Dyrehold

Kjæledyr som holdes inne, er blant de hyppigste årsakene til allergi og særlig vanskelige luftveisallergier med astma.

Dette gjelder de aller fleste dyr. De aktuelle allergenene kommer fra fra hud, flass, hår og kjertler og blander seg i husstøvet. De har egenskaper som gir gode betingelser for å skape allergi (sensibilisering) og utløse allergiske reaksjoner.  Det samme gjelder ved mye nærkontakt med husdyr i landbruk og/eller der allergenholdig støv bringes inn i boligen med tøyet.

Mange familier med allergiske medlemmer og risiko for utvikling av atopisk allergi ønsker seg sterkt en katt eller hund, til nød kanin, marsvin eller hamster. Ved anlegg for atopisk allergi blir en først og fremst allergisk mot det man har hjemme hos seg selv, men det tar tid å utvikle en ny allergi. Det er å ta en betydelig risiko å falle for fristelsen å anskaffe dyr.

Risiko for å bli allergisk mot et spesielt dyr kan ikke testes på forhånd

Noen foreldre tror  at det kan testes ut på forhånd om barnet vil tåle et bestemt dyr. Hvis det allerede foreligger allergi mot dyrearten, kan en slik test falle positivt ut, men et negativt resultat forteller intet om hva som kan skje i fremtiden. Det kan være (ukjente) genetiske faktorer som er viktige for om en person blir allergisk mot en bestemt dyreart, men vi kan ikke forutsi noe uten tester for slikt. Risikoen er størst for små barn. Hvis barna i familien ikke har vist noen tegn på atopi når de er blitt 12-14 år, er anleggene for dette sannsynligvis så små at familien kan skaffe seg det ønskede kjæledyret, men helt trygt er det ikke. Da er det viktig å unngå allergiforsterkende innemiljøforhold!

Mange tror at det er dyrehår som er «farligst» for allergiene, men slik er det ikke. Å anbefale «hårløse» mus, korthårede kinesiske pudler eller minigriser etc. vitner om manglende kunnskap. Allergener fra hår kan medvirke, men de aktive allergenene finnes ofte vel så meget i huden (flass), talgkjertler, spytt, avføring, urin etc.

Mye av allergenene fra dyr kommer på klærne og i håret til eierne. Allergenstøvet bæres med og drysser av andre steder. Derfor finner vi til dels rikelig allergener fra de vanligste dyrene (katt, hund, hest) på offentlige steder som barnehager, skoler, kinoer.mm).

Målinger har vist at vi med litt fleip kan si at det er en 1/2 katt og 1/2 hund i alle barnehager og klasserom.

 

 

De eneste "kjæledyrene" som ikke gir allergi, er skilpadder og akvariefisk; ja, også slanger, firfisler og krokodiller og sånt hvis noen regner det for kjæledyr.

Noen beskyttes mot allergi ved meget tidlig (nyfødtperioden) nærkontakt med dyr, andre blir allergiske mot det dyret (les mer).

En dansk undersøkelse1/viste at kontakt med katt hjemme økte risikoen for å bli allergisk mot dyret (gjennomsnittlig 8-doblet risiko) hos personer 15 - 69 år gamle. En slik sammenheng ble ikke funnet for hund i den danske studien, men er funnet i en annen studie.

Litteratur:

1/ Linneberg A et al: Pets in the home and the development of pet allergy in adulthood. The Copenhagen Allergy Study. Allergy 2003; 58: 21-6

(Sist oppdatert 1. mars 2004)