Innledning
Generelt
Infeksjoner
Innemiljø
Uteluft
Kosthold og livsstil
Babysvømming
Keisersnitt
Spørsmål om mulig forebygging reises som oftest når det ventes eller er kommet et nytt barn i familien der det forekommer atopisk allergi eller astma. Foreldrene ønsker å vite om det er forebyggende tiltak som kan hindre at det nye barnet også får astma. Atopisk eksem kan være første tegn på atopi hos spedbarn og småbarn
Det finnes flere teorier og enkeltundersøkelser som viser at astma øker som følge av ulike miljøpåvirkninger. Noe vet vi med sikkerhet, andre resultater viser oss tendenser som peker i en og samme retning - mens andre undersøkelser igjen viser motstridende resultat. Det et fortsatt stort behov for mer forskning på området, før vi med sikkerhet kan si noe om hva som påvirker økningen.
Arv er en viktig del for utvikling av astma, og jo flere i den nærmeste familien som har astma, atopisk eksem eller allergisk rhinitt (mor, far og søsken) jo større er sjansene for at barnet kan få astma. Barnet vil være arvelig disponert for en allergisk sykdom, f. eks. allergisk astma.
Tabell. Arvelig disposisjoner for astma - risikotabell
|
Forekomst av astma i kjernefamilien
|
Risiko (i prosent) for
hvert nye barn
|
|
Begge foreldre med astma
|
ca 60-80%
|
|
Begge foreldre med atopi og mor med astma
|
ca 40-60%
|
|
Mor med atopi og astma
|
ca 40%
|
|
Far med atopi og astma
|
ca 30%
|
|
Begge foreldre med atopi uten astma
|
ca 30%
|
|
En forelder med atopi, barn med høyt IgE i navlesnor eller atopi, men ingen med astma
|
ca 20%
|
|
Ingen foreldre med atopi eller astma, men søsken med astma
|
ca 20-30%
|
|
Ingen kjent atopi eller astma i familien
|
ca 10-15%
|
Ved liten arvelig disposisjon skal det særlig mye til av belastende miljøforhold for å utløse sykdom. Forebygging av astma hos friske barn vil med andre ord være basert på generelle miljøtiltak, mens det for antatt disponerte barn kreves særlig innsats.
Under dette kapittelet har vi samlet råd om forebygging som er basert på det vi med sikkerhet vet. I tillegg råd som baserer seg på resultater fra undersøkelser der tendensene peker i en og samme retning. De fleste forebyggende tiltakene vil særskilt gjelde for arvelig disponerte barn. Konklusjoner på mulige forebyggende tiltak er sammenfattet i rammer under hvert avsnitt
Det er også viktig å huske på at det ikke vil være mulig å beskytte barn mot alle mulige miljøpåvirkninger som kan føre til astma. Det er viktig at barna får utvikle seg i lek sammen med andre barn. Overbeskyttelse kan virke negativt inn på et barns livsutfoldelse. Hos barn som allerede er rammet av astma, kan god medisinsk behandling og tilrettelegging i barnets hverdag virke forebyggende med tanke på anfallshyppighet og antall alvorlige anfall.
Uansett om det dreier som om allergisk astma eller astma som ikke er allergisk betinget, viser flere undersøkelser at astmaforekomst øker for barn som har vært eksponert for tobakksrøyk i fosterlivet, spedbarns- og småbarnsalder. Eksponering i fosterlivet synes å ha aller størst betydning. Dette er det nå bred enighet om medisinsk-vitenskapelige miljøer.
| Røyking under svangerskapet og at barnet utsettes for passiv røyking er en risikofaktor for utvikling av astma. |
Virus
Astma som debuterer i tidlig barnealder starter vanligvis i forbindelse med luftveisinfeksjon forårsaket av virus. Mange barn vil senere vokse denne astmaen av seg. Hos arvelig disponerte barn vil imidlertid astma utløst av luftveisinfeksjon i spedbarnsalder også utgjøre en risiko for astma i skolealder.
Hos spedbarn kan virusinfeksjoner som berører luftveiene ha betydning for modning og utvikling av lungefunksjoner. Virusinfeksjoner kan også påvirke immunsystemet slik at risikoen for senere utvikling av atopi og allergisk astma øker.
Barn med sannsynlig risiko for å få astma bør derfor beskyttes ekstra mot smitte av luftveisvirus, spesielt RS-virus.
Barna bør beskyttes mot luftveisinfeksjoner ved å følge et vanlig vaksineprogram. Det finnes per i dag ingen vaksine mot RS-virus.
Bakterier
Undersøkelser har videre vist sammenhenger mellom bakterielle infeksjoner som skyldes Klamydia og Mykobakterier og økt forekomst og forverring av astma. Barn med sannsynlig risiko for å utvikle astma bør derfor behandles med antibiotika ved slike infeksjoner.
|
Små barn (6 mnd – 1 år) med risiko for å utvikle astma bør beskyttes mot virusinfeksjoner , spesielt RS-virus. Disse barna bør også beskyttes mot visse typer bakterielle infeksjoner.
Barna kan beskyttes gjennom å følge et normalt vaksinasjonsprogram. (OBS! Per i dag finnes ingen vaksine mot RS-virus). Barnehagestart bør utsettes til barnet er ca. 2 år, eller man bør benytte små familiebarnehager eller spesielt tilrettelagte barnehager.
|
Kommentar:
Rådene samsvarer ikke helt med den såkalte Hygienehypotesen som fremholder at det er nødvendig for vårt immunsystem å eksponeres for bakterielle infeksjoner på et tidlig stadium i livet i den hensikt å trene opp immunsystemet til ikke å reagere allergisk. Flere undersøkelser har også vist at blant grupper der barn har vært utsatt for infeksjoner tidlig i livet (tidlig daghjem, mange søsken), er det også mindre allergi. Denne teorien kan imidlertid ikke overføres direkte til luftveisinfeksjoner, der man helt klart vet at naturlig infeksjon med RS-virus og andre typer luftveisinfeksjoner er både en utløsende faktor og en triggerfaktor for astmautvikling hos små barn.
Allergener, svevestøv og dårlig inneklima er kjente miljøfaktorer som virker som forsterkere i forhold til et individs arvelige anlegg for astma. Slike forsterkere kan vekke, eller øke gjennomslagskraften for arvelige sykdomsanlegg.
Fukt/mugg
Det er mange undersøkelser som viser sammenheng mellom fuktskadet bygning og forekomts av astma hos disponerte individer. Sammenhengen er særlig tydelig der det er påvist muggsoppvekst.
Endotoksiner
Økte mengder av endotoksiner finnes særlig der det holdes kjæledyr inne. Mens eksponering for endotoksiner i noen tilfeller synes å beskytte mot utvikling av atopisk sykdom, er det vist at endotoksin i nyfødtes nærmiljø, fører til risiko for episoder med astmatisk pust i de første leveårene. Disse funnene gjelder barn med familiær risiko for atopisk allergi og astma.
Husstøv
Det er funnet sammenheng mellom påvist allergi og forekomst av støv med allergener fra husstøvmidd og katt i teppegulv. Det betyr at det er viktig med godt renhold og lav teppefaktor, dersom man vil forebygge allergi og astma hos barn som kan være arvelig disponerte.
Ftalater
Ftalater forekommer i plast- og vinylprodukter. Det er funnet sammenheng mellom ftalater som forekommer i vinylgulv og forekomst av astma. Resultatene gir ennå ikke tilstrekkelig bevis for å kunne si at ftalater bidrar til utviklingen av astma og allergi i befolkningen.
Formaldehyd og andre flyktige organiske forbindelser
Formaldehyd er en flyktig organisk forbindelse (VOC) som avgis i fra vanlige bygningsmaterialer som sponplater, finér og andre produkter som er laget av presset trevirke. Mengden formaldehyd avtar med tiden, men konsentrasjonen vil være høyere ved høy temperatur og høy luftfuktighet. Formaldehyd dannes også ved tobakksrøyking.
Det er vist at formaldehyd i inneluft kan gi irritasjoner i luftveiene og at det også kan føre til astmaanfall.
Det finnes mange kilder til flyktige organiske forbindelser inne slik som f.eks maling og malingsfjernere, spray fra spraybokser, rensemidler og formaldehyd og rensemidler. Det er ikke vist noen sammenheng mellom vanlige konsentrasjoner av disse midlene og utvikling av astma. Høye konsentrasjoner kan gi imidlertid gi flere negative helseeffekter. Derfor anbefales forsiktighet ved all bruk av kilder som inneholder flyktige organiske forbindelser.
|
Husstøv og fukt- og muggproblemer inne er en risikofaktor for utvikling av astma. Alle fuktskader i bygg der mennesker oppholder seg, må utbedres raskt.
Støv med allergener fra husstøvmidd og katt er en risikofaktor for små barn som er arvelig disponert for astma og allergi. Forebygging av astma vil kreve godt renhold inne og minst mulig teppegulv.
Ha minst mulig produkter som avgir flyktige forbindelser i huset, og bruk tett emballasje ved lagring.
Sørg for å lufte godt dersom du bruker produkter som avgir formaldehyd eller andre flyktige organiske forbindelser.
|
Kvaliteten på uteluft betyr særlig mye fordi uteluft er kilden for friksluften inne, og er viktig for oss i de periodene vi er utendørs.
Partikkelforurensning
I byer og tettsteder vil kalde dager med lite vind og stor trafikkmengde gi økte konsentrasjoner av gasser og partikler i luften. Nitrogendioksid, NO2 fra forbrenningsmotorer (eldre biler) kan bidra til økt luftforurensing. Spesielt astmatikere kan reagere på NO2 med nedsatt lungefunksjon.
I Norge er det særlig eksos fra dieselmotorer som bidrar til økt lokal forurensing ute. Sammen med veitrafikk vil dessuten vedfyring på kalde dager være en betydelig kilde til forurenset luft med mye svevestøv. Her kommer de største utslippene fra gamle vedovner.
Det er kjent at partikkelforurensning forverrer allergiske luftveisplager og astma når sykdommen først er oppstått. Imidlertid er det fremdeles usikkert i hvilken grad partikkelforurensning også bidrar til å øke utviklingen (forekomsten) av allergi, men noen befolkningsstudier peker i retning av partikkelforurensingen kan bidra til å øke forekomsten av astma og allergi generelt. Noen undersøkelser har vist økt forekomst av astma ved eksponeringer for trafikkforurensninger, særlig i de første leveår.
Kjemiske forurensninger (flyktige organiske forbindelser)
Det er funnet sammenhenger mellom forekomst av benzener og touluen og økt astma hos små barn. Dette er også såkalte flyktige organiske forbindelser som kommer inn med uteluften fra bensin. Benzen og toulen finnes også i forbindelse med løsemidler og ved avgassing fra materialer der disse stoffene produseres, for eksempel under produksjon av plast.
|
God ventilasjon inne, med effektiv filtrering er viktige for å unngå forurensninger fra kjemiske eller partikkelbundet støv ute.
Små barn som er arvelig disponert for astma eller har luftveisproblemer bør unngå å oppholde seg i sterkt trafikkforurensede områder.
|
Amming
Det er vist at ren morsmelkernæring i 4 – 6 måneder virker forbyggende på atopisk eksem. Når det gjelder forebyggende effekt på astma, viser ikke undersøkelser samme entydige resultat. Gjennomganger av litteratur og forskningsresultater konkluderer imidlertid i de fleste tilfeler med at morsmelkernæring i 4 – 6 måneder bidrar til å forebygge astma, og at den beskyttende effekten er proporsjonal med varighet av ammingen.
Frukt og grønt
Resultater fra en nyere norsk undersøkelse blant skolebarn i Øvre Hallingdal, Odda og Oslo viste at daglig tilførsel av frisk frukt eller grønnsaker tidlig i livet (spedbarn) synes å gi en beskyttende effekt mot astma ved skolealder. Det er nødvendig med flere undersøkelser før man kan fastslå med sikkerhet at frukt og grønt også beskytter mot astma.
Det er imidlertid allment kjent at frukt og grønnsaker har en positiv beskyttende effekt mot sykdommer som kreft og hjerte- kar lidelser. Dette forklares med antioksidanters helsefremmende effekt.
Fisk og olivenolje
I en nyere svensk undersøkelse er det også funnet at bruk av syrnede melkeprodukter, fisk og olivenolje er forbundet med mindre astma. Bruk av flerumettede fettsyrer hadde motsatt virkning, men her er det andre studier som viser motsatt effekt.
Probiotika
Tarmens mikrobielle sammensetning tidlig i livet kan ha avgjørende betyding for utviklingen av immunresponsen og derved også forklare hvorfor folk utvikler allergiske sykdommer senere i livet.. Det foregår mye forskning på hvorvidt tilførsel av naturlige melkesyrebakterier (probiotika) kan benyttes i forebyggende behandling av atopisk sykdom – særlig atopisk eksem - men bare flere befolkningsstudier og mer kunnskap om disse bakterienes egenskaper og mekanismene som er involvert, vil kunne gi fremtidige svar.
Fedme
Flere epidemiologiske studier vier at fedme er en risikofaktor for utvikling av astma. Hvorfor det er slik er vanskelig å si. Tiltak for å motvirke overvekt spesielt for barn og unge i familier med astma er derfor viktig – ikke minst også for å forebygge andre livsstilssykdommer senere il livet.
|
Morsmelk uten annen ernæring de første 6 måneder kan bidra til å forebygge astma.
Studier tyder på at mye frukt og grønt tidlig i livet også kan ha en forebyggende effekt. Det samme gjelder inntak av olivenolje, syrnede melkeprodukter og fisk. Overvekt bør motvirkes.
|
Det er fra tidligere kjent at klor i luften over vannet i innendørs svømmebasseng kan utløse astma hos personer med astma fra før. Nyere undersøkelse både fra Norge og Belgia har også vist at barn med arvelige anlegg for astma og allergi og som har deltatt i babysvømming har høyere forekomst av luftveisinfeksjoner de første leveårene. Derfor maner fagfolk til varsomhet mot bading i klorvann lenge av gangen. Rådet gjelder først og fremst små barn med arvelige risiko for astma og allergi.
|
Små barn med risiko for å utvikle astma og allergi, bør ikke oppholde seg i innendørs klorbasseng lenge av gangen.
|
I dag fødes det flere for tidlig fødte barn og flere barn med keisersnitt. Mange for tidlig fødte barn fødes med umodne lunger og har derfor økt risiko for senere å utvikle astma. Noen undersøkelser viser at barn som er tatt med keisersnitt har økt risiko for å få astma. Dette kan også ha sammenheng med økt risiko for atopisk allergi på grunn av annerledes bakterieflora i tarmen. Barn som er født med keisersnitt og er arvelig disponert for astma, bør derfor følges nøye, særlig med tanke på å unngå luftveisinfeksjoner.
|
Barn som er født med keisersnitt og er arvelig disponert for astma bør følges nøye opp.
|
Nina Brun, NAAF 10.10.06
Kilder:
- Kjell Aas, Allergiviten.no, Astmaforebygging del I (http://www.allergiviten.no/index.asp?G=1500&ID=8227
Astmaforebygging del II, (http://www.allergiviten.no/utskrift.asp?ID=8229)
- Wennergren G. Astma hos små barn – en diagnostisk utfordring. Allergi i Praksis nr. 3 – 2001.
- Njå F. Asthma and allergy in schoolchildren in a mountainous area of Norvay. Universitetet i Oslo 2006.
- Inneklima – astma – luftveisallergi, Råd om tiltak, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet 2005