logo for printversjon

Sterke dufter hemmer mange i dagliglivet

Foto: colourbox.com

Fakta om parfyme- og duftoverfølsomhet

Dato publisert: 17.06.2011 Sist oppdatert: 27.01.2016nb

Nyttig å vite om parfyme og duftoverfølsomhet. NAAFs faktaark

De fleste mennesker får umiddelbare assosiasjoner til noe velduftende eller positivt når de hører ordet «parfyme».  Denne reaksjonen er ikke allmenngyldig, og noen få vil både assosiere og reagere negativt på «parfyme».

For denne gruppen mennesker kan en hel rekke dufter vi stilles overfor i hverdagen legge store begrensninger på det daglige liv. Disse menneskene har det vi kaller en miljøhemming.

Hva er parfyme?

Rent teknisk er parfyme et begrep som knyttes til en rekke kjemikalier som enten kan fremstilles syntetisk, eller utvinnes naturlig fra for eksempel planter i form av oljer eller vekstekstrakter. Kjemikaliene fordeler seg godt i luft, og våre neser oppfatter dem generelt som velduftende. Kjemikaliene tilsettes oftest til vanlige forbrukerprodukter for både å gi produktet en egenlukt eller en duftsignatur. Ifølge parfymebransjens eget organ IFRA har kosmetikkprodusentene i en frivillig tilbakemelding fra 2008 (transparency list) rapportert at det er ca 3200 stoffer som kan anvendes med formål å gi dufttilsatte produkter.

Allergi mot kjemikalier og parfyme

Kosmetikkbransjen er lovpålagt å regulere bruken av 26 parfymestoffer på grunn av sterke, allergifremkallende egenskaper. Hyppig og uregulert bruk i kosmetikk har medført en større andel både av allergi og sensibilisering i befolkningen (dvs begynnende allergiutvikling). Reguleringen er ment å forebygge, og til dels for også å beskytte de sensibiliserte.

EU har i kosmetikkdirektivet bestemt at 26 spesielt allergifremkallende parfymestoffer skal med på ingredienslisten til kosmetiske produkter og kroppspleiemidler som inneholder dem. Andre parfymestoffer får stå under samlebetegnelsen «parfyme». Alle de 26 allergifremkallende parfymestoffene har du dermed mulighet for å unngå. Mattilsynet i Norge gir deg en oversikt over de 26 stoffende og maksimale mengder som får inngå.

Reguleringen av de 26 parfymestoffende gjelder utelukkende for kontaktallergi, og har ingen direkte påvisbar sammenheng med miljøhemming. I en studie fra 2007 (Dotterud & Smith-Sivertsen) rapporteres det at kontaktallergi mot denne gruppen av allergene parfymestoffer (fragrance mix) forekommer hos 1,8 % av befolkningen. Det blir presisert at dette tallet er noe høyere enn det man ser fra Danmark.

Symptomer ved kontaktallergi kjennetegnes ved rødt, kløende utslett – tørr og flassete hud, med små blærer som kan gi væskende hudområder og skorpedannelser.

Kjemisk kontaktallergi kan også utvikles mot veldig mange andre kjemikalier enn parfyme (for eksempel hårfarger, såpe, konserveringsmidler, fargestoffer osv), og i motsetning til parfymekontaktallergi tilskrives kjemisk kontaktallergi hyppigst fra yrkesskader der mennesker blir utsatt for større mengder kjemikalier enn man normal ville blitt i det daglige liv.

I Norge finnes det per i dag ingen gode undersøkelser på reaksjoner av luftbårne kjemikalier og duftstoffer.

Forekomsttall

Ifølge MCS-videncenter, et undersenter av Videncenter for allergi i Danmark, er en mindre gruppe, ca 0,5 prosent plaget av alvorlige symptomer på duft- og kjemikalieoverfølsomhet. Tall fra Norge er ikke kjent.

I Danmark er det publisert en større vitenskapelig undersøkelse «Forekomst av selvrapporterte symptomer og reaksjoner relatert til inhalasjon av luftbårne kjemikalier i en dansk befolkning». Det ble plukket ut 6000 individer i alderen 18-69 år fra folkeregistret i en befolkning rundt stor-København til en spørreundersøkelse hvor de fikk tilsendt et spørreskjema om symptomer relatert til 11 alminnelig forekommende dufter og kjemiske stoffer, samt om konsekvenser relatert til dem. Dufter og kjemiske stoffer inkluderte andre personers bruk av parfyme, rengjøringsmidler, oppløsningsmidler, friske trykksaker, nytt boliginventar, bløt plast eller gummi, nytt elektronisk apparatur, steke- og matos, utstøtning fra motorkjøretøy, tjæreprodukter samt røyk fra forbrenningsovner.

Svarprosenten på denne undersøkelsen var på 71 % (4242 svar). 45 % av de som svarte oppgav de at de var sjenert/plaget av minst én av de alminnelig forekommende dufter og kjemiske stoffer som det ble spurt om. 27 % av dem var sjenert/plaget i en grad som var symptomutløsende. 17 % oppga at reaksjonene fremkalt av dufter eller kjemiske stoffer hadde betydning for deres valg av personlige pleiemidler, 10 % for hvordan det ble gjort rent i deres hjem og 4 % for hvilke butikker de handlet i. 3 % av de sjenerte/plagede rapporterte at symptomer fremkalt av dufter og kjemiske stoffer begrenset dem sosialt eller arbeidsmessig, og totalt 0,5 % oppga at symptomene hadde negativ innflytelse på begge disse forhold.

Av de 4242 som svarte på undersøkelsen, oppga 15 % av respondentene (19,5 % kvinner og 9,7 % menn) at de hadde opplevd ubehag eller symptomer i relasjon til andres parfymebruk.

0,5 % opplevde, at symptomene deres påvirket dem både sosialt og yrkesmessig, hvilket i en Dansk befolkning svarer til at ca. 17.000 voksne, danske mennesker. Hvorvidt dette er direkte overførbart til Norge er usikkert, men Danmark er blant de land Norge befolkningsmessig normalt sammenligner seg med.

Kjemisk miljøintoleranse – er det allergi eller ikke?

Ved en allergi reagerer kroppens immunforsvar når man utsettes for stoffer man har rukket å utvikle allergi for. Allergi spiller typisk en rolle ved astma, pollenallergi (rhinitt) og eksem, og kan bekreftes ved blodprøve eller en test på huden. Ved duft- og kjemikalieoverfølsomhet er det ikke påvist antistoffer mot kjemiske stoffer som personen opplever å reagere på. Dette gjør at man ikke kan teste for duft- og kjemikalieoverfølsomhet. Duft- og kjemikalieoverfølsomhet er ikke det samme som allergi, og det er heller ikke de samme mekanismene som er involvert.

Risikanter

Miljøhemming er situasjonsbetinget. I miljøer som ikke inneholder noe av det som ikke tåles, er den berørte frisk. Derfor kan i enkelte tilfeller betegnelsen «risikant» brukes.

Mange bruker den engelske betegnelsen multiple chemical sensitivity -MCS- på denne tilstanden. I nyere tid har det vært brukt den engelske betegnelsen idiopathic environmental illness (IEI) for denne og andre miljørelaterte plager, men den betegnelsen skaper uheldige tolkninger. Derfor blir /MCS føyd til vår norske betegnelse. I Norge er det foreslått at man heller kaller det «Miljøintoleranse av ukjent årsak» eller «Miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak».

Rapporter fra risikantene selv peker ut kjemisk eksponering som årsaker de er sikre på. Det ville kanskje være bedre å kalle det «Miljøintoleranse av ukjent mekanisme» inntil mekanismene er gjennomforsket og bevist. Det er lagt frem troverdige, teoretiske forklaringer for biokjemiske mekanismer, men ikke alt er bevist.

Symptomer

Professor Emeritus Kjell Aas er readktør på NAAFs nettside Allergiviten.no og Inneklima.com. Han har laget en spørreundersøkelse for å kartlegge miljøhemming. Foreløpig er det flest med kjemisk miljøintoleranse som har sendt svar. Det dreier seg om at mennesker blir syke av luftforurensninger og inneklima som de aller fleste tåler godt. De får hodepine, tørre og irriterte slimhinner, kvalme, unormal tretthet, problemer med konsentrasjon, oppfattelse og hukommelse og andre subjektive følelse av dårlig helse. Ikke få føler seg helt utslått med symptomer som kan minne om en slags forgiftning.

Det omfatter plager uten objektive tegn og som derfor ikke kan bevises, men heller ikke motbevises. Mange pasienter forteller at de føler seg avvist av leger som synes å kreve objektive tegn på sykdom. Det må da dreie seg om misforståelser eller kommunikasjonssvikt for også sterkt forskningsorienterte leger vet at smerte ikke behøver være synlig, uttaler Kjell Aas på Allergiviten.no.

Mangelen på objektive tegn og laboratoriefunn har ført til at mange har oppfattet og fortsatt oppfatter tilstanden som utelukkende en psykisk lidelse. Dette er støttet av mange psykologisk orienterte etterundersøkelser der det er funnet avvikende psykologiske trekk. Flertallet av publikasjoner er preget av bias (partiskhet, favorisering eller forutinntatthet) og andre metodefeil. De tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav til forskning om årsaksforhold, hevder Aas.

Mennesker med pollenallergi eller astma har ofte mer følsomme luftveier enn andre. De kan få symptomer av å oppholde seg i rom som er rengjort med parfymerte renholdsprodukter og reagere på andres parfymebruk. Det kan for enkelte medføre isolasjon og vanskeligheter med å ferdes i det offentlige rom eller delta i sosiale sammenhenger. Men svært følsomme luftveier kan også være et tegn på at astma eller allergien ikke er godt kontrollert. Ta dette opp med fastlegen – kanskje burde behandlingen justeres.

Det foreligger få effektive behandlingstiltak annet enn å hindre skadelig eksponering best mulig. Med kunnskap om tilstanden og forståelse er det mulig å tilrettelegge miljø, arbeidsmiljø og sosiale forhold slik at de fleste kan leve et tilnærmet normalt liv uten uttalt funksjonshemming. Det vil dog alltid kreve rasjonell varsomhet hos de berørte. Samtaler med en dyktig psykolog, sosionom eller familieterapeut kan bidra til bedre mestring.

For arbeidsgivere vil det være viktig med en overkommelig tilrettelegging for å holde folk friske og i jobb. Eksempelvis bruker ikke ansatte i Astma- og Allergiforbundet parfyme eller sterkt godluktende egenpleieprodukter til hud og hår i arbeidstiden. Vi tillater ikke duftlys, godlukt på toalettene og bruker ikke stearinlys. Det er en enkel tilrettelegging som fort blir en vane og oppleves ikke som en belastning for de ansatte.

Hva mer vet vi?

Undersøkelser har vist at duft- og kjemikalieoverfølsomhet ofte opptrer samtidig med sykdommer som astma, pollenallergi, eksem, depresjon og angst uten at man vet mer om eventuelle sammenhenger.

Nyere forskningsprosjekter undersøker blant annet om mekanismer i CNS og immunforsvaret samt psykologiske og genetiske faktorer kan være involvert i duft og kjemikalieoverfølsomhet. Det finnes derfor heller ikke på nåværende tidspunkt en behandling som har en veldokumentert effekt på symptomene.