logo for printversjon

Kryssreaksjoner

Dato publisert: 21.06.2006 Sist oppdatert: 01.07.2016nb

Nyttig å vite om Kryssreaksjoner - NAAFs faktaark

Hva er kryssreaksjoner?

Når personer med pollenallergi opplever at de får ubehag ved å spise rå frukt og grønnsaker skyldes dette en kryssreaksjon mellom allergener i pollen og i rå frukt/grønnsaker. Dette gjelder særlig bjørkepollenallergikere. Årsaken er at de allergifremkallende stoffene i pollen(proteiner) ligner på proteiner i maten.

Hvem får kryssreaksjoner?

De personene som er hardest rammet av pollenallergi, er også de som er mest utsatte for kryssreaksjoner. Noen pollenallergikere får reaksjoner på mat kun i pollensesongen mens andre kan ha symptomer hele året. Det vil være svært individuelt hva hver enkelt reagerer på og ikke alle pollenallergikerne har kryssreaksjoner.

Hvilke symptomer kan kryssreaksjoner gi?

Mange bjørkepollenallergiker vil oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Betegnelsen ” oralt allergisyndrom” anvendes ved matvareoverfølsomhet der lokale symptomer fra munnhulen dominerer. Noen opplever at det klør helt ut i ørene. Symptomene kan øke og spre seg til flere organer og i verste fall kan anafylaktisk sjokk oppstå, men dette er meget sjelden hos oss i Nord-Europa.

Forekomst av kryssreaksjoner

Omkring 70 % av alle bjørkepollenallergikere får reaksjon på en matvare – oftest nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer. Burotallergikere kan reagere på selleri og flere typer urtekrydder. Som regel utvikles pollenallergien først, kryssreaksjonene kommer senere. Kunnskap om hva som gir kryssreaksjoner er nyttig for å unngå plager

Behandling av kryssreaksjoner

Legemidler spiller en underordnet rolle i den forebyggende behandlingen av kryssreaksjoner. Man kan forsøke antihistaminpreparater, men effekten er usikker. Immunterapi med matvareallergen er ennå ikke praktisk mulig, men kan tenkes som en mulighet i fremtiden. Nye studier tyder på at immunterapi med bjørkepollenallergen kan ha positiv virkning på kryssreaksjonene.

Utredning av matvareallergi ved kryssreaksjoner

En grundig sykehistorie er det viktigste. Prikktest med rå frukt og grønnsaker bør utføres med selve matvaren med prikk-prikk-metoden. Spesifikt IgE kan være nyttig, men gir sjelden ytterligere informasjon.

Vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi:
 

Bjørk, hassel, or, Salix (vier, selje, pil)

Timotei og andre gressarter

 

Burot

Eple (rå)
Pære (rå)

Belgfrukt (bønner, erter, linser) Selleri

Steinfrukt (fersken, nektarin, kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel, mango)

Hvete, bygg, rug, havre 

Purreløk, løk, hvitløk

Gulrot (rå)
Potet (rå)

 

Urter, urtekrydder og urtemedisin (persille, basilikum, oregano, Koriander m.fl.)

Hasselnøtt, paranøtt, valnøtt

 

 Paprika

Peanøtt
Selleri

 

Solsikkefrø

Kiwi

 

Honning 

 

 

 

  • Ved middallergi forekommer det av og til kryssreaskjoner med skalldyr og bløtdyr
  • Ved lateksallergi kan man ha kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan
  • Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer

Gode råd ved kryssreaksjoner

Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på de øvrige matvarene på kryssallergilisten. Som oftest tåles matvaren kokt, skrelt, hermetisert eller syltet. Det anbefales å holde seg unna den maten eller de matsortene man får reaksjoner fra. Kryssallergi forverrer ikke selve pollenallergien. Det er ingen grunn til at bjørkepollenallergikere skal unngå rå frukt og grønnsaker for sikkerhets skyld.

Burot tilhører kurvplantefamilien, og en burotallergiker kan reagere på andre arter i denne familien, som prestekrage, løvetann, asters og krysantemum. En burotallergiker med overfølsomhet for selleri tåler som regel ikke verken fersk eller kokt selleri i motsetning til bjørkepollenallergikeren som ofte tåler kokt selleri.

Fruktallergi hos bjørkepollenallergikere representerer et beskjedent problem for de fleste, men for noen kan det være problematisk. Ofte vil de f. eks tåle melon, ananas, vindrue, banan og sitrusfrukter. Dessuten vil de som regel også kunne spise bringebær, rips, blåbær og tyttebær. Undersøkelser fra Tyskland viser at ved provokasjon av ulike eplesorter, kunne enkelte sorter tolereres. Det kan derfor være en ide å forsøke ulike sorter. Røde epler tåles ofte bedre en grønne. Man kan også skrelle eplet og la det ligge og lufte seg en stund for å minske graden av allergi.

Andre typer kryssreaksjoner

Mennesker med allergi mot midd eller insekter, som mygg, mygglarver og kakerlakker, er oftere enn andre overfølsomme for skalldyr (krepsdyr, muslinger, østers og snegler)

Hos katteallergikere er det beskrevet økt forekomst av allergi mot flesk. Noen mennesker med lateksallergi kan få allergiske symptomer av eksotiske frukter og grønnsaker. Banan, avokado og kiwi gir hyppigst symptomer, men også papaya, fiken, potet, tomat og kastanje kan være årsak til kryssreaksjoner (se eget faktaark om lateksallergi).

Fakta om kryssreaksjoner er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd.

  

Halv pris