Husstøvmidd. (Lagermidd. Melmidd)

Husstøvmidd er noen mikroskopisk små kryp som finnes i mange boliger.

Slike midd er ved siden av dyrehold inne den viktigste årsaken til allergiske plager utenom pollensesongen.

Ill. fra Kjell Aas: Elggjengen og allergiene,
Forlaget Allergi og miljø, 1998 ©

 
NB Det er særlig avføringen fra midd som gir allergi.

Der det er påvist mye husstøvmidd i støv fra seng og soverom, er det særlig stor risiko for at den som bruker soverommet, kan bli allergisk mot husstøvmidd. Slik allergi fører ofte til astma og/eller betydelige problemer med tett og rennende nese. Allergiske øyereaksjoner og noen tilfeller av atopisk eksem kan også bli verre av allergi mot husstøvmidd. Barn er særlig utsatt. Hvis allergien får overhånd, kommer det ofte hyperreaktivitet i tillegg, dvs. at slimhinnene i øyne og nese og luftrør og bronkier blir overirritable. Da vil plager utløses og forverres av mange slags støv og lukter (irritanter).

Det finnes mange arter av husstøvmidd, men noen få arter er særlig vanlige. De lever av flass fra mennesker og dyr; noen lever også av melstøv. Middene er 0,2 til 0,3 millimeter lange og kan såvidt sees med en god lupe hvis man ser på riktig sted i støvet. De har 8 ben og er nærmest i slekt med edderkopper og flått.

Bortsett fra at de lett gir allergier, er de ufarlige for mennesker. De lever ikke på menneskene (bare i menneskenes innemiljø), de biter ikke og de sprer ikke smitte av noe slag.

En midd lever bare en måneds tid, men hunnen legger 20-30 egg av gangen og formeringen kan derfor føre til masser av midd når innemiljøet gir gode betingelser for middene. I Norge er det mest midd fra november til februar - nettopp i den tiden vi er mest inne.

I uttalte tilfeller kan man finne flere tusen midd pr gram husstøv, men mer vanlig er mengder omkring 10-20 og opp til 500 midd pr gram husstøv. Ved mer enn 100 pr gram husstøv er det særlig stor risiko for allergi. Det er vanligvis mest av dem i soverom og aller mest i sengetøy, madrasser og sengebunn.

Husstøvmidd forekommer også i boliger med godt renhold og er ikke noe tegn på urenslighet. Middene trives bare der de finner passende mat, passe temperatur og litt høy luftfuktighet (helst 50 - 80% relativ luftfuktighet).

Det vil alltid finnes nok mat til midd der det finnes mennesker. Alle mennesker legger fra seg så mye småflass fra huden i sengetøyet at det kan fore opp tusenvis av midd i flere generasjoner. Middene trekker seg så tilbake til madrassen og sengebunnen. Det er der de formerer seg og har egg og unger. De trives også særlig godt i teppegulv på soverommene.

Det er både midden og særlig avføringen fra midd som gir allergi. Middene har en forholdsvis stor tarmkanal og "gjør fra seg" 10-20 ganger i døgnet. De små avføringsknollene smuldrer opp og blander seg i husstøvet som vi puster inn.

Diagnosen av middallergi

Risiko for middallergi har de (særlig barn) som har såkalt atopiske sykdommer selv eller i nær familie (atopisk eksem, høysnue, allergisk astma) og som utsettes for mye midd i boligen.

Diagnosen kan vanskelig stilles ut fra sykehistorien. Det at mange blir dårligere om natten, kan ha mange ulike årsaker uten middallergi, men det hører med til allergitestingen å undersøke om det foreligger allergi mot midd.

Det testes gjerne med preparater fra de to viktigste allergifremkallerne (Dermatophagoides pteronyssinus og D. farinae). De kryssreagerer innbyrdes og med noen andre, bl,a, lagrmidd, men ikke med alle mulige middsorter som kan gi allergi.

Allergi mot husstøvmidd med hudprøver  eller med blodprøve som sendes til et spesiallaboratorium, er treffsikre og pålitelige.

Hudprøver og allergiprøve i blod kan ikke brukes for å avgjøre  fremtidig risiko - bare om slik allergi allerede er utviklet.

Påvisning av husstøvmidd

Husstøvmidd kan påvises ved undersøkelse og telling under mikroskop (Entymologisk avdeling, Folkehelsa v forsker Reidar Mehl), med spesielle immunologiske metoder (ALK) og med en kjemisk fargeprøve (som egentlig måler mengden av middavføring).

Foto i lupemikroskop. K.Aas©

De to førstnevnte prøvene er mest nøyaktige, men de er også ganske dyre og litt tungvint å få gjennomført. Den sistnevnte er ganske lettvint og forholdsvis rimelig i pris.

I alle tilfeller må støvet samles inn etter nærmere anvisning. Dette avtales med legen, som også må vurdere resultatet i forhold til allergisykdom eller -risiko.

Dette er en så viktig kilde til allergi og allergisk astma, at det bør settes inn effektive tiltak mot husstøvmidd.