange av de vanligste meieriproduktene basert på soya, solsikke og andre plantebaserte råvarer.

– Næringsstoffer: Melk er viktig kilde til B-vitaminer, kalsium, proteiner og energi. Det er ofte nødvendig å benytte et kalsiumtilskudd når melk unngås. Kostholdet bør balanseres slik at det innholder tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Andre fett og proteinkilder må tilsettes kosten til små barn når melken fjernes.
 

Hvor finnes det melkeprotein?

Melk inngår i mange ferdigretter og industrimatprodukter. Det er derfor viktig å alltid lese ingredienslisten når man handler mat. Her er et utvalg av ord som brukes i ingredienslisten og som forteller at melkeprotein er en del av produktet:

Crème fraiche, fløte, is, kasein, kaseinat, kesam, margarin, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, smør, yoghurt, yoghurtpulver.
Kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre og kan trygt brukes.
 

Andre reaksjoner på melk

Mange kan fortelle at de ikke tåler melk. Andre reaksjoner på melk kalles melkeproteinintoleranse og laktoseintoleranse.
 
Melkeproteinintoleranse er en betegnelse som brukes når ingen laboratorieprøver kan bekrefte en allergi, men kostforsøk viser at melken virkelig ikke tåles. Ofte tåles små mengder melk, og reaksjonene kommer etter en lengre latenstid og er ofte ikke så alvorlige som ved allergi. 
 
Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Tarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, noe som skyldes lav konsentrasjon av enzymet laktase som er ansvarlig for denne nedbrytningen. Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Mange kan tåle små mengder melk. I kostholdet inngår gule oster, laktosereduserte melkeprodukter og ofte en liten mengde syrnede melkeprodukter. Søtmelk og brunost må unngås.
 

Forekomst av laktoseintoleranse

1 - 2 % av befolkningen i Norge har laktoseintoleranse. I Asia, Afrika og Syd-Amerika har mellom 80 - 90 % av befolkningen laktoseintoleranse. 
 

Fakta om laktoseintoleranse er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.