Er de "nye" genmodifiserte kattene virkelig allergisikre? Usikkert!

Det er nå mulig å endre bestemte egenskaper hos dyr ved å endre genene ved hjelp av sammensatte laboratorieteknikker (genmodifisering)og så tilføre de endrede genene til befruktede egg som så fullbringes av den aktuelle hunnen. Et eksempel på dette er nå gjennomført i et laboratorium i USA. Laboratoriet har klart genmodifisering hos katter slik at det fødes kattunger som ikke skal ha det stoffet i seg som er aller  viktigst for å gjøre at man blir allergisk mot katter. Slike kattunger markedsføres nå med påstand om at de er allergisikre. Den påstanden må møtes med atskillig skepsis inntil det eventuelt skaffes frem pålitelig dokumentasjon som bekrefter påstanden. Det er kommet spørsmål om akkurat dette med henvisning til firmaets annonse.

Vi vil med tiden oppleve stadig flere tilsvarende tilbud med avertering av allergisikre marsvin, hunder, hester og andre dyr. Derfor er det vel på sin plass å omtale dette noe inngående nå med utgangspunkt i de averterte ”allergisikre” kattungene.

Her er først en kort oppsummering av svaret:

  • Anskaffelse frarådes!
  • Disse kattene skiller sannsynligvis ikke ut hovedallergenet, men mange katteallergikere reagerer på flere allergener enn dette.
  • Foreløpig mangler godkjente bevis på at kattene ikke gir allergi.
  • Det er helt usikkert om barn kan utvikle allergi mot noe i disse ”nye” kattene
  • Viktige opplysninger mangler.
  • Endelig standpunkt kan tas først når det foreligger tilstrekkelig forskningsbasert informasjon.
  • Vent! 

Mange ville gledet seg om de kunne få katt som ikke gir allergi. (”allergisikker katt”) bortsett fra at prisen  (kr 40.000,-  ++) nå er så uoverkommelig høy for mange at det ville øke urettferdighetene i samfunnet.

Det er imidlertid for tidlig å si noe sikkert (med forskningsbasert kunnskap) om disse genmodifiserte kattene virkelig er allergisikre.

På det nåværende tidspunkt må det derfor advares mot å anskaffe slike kattunger selv om det kan være økonomisk overkommelig for noen.

Gener kan endres

Det er helt klart (og i fremtidsperspektiv skummelt) at manipulering av gener kan endre egenskaper i levende organismer slik som det beskrives i nettsiden til firmaet Allerca. Bak dette ligger det et langsommelig, krevende og kostbart arbeid der resultatene blir patentert og utnyttet kommersielt for alt det er verdt – og mere til!  Slik er det også i dette tilfellet.

Det å isolere og manipulere bestemte gener slik at det produseres kattunger med endrede proteiner i spyttet (saliva), er en laboratoriebragd. Fenomenet er nominert blant en rekke nye oppfinnelser som kandidat til årets oppfinnelse i tidsskriftet Time: Best inventions2006.

Vitenskapelig aksepterte publikasjoner mangler foreløpig

I etterkant av oppslaget om dette sendte jeg en e-post til firmaet med anmodning om å få oppgitt referansene til det som måtte finnes av vitenskapelig akseptert dokumentasjon.  Dette finnes foreløpig ikke, men firmaet opplyser nå at det sannsynligvis vil komme noe i løpet av 2007.

Før det foreligger slik dokumentasjon er det ikke mulig å vurdere om de genmodifiserte kattene virkelig er allergisikre, dvs. at de verken kan starte (sensibilisere) allergi eller utløse (provosere) allergiske reaksjoner hos mennesker med atopisk allergi eller arvelig risiko for slik allergi.

Hovedallergenet er fjernet, men hva så?

Hos de genmodifiserte kattene finnes angivelig ikke hovedallergenet (Fel d 1) fra katt i spyttet, som er den viktigste kilden. Dette fremgår av de illustrasjonene som vises i firmaets annonse.

Laboratorieanalysene viser at det virksomme proteinet ikke finnes slik som hos vanlige katter (men det er dukket opp noen ”nye” proteiner i stedet).

Det forventes at en vitenskapelig tilrettelagt artikkel om det aktuelle laboratoriearbeidet vil kunne godkjennes, men det er langt fra nok.

For å underbygge og bekrefte påstanden at disse kattene er allergisikre, kreves en helt annen dokumentasjon der firmaets anekdotiske rapporter fra "fornøyde kunder" er ubrukelige. Ut fra etablert kunnskap om allergi og det som gir allergi (allergenkilder og allergener) er det flere grunner til skepsis og usikkerhet.

Markedsføring av slike katter tyder på manglende kunnskap, er villedende og kan ha ukykkelige konsenkvenser for mange barn og familier.

Katter gir fra seg flere allergener i tillegg til hovedallergenet.

De aktuelle allergenene er proteiner. Proteinet Fel d 1 som de nye kattene ikke har i spyttet, er klart det viktigste allergenet fra katter . Det kalles derfor hovedallergen (eng.: ”major allergen”). Kattens pels, spytt med mer har imidlertid  flere (6- 10) proteiner som medvirker til allergi mot katt ,selv om de er noe mindre aktive. De kalles ”minor allergens”. (Ohman, Lowell, Bloch 1973; Løwenstein, Lind, Weeke, 1985). Hos mennesker med allergi er det store individuelle forskjeller på betydningen av de enkelte ”minor allergens”. Mange reagerer relativt kraftig på ett eller flere av dem – iallfall i henhold til laboratorietester. De kan ha ganske stor risiko for  bli syke også av de nevnte genmodifiserte kattene.

Det vil sannsynligvis finnes noen som bare reagerer på hovedallergenet, og som da vil kunne tåle de ”nye” kattene iallfall i noen tid. Ingen vet om disse i løpet av måneder eller år etter hvert vil bli allergiske mot aktuelle ”minor allergens”. For en slik utvikling av nye allergier kan mange forhold telle slik det er omtalt under allergiforebygging.

Det er ikke hele proteinet, men små avsnitt av det som er viktig.

Allergireaksjoner utløses når allergener møter spesialiserte IgE-antistoffer som sitter i overflaten av kjemisk aktive celler (mastceller) i kroppen. Disse antistoffene binder til seg allergenet ved ganske små avsnitt på overflaten av proteinmolekylet. Slike avsnitt er sammensatt av noen ganske få aminosyrer, og kalles epitoper. Hvert allergenmolekyl har gjerne flere ulike epitoper[1], og noen av epitopene på hovedallergenet kan finnes på andre proteiner.

De avgjørende epitoper i allergener fra katt er ikke definert, og det er uvisst om de kan finnes i noen proteiner fra de genmodifiserte kattene. For å finne i ut av det gjenstår mye ugjort grunnforskning.

Uten nok kunnskap fra relevant grunnforskning kreves pålitelig eksperimentell og klinisk forskning.

Firmaet hevder at de genmodifiserte kattene har vært prøvd hos en rekke katteallergiske individer uten at det er funnet noen allergireaksjon.  Dette er brukbart som forprøver, men holder ikke vitenskapelig. Det må først gjennomføres godt tilrettelagte og blindkontrollerte testinger i hud, serumprøver og (helst)  i celle- og dyreforsøk og dernest tilsvarende tilrettelagte provokasjons og/eller eksponeringsforsøk med kontroller  på et tilstrekkelig antall av hensiktsmessig utvalgte individer med kartlagt allergi mot katt.

 Firmaets opplysning om ”fornøyde kunder” er heller ikke noe holdbart argument for at disse kattene ikke kan sensibilisere (starte allergi hos) disponerte barn. Slik informasjon kan delvis innhentes gjennom godt tilrettelagte eksperimenter på forsøksdyr, og vil ellers kreve mange års kritisk observasjon av barn som er eksponert for slike katter.  Dette siste er imidlertid i dag en problemstilling ”som biter seg selv i halen” så lenge usikkerheten er så stor at det frarådes at allergiske og allergidisponerte barn får slike kjæledyr.

Litteratur

Løwenstein H, Lind P, Weeke B. (1985): Identification and clinical significance of allergenic molecules of cat origin. Part of the DAS 76 Study. Allergy;40:430-41

Ohman JL, Lowell FC, Bloch KJ. (1973): Allergens of mammalian origin: characterization of allergen extracted from cat pelts.

J Allergy Clin Immunol. 52:231-41.

Aas K (1976): Common characteristics  of major allergens. I  SGO Johansson, K Strandberg, B Uvnäs (eds): Molecular and  Biological Aspects of  the Acute Allergic Reaction.   NOBEL Symposium 1976, Plenum, New York p 3-19. 


 [1] Norske forskere ved Allergiavdelingens forskningsenhet, Barneklinikken, Rikshospitalet var de første i verden som kunne vise betydningen av definerte epitoper for bindingen til IgE antistoff og allergiske reaksjoner. (Aas, 1976). 

(Sist oppdatert 10. november 2006)