Muggsoppallergi

En lang rekke forskjellige muggsopparter hører med til vårt naturlige, skjulte miljø både ute og inne. De finnes nesten over alt i naturen så lenge det ikke er frost. I frostperioder er de i en dvaletilstand, men starter vekst så snart det tiner igjen om våren. Inne vokser de bare vekstbetingelsene er gode nok med næring, fukt og temperatur.

Ved fuktskader inne blir noen av dem synlige for det blotte øye og/eller kan luktes. De vokser på all slags organisk materiale der de brer seg utover med strenger (hyfer) og så formerer seg med sporer som sendes ut i luften og kan flyte langt av sted..

Ute finnes de nesten over alt i naturen i rikelige mengder og med mangfoldige arter og underarter. De finner gode vekstbetingelser i organisk materiale og der det er fuktig. Uteluften kan inneholde hundretusener sporer pr m3 luft fra tidlig vår når frosten slipper grepet, til senhøstes og de første frostnetter. Sporene kan føres over lange avstander med vinden.

Sporer og hyfer av muggsopper finnes i rikelige mengder i støvet innendørs. Særlig rikelig er det vanligvis i eldre hus, fuktige boliger, i kjellere, lagerrom, kott og dårlig utluftede loft, hytter som står avstengt i lengre tid. Gamle bygninger som har vært utsatt for fuktskader på grunn av lekkasjer, eller med fuktig og dårlig ventilert kjeller har ofte rikelig vekst av muggsopper evt kombinert med råtesopper (se hussopp). 

Muggsoppvekst i fuktskadet hjørne

Gode vekstbetingelser finner muggsoppene også i jorden for potteplanter og andre steder med fuktig organisk materiale, f.eks. fuktskadet isolasjonsmateriale i vegger, tapeter med kondensfukt bak møbler etc.

Muggsoppvekst i tapet og på veggen under den

De kan også få gode vekstbetingelser i kanalene til ventilasjonsanlegg som står avstengt i perioder. Høy temperatur, høy luftfuktighet, dårlig ventilasjon, mørke og dårlig renhold skaper gode vekstforhold for muggsopper (og for en del uønskede støvbakterier).

  Både uteluft og inneluft kan inneholde mer enn nok av bestemte muggsopper til at disponerte mennesker blir allergiske. Sporene er så små at de pustes dypt ned i bronkiene. Atopisk allergi mot muggsopper ytrer seg derfor ofte som allergisk astma, men er sjelden årsak til allergisk rhinitt.

Muggsoppallergi er meget sjeldnere enn allergi mot pollen, dyr og husstøvmidd, men kan ha stor betydning for enkelte individer. De er imidlertid som oftest allergiske mot mer enn bare muggsopper. Atopisk allergi mot muggsopper kan ha en typisk sykehistorie når eksponeringen vesentlig skjer i uteluft. Da har pasienten plager -- og vanligvis med astma -- avhengig av sporeinnholdet i uteluften fra tidlig vår, med brå bedring når frosten kommer.

Det hender også at pasienten kan bli akutt dårlig ved en erkjent eksponering for muggsopper -- f.eks. når det åpnes en brødskuff der mugg har tatt overhånd.

Allergi er vanligst mot muggsopparten Cladosporium, som ofte forekommer i høye konsentrasjoner både ute og inne i Norge, men det er også en del allergier mot andre arter som Alternaria, Aspergillus, Mucor og Penicillium.  Stort flere er neppe av klinisk betydning i praksis.

(se Muggsopper ute og inne). 

Muggsoppallergi. Diagnosen

I de aller fleste tilfellene er sykehistorien uklar og diagnosen vanskelig fordi pasienten eksponeres mer eller mindre for muggsopper hele året.

Allergenpreparatene for hudtesting er ofte ikke gode nok. De forskjellige artene av muggsopp kryssreagerer i liten grad. Det betyr at man bare kan få positiv reaksjon ved å teste med akkurat den muggsopparten som pasienten er allergisk mot. Stort sett fungerer preparater av Cladosporium for hudtesting, og hudtestingen begrenses ofte til bare denne muggsoppen.

Heller ikke preparatene for laboratoriediagnostikk er så gode som ønskelig. Test for Cladosporium h. fungerer dog bra i noen systemer og er ofte vel så pålitelig som hudtest.

Les mer om muggsopper.

 

  Gode råd