Bærsesong og allergirisiko!

Jordbærsesongen går nå mot slutten for i år i Norge. Bringebær og blåbær modnes og så kommer andre bærsorter etter hvert. Med import fra andre land forlenges sesongene for mange bær - og fruktsorter. Bær betyr risiko for allergireaksjoner.

Bier og veps
For personer  med allergi mot insektgift er det nå økt risiko for å bli stukket av bi og veps  som flokker seg om modne bær, syltetøy og saft.  De som har allergi mot insektgift, må være ekstra påpasselige og være godt forberedt på å behandle allergisjokk (anafylaksiberedskap).

Intoleranser mot bær
Det er også mange som reagerer med overfølsomhet mot bestemte bærsorter, men reaksjonene er vanligvis ufarlige selv om de kan være plagsomme.

Jordbær hører til fareklasse 1  fordi de ofte gir plager med akutt elveblest og angiødem eller oppbluss av atopisk eksem. Dette kan følges av diaré, men reaksjoner i luftveiene er sjeldne.

Lenge har man antatt at jordbær utløste plager særlig på grunn av histaminfrigjøring med virkning direkte på mastceller og fordi erfaringene har vært at opptinte frosne jordbær er særlig aktive i å utløse plager

Det er gjennomført mye forskning for å avgjøre om reaksjonene skyldes spesielle allergener  i jordbær. Kombinasjoner av positive hudtester, laboratorietester og provokasjonsprøver har bekreftet at det kan dreie seg om IgE-avhengig (atopisk) allergi, men ingen har lyktes i å finne noe ansvarlig IgE-aktivt allergen i jordbær før i 2004.

Beslektede planter
Jordbærplanten, bringebær og multer hører til rosefamilien (Rosaceae) som omfatter ca 3000 arter der vi finner velkjente allergenkilder særlig for kryssreaksjoner  ved allergi mot bjørkepollen.

 

Jordbær

Bringebær

Multer

 

Foto: colourbox.com

Blant disse er bl.a. epler, mandler, pærer og plommer. Ny forskning med spesielle teknikker har nå vist at et protein i jordbær tilsvarer allergenaktive proteiner som er påvist i bjørkepollen og i rå epler (Karlsson et al 2004). Dette er senere bekreftet av andre forskere (Hjerno et al 2006).

Immunologiske laboratorieundersøkelser har vist at allergenene i jordbær er mindre aktive enn tilsvarende allergener i rått eple (Zuidmeer et al, 2006). Det at jordbær likevel ofte gir sterke kliniske reaksjoner kan ha sammenheng med samtidig ikke -immunologisk histaminfrigjøring.

Selv om det foreløpig ikke foreligger tilsvarende forskning på andre bærsorter fra rosefamilien, som bl.a. bringebær og multer, tyder klinisk erfaring på at disse er langt mindre aktive som allergenkilder. Det er riktig nok noen som får symptomer på høysnue under plukking av villbringebær, men forklaringen på det kan nok heller  være at villbringebær og burot ofte har felles voksested, og buroten blomstrer når villbringebærene er modne.

Noen bærsorter gir vanligvis ikke allergi- eller intoleransereaksjoner. Blåbær regnes blant de aller tryggeste. De tilhører fareklasse 4 for matvarer. Det betyr dog ikke at allergi mot blåbær ikke finnes. Kanskje en  og annen har slik allergi uten at det er påvist og rapportert. Alt som inneholder proteiner kan gi atopisk allergi under uheldige omstendigheter. Det gjelder også bær og frukt. 

Litteratur:
Hjerno K, Alm R, Canback B et al (2006): Down-regulation of the strawberry Bet v- 1-homologous allergen  in concert  with the flavonoid biosynthesis pathway in colorless strawberry mutant. Proteomics 6: 1574-87. 

Karlsson AL,Alm R, Ekstrand B ety al (2004): Bet v 1 homologous in strawberry identified as IgE-binding proteins and presumptive allergens. Allergy 59 1277-84.

Zuidmeer L, Salentijn E, Rivas MF et al (2006): The role of profilin and lipid transfer protein in strawberry allergy in the Mediterranean area. Clin Exp  Allergy 36: 666-75.

(Sist oppdatert 1. august 2006)