Middsikkert sengetøy. Del II

Klinisk effekt.

Middsikkert sengetøy Del I – som bør leses først – er forskningen om bruken av middsikkert sengetøy omtalt og kritisert. Forskningen viser at middsikre trekk reduserer den mengde middallergener som man utsettes for (eksponeres for) i sengen. Dette dokumentet (Del II) omtaler forskningen omkring kliniske effekter. Først gjentas konklusjonen og en tabell over de spørsmål som forskeren bør stille.

Oppsummering og konklusjon

Det er gjennomført et godt antall forsøk på effekten av  såkalte middsikre trekk (eng.: miteimpermeable covering) og andre tiltak mot middeksponering .

Det aller meste av denne forskningen er mangelfull i forhold til problemstillingen og gir ikke relevante svar, jfr tabell 1. 

Det eneste sikre svaret er at middsikkert sengetøy reduserer den direkte eksponeringen  for husstøvmidd i sengen men bør brukes både på madrass, puter og dyne. Der det er fjærputer og fjærdyner, er de fleste trekk (dunlerret)så tettvevd at de er  middsikre. Ut over dette kan en ikke utlede noen sikre råd fra denne  forskningen.

For å forebygge middallergi må det skaffes frem resultater fra mer adekvat, grundigere og mer pålitelig forskning. Inntil det foreligger må råd bygge like meget på generell kunnskap om husstøvmidd kombinert med sunn fornuft. 

Bruk av middsikre trekk er et rasjonelt tiltak for å oppnå lavere sensibilisering (allergiutvikling )mot husstøvmidd, men må helt klart kombineres med andre tiltak både for det og for å kunne håpe på bedring av middallergisk sykdom.

Pasienter med middallergi kan  i dag få noen råd mot middeksponering, men slike råd er dessverre ikke kvalitetssikret gjennom forskning. Det er ikke nødvendigvis fordi rådene er dårlige, men fordi det er forskningen som har vært for dårlig.

Et naturlig og logisk utgangspunkt for en vurdering av nytten av «middsikre trekk» vil være hvilke spørsmål som undersøkerne stiller, og om svarene er gode nok, se tabell 1.

Tabell 1. En kritisk analyse av vitenskapelig akseptabel litteratur.

Relevante spørsmål

Hvordan kan det bevises?

Er "beviset" entydig?

 
1. Gir middtrekk lavere eksponering for HDM i senger? Kvantitering av middallergen på overflatene (pasientsiden) i sengene. Evt telling av midd Ja, men bare for sengene og med middtrekk også på puter og dyner.
2. Kan resultatet føre til bedring av allergi? Kvantitere pasientenes IgEHDM før og etter tiltaket Nei,  bare ved monoallergiHDM  og eliminasjon av alle andre HDM-kilder.
3. Kan resultatet føre til bedring av atopisk dermatitt? Vanskelig, til nød med AD-skår  Nei, som oftest  umulig å eliminere /utelukke andre årsaker
4. Kan resultatet føre til bedring av allergisk rhinitt (AR)? Kvantitativ nasalprovokasjon med HDM ved stabil nasal hyperreaktivitet. Krevende! Tja, under ideelle forhold
5. Kan resultatet føre til færre symptomer ved AR Symptom- og medisinregistrering Nei,  bare ved monoallergiHDM  og eliminasjon av alle andre HDM-kilder.
6. Kan resultatet føre til bedring av astma? Kvantitativ BPTHDM ved stabil BH Bare ved monoallergiHDM  og eliminasjon av alle andre HDM-kilder.
 7. Kan resultatet føre til færre symptomer ved astma? Symptom- og medisinregistrering, kvantitering av  BHR Nei, som oftest umulig å eliminere /utelukke andre årsaker

 

Nyfødte

Mange undersøkelser omfatter nyfødte og småbarn med genetisk risiko for å utvikle atopisk sykdom (Horak et al 2004, Recer 2004, Terreehorst et al 2005).

Horak et al, 2004 gjennomførte på denne måten et prospektiv randomisert kontrollert forsøk på 696 nyfødte med høy genetisk risiko for atopi (fra Tyskland, Østerike og Storbrittania). Barna ble delt I to grupper der den "aktive" fikk middsikkert overtrekk på madrassen samt  råd om sanering («a simple educational package on allergen avoidance»). Kontrollgruppen fikk bare tilsvarende råd (og ikke placebotrekk!). 80,9 prosent av barna ble fulgt regelmessig til de var to år. Det var ingen signifikant forskjell i  HDM sensibilisering,  eller forekomst av atopisk eksem, allergisk rhinit eller astma. men det er heller  ikke å forvente, se tabell 1, pkt 2 -7. Her mangler også informasjon om evt oppfølging av de råd som ble gitt.

Arshad  et al (2002) undersøkte om middtrekk beskyttet mot middsensibilisering hos 242 barn mellom 5 og 7 år i atopiske familier og der barna hadde vist positiv prikktest for minst et inhalasjonsallergen, men ikke for husstøvmidd. Undersøkelsen var randomisert og 127 ble utstyrt med middtrekk på madrassene (men ikke på puter og dyner) og fikk vanlige råd om tiltak mot midd . Kontrollene (115) fikk ikke middtrekk og ingen råd om tiltak mot midd. Forfatterne konkluderer med at middtrekk på madrassen sammen med rådene kan redusere sensibilisering mot midd, fordi bare 3 av 117 i gruppen med middtrekk ble sensibilisert mot husstøvmidd sammenliknet med  9 av 96 i kontrollgruppen. Denne effekten var jo ganske beskjeden og vanskelig å bygge på, for her mangler opplysninger om effekt på middallergener på overflatene,  betydningen av midd i puter og dyner, teppegulv og stoppede møbler, og det redegjøres ikke for oppfølging av de råd som ble gitt.

Heller ikke i PIAMA-studien var det mulig å påvise noen betydelig klinisk nytte av middtrekk på madrassene. Bortsett fra at det var mindre natthoste hos barn i den aktive gruppen, var det ingen signifikante forskjeller i spesifikt IgEHDM, atopisk eksem eller luftveissymptomer (Koopman et al, 2003). Med den lave startkonsentasjonen kunne man ikke i noe fall  vente store utslag av tiltak mot midd (Brunekreef et al 2005).

Metanalyser

Recer (2004) vurderte over 30 kliniske forsøk og studier av middtrekkenes betydning for bronkial hyperreaktivitet (BHR) og astma. Han fant at  middtrekk signifikant ga reduksjon av middallergener i 10 av undersøkelsene, men at det i bare 4 av disse ble vist en samtidig bedring av BHR. Totalt sett konkluderer han med at  middtrekk kunne ha en moderat effekt på BHR bare når konsentrasjonen av hovedallergenet fra starten av var over 2 mikrog/g. Forfatteren har ikke omtalt bruk av andre tiltak eller råd mot midd.

Götzsche et al (2004) gjennomgikk et stort antall artikler om tiltak mot husstøvmidd og konkluderte med at ingen av de publiserte enkeltttiltak eller kombinasjoner av tiltak  har vist noen signifikant virkning på sensibilisering eller klinisk tilstand. De samme konklusjoner blir trukket) i den foreløpige oppsummeringen av en stor norsk gjennomgang av litteratur om inneklima og risiko for astma og allergi (Løvik et al, 2005). I begge disse metaanalysene kommer det imidlertid frem at middtrekk reduserer eksponering for HDM i selve sengen.

Andre tiltak mot husstøvmidd

Det er også gjennomført et antall forsøk med andre tiltak mot husstøvmidd med eller uten samtidig bruk av middsikre trekk.  Dette omfatter  forskjellige kombinasjoner av

1. Råd om generelle tiltak mot midd (uten spesifisering og uten oppfølging og kontroll).

2. Redusert loddenfaktor, ingen teppegulv

3. Madrassbanking (ute)

4. Støvtørking med varmfuktet klut («damp dusting»)

5. Støvsuging

    a. med HEPA-filter

    b. med dampstøvsuger

6. Hyppig vask av sengetøyet  i 60oC

7. Koking av sengetøy 10 min. hver 14. dag

8. Lufting av sengetøy i solskinn minst 3 timer  hver 14. dag

9. Damprensing av madrass og dyne (+ nye puter)

10. Bruk av kjemiske midler (acaricide)

     a. en gang

     b. gjentatt 1- 2 ganger

     c. månedlig

11. Kontroll av romtemperatur og romfuktighet (<45%RH)

12.  God romventilasjon

13. Skifte ut puter og dyner med nye

14. Bruk av 1-2 luftrensere i soverom

      a. -   med laminær luftstrøm (ren pustesone)

      b.  - med HEPA-filter

      c.  - med vannfiltrering

      d. - med elektrostatisk filter

      e. Joneapparat

15. Bruk av luftavfukter i soverom

Systematiske studier av mulig effekt av nedfrysing i forskjellige minusgrader og forskjellig varighet er ikke funnet.

I følge metaanalyser har ingen av de publiserte forsøkene med et utvalg av slike kombinasjoner vist noen overbevisende klinisk effekt. Riktignok var det noen forsøk som omfattet særlig grundig rengjøring  (f.eks. 1+2+5+6) og andre tiltak (f.eks 1+2+6+ 9+10+11) som førte til klinisk bedring i følge forfatternes egne konklusjoner, men forsøkene kan  ikke aksepteres som fullverdig og relevant forskning  (Gøtzsche et al 2004, Løvik et al 2005). Se tabell 1.  

Forskning som viser veien

En av de beste undersøkelsene av effekten av omfattende tiltak mot midd  ble gjennomført av Vojta og medarbeidere (2001). De undersøkte 39 hjem der det var funnet høye konsentrasjoner av middallergen i støvet, og gjennomførte randomisert kontrollerte forsøk med ulike tiltak mot midd i tillegg til bruk eller ikke bruk av middsikkert sengetøy på madrass, puter og dyner. Middallergen ble kvantitert  i støv fra seng, stoppede møbler og evt tepper i soverom.  Hos de forskjellige grupper ble det så gjennomført  forskjellige tiltak som ukentlig vask i varmt vann av alt sengetøy som  ikke var  dekket av middsikre trekk, eller sengetøyet ble vasket av profesjonellle rengjørere, det ble brukt intens støvsuging med roterende børste   alene eller kombinert med dampstøvsuging («dry steam») av teppegulv og stoppede møbler. For teppegulv var kombinert intens støvsuging og dampstøvsuging nødvendig for å oppnå brukbar reduksjon av middallergener (mens det beste vel hadde vært å fjerne teppegulv (redaktørs anm)), effekten på stoppede møbler var imidlertid beskjeden. Middsikkert sengetøy på madrass, dyner og puter sammen med profesjonelt utført kokvask av øvrig sengetøy sammen med grundig støvsuging , ga betydelig reduksjon av eksponering for middallergen i soverommene. Konsentrasjonen av middallergener som opprinnelig var over 10 mikrogram pr grem husstøv ble redusert til et nivå under det som betraktes som nødvendig for å provosere asthma, men ikke under det som synes å være terskelverdien for sensibilisering ( 2 mikrogram pr gram husstøv).

Det er 1 leverandør av «middsikkert trekk» som godkjennes av Norges Astma- og Allergiforbund: Sleep Scandinavia, med produktet MiteBlock

Noen andre er bortfalt. Flere kommer nok til etter hvert.

 

Litteratur (til Del I og Del II):

Arshad SH, Bojarskas J, Tsitoura S, Matthews S et al (2002): Prevention of sensitization to house dust mite by allergen avoidance in school age children: a randomized controlled study. Clin Exp Allergy. 32: 843-9. 

Brunekreef B, Smit J, de Jongste J, et al (2002): The prevention and incidence of asthma and mite allergy (PIAMA) birth cohort study: design and first results Pediatr Allergy Immunol.Suppl 15: 55-60.

Brunekreef B, van Strien R, Pronk A,  et al (2005) La mano de DIOS...was the PIAMA intervention study intervened upon? Allergy. 2005 Aug; 60(8):1083-6. 

Eggleston PA (2005): Improving indoor environments: reducing allergen exposures. J Allergy Clin Immunol. 116:122-6. 

Gøtzsche PC, Johansen HK, Schmidt LM, Burr ML(2004): House dust mite control measures for asthma. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 4. Art. No.: CD001187. DOI: 10.1002/14651858.CD001187.pub2. 

Hallas TE, Gislason D, Bjornsdottir US et al (2004): Sensitization to house dust mites in Reykjavik, Iceland, in the absence of domestic exposure to mites. Allergy. 59:515-9. 

Horak F Jr, Matthews S, Ihorst G,et al 2004): Effect of mite-impermeable mattress encasings and an educational package on the development of allergies in a multinational randomized, controlled birth-cohort study -- 24 months results of the Study of Prevention of Allergy in Children in Europe. Clin Exp Allergy 34:1220-5. 

Koopman LP, van Strien RT, Kerkhof M, et al (2003): Placebo-controlled trial of house dust mite-impermeable mattress covers: effect on symptoms in early childhood. Am J Respir Crit Care Med.166:307-13 (PIAMA study). 

Luczynska C, Tredwell E, Smeeton N, Burney P.(2003): A randomized controlled trial of mite allergen-impermeable bed covers in adult mite-sensitized asthmatics . Clin Exp Allergy 33:1648-53. 

Recer GM (2004): A review of the effects of impermeable bedding encasements on dust-mite allergen exposure and bronchial hyper-responsiveness in dust-mite-sensitized patients. Clin Exp Allergy.34:268-75. 

Siebers R, Nam HS, Crane J.(2004): Permeability of synthetic and feather pillows to live house dust mites and house dust. Clin Exp Allergy. 34:888-90. 

Tempels-Pavlica Z, Oosting AJ, Terreehorst I et al (2004):. Differential effect of mattress covers on the level of Der p 1 and Der f 1 in dust.  Clin Exp Allergy. 34:1444-7. 

Tobias KR, Ferriani VP, Chapman MD, Arruda LK. (2004): Exposure to indoor allergens in homes of patients with asthma and/or rhinitis in southeast Brazil: effect of mattress and pillow covers on mite allergen levels. Int Arch Allergy Immunol. 133: 365-70. 

Terreehorst I, Duivenvoorden HJ, Tempels-Pavlica Z et al (2005: The effect of encasings on quality of life in adult house dust mite allergic patients with rhinitis, asthma and/or atopic dermatitis. Allergy. 60:888-93. 

Woodcock A, Forster L, Matthews E et al (2003): Control of exposure to mite allergen and allergen-impermeable bed covers for adults with asthma. N  Engl J Med. 349: 225-36.

 


 

 1/ Metaanalyser = kritisk gjennomgang av vitenskapelig litteratur om emnet

 2/ Randomisering:  For å sikre forskning mot tilfeldige sammentrekk blir de som undersøkes trukket ut og fordelt (randomisert) mellom "aktiv gruppe" og  "kontrollgruppe" (placebo)" på tilfeldig vis etter statistiske metoder.  

 

(Sist oppdatert 6. januar 2006)