Vaksine mot svineinfluensa for eggallergikere og andre risikanter?

I dagens Aftenposten (6. movember 2009) sier direktør for Folkehelseinstituttet at blant de 1000 eggallergikere er det mange som kan vaksineres.

Spørsmål: Finnes det oversikt over antall eggallergikere som får anafylaktiske reaksjoner og er det blant disse 1000 regnet med folk som kan spise litt egg men som får noen småplager?

Vi har anafylaksi mot egg i familien, og synes det er betenkelig at man blir avspist med at det gjelder jo bare «en håndfull». Det er dårlig gjort at helsemyndighetene ikke for lengst har skaffet brukbar vaksine til denne lavstatus-gruppen og sier i dag at supervaksinen for eggallergikere trolig droppes fordi den er for dyr.

Frustrert mor

SVAR:

Influensavirus kan dyrkes frem i kulturer som inneholder egg og den vaksinen mot svineinfluensa som Norge har innført, er produsert slik. Den kan derfor inneholde spormengder av allergener fra egg.

Det er fremstilt vaksine mot svineinfluensa der virus er dyrket frem på kulturer med celler fra kyllingfostre uten forurensning fra egg. Den er dyrere, men er innkjøpt av en del andre land. Det er denne innsenderen her kaller «supervaksine». Den er eneste brukbare alternativ ved hyperallergi mot egg. Det antallet på 1000 med eggallergi som nevnes, må være tatt ut av luften, for det finnes ingen registrering av antallet som har ulike allergier.

Eggallergi forekommer aller mest i tidlig barnealder, men det er ganske mange (men ukjent antall) som fortsetter opp gjennom årene med denne vanskelige allergien. Mange av disse er ytterst følsomme (hyperallergiske) for egg og kan få alvorlige reaksjoner etter spormengder. Hvor mange det er som har det slik, vet vi ikke.

(Personlig sitter jeg (redaktøren) med inntrykket etter ca 40 års arbeid med allergiske barn og unge at jeg må ha møtt over hundre som har vært hyperallergiske mot både egg og andre allergener i fareklasse 1.

Injeksjon av allergener er aller farligst ved allergi og det må vurderes grundig før en vaksinerer allergikere.

I omtalen av svineinfluensa står følgende råd fra Folkehelseinstituttet:

De som har eggallergi bør vurderes av lege med allergikompetanse før eventuell vaksinering. Fordi vaksinene dyrkes på egg kan noen pasienter med allergi mot egg få reaksjoner på vaksinene. De aller fleste som har eller har hatt eggallergi kan likevel få vaksinene på vanlig måte organisert i primærhelsetjenesten under vanlig beredskap for allergisjokk”.

Den aktuelle vaksinen kan inneholde spormengder av egg, spormengder av haioljeprotein , spormender av agar (gelatin), merthiolat (et kvikksølvholdig konserveringsmiddel), skvalen og evt.lateks fra korken i hetteglass eller stemplet i sprøyten. Noen vaksiner inneholder neomycin (Kelso et al, 2009), men det gjelder ikke den aktuelle vaksinen mot svineinfluensa.

Allergitesting
Vanlig praksis er at eggallergikere blir testet med prikktest i huden med influensavaksinen. Ved hyperallergi mot noe i vaksinen vil det da vanligvis komme en positiv reaksjon (kløende vable).

Prikktest er imidlertid ikke sensitiv nok til å fange opp allergi mot spormengder av egg hos personer med lavgradig, moderat eller middelskraftig allergi.

Ny ekspert veiledning (Kelso et al, 2009) anbefaler at en starter prikktesting med vaksinen fortynnet 1:100 og 1:10 ved mistenkt sterk allergi før en tester med vaksinen i full styrke. Er også den negativ anbefales at det testes intrakutant (en liten dråpe sprøytes inn i det ytterste laget av huden) med vaksinen fortynnet til 1:100.

Hvis en nøyer seg med prikktest vil en ikke fange opp pasienter som kan reagere når hele dosen av vaksinen sprøytes inn.  Derfor er det viktig at pasientene overvåkes under anafylaksiberedskap i minst 20 – 30 minutter etter injeksjonen.

Noen eggallergikere reagerer på lukt (os) fra bl.a. vaffelsteking  med larynksødem. Hos disse kan en risikere larynksødem ved allergisk reaksjon på vaksinen. Da er det fare på ferde!

En meget tidlig injeksjon av adrenalin kan dempe reaksjonen, men hvis den ikke gis tidlig nok, kan det bli nødvendig med spesielle inngrep. 

Intubasjon der det føres et rør gjennom spalten mellom stemmebåndene gjør at pasienten kan puste, men er meget vanskelig å få til ved uttalt larynksødem og ikke minst hos barn. Det er få primærleger som har utstyr,  erfaring og øvelse i dette. Slike pasienter bør få vaksinen der slik hjelp kan gis øyeblikkelig – eller unnlate vaksine.

Det sikreste var om myndighetene skaffet den såkalte supervaksinen og stilte denne til disposisjon for eggallergikere.

Annen risiko?
Den vaksinen (Pandemrix®)som nå brukes i  Norge, ble introdusert meget raskt og uten alle de sikkerhetstiltak  og utprøvinger som eller ser vanlig før godkjenning  av medikamenter. Tyske miljømedisineres forening har nå gått ut med advarsel om å bruke denne vaksinen spesielt på små barn, gravide og mennesker med kroniske nervesykdommer, kjemisk miljøintoleranse (MCS) mv. 

Det advares spesielt fordi vaksinen inneholder skvalen som kan forstyrre immunsystemet. Skvalen finnes i og utvinnes av haiolje, men forekommer naturlig i en rekke planter, grønnsaker, oliven mm, slik at mange voksne mennesker allerede har IgG-antistoffer mot skvalen. Skvalen er også et av nedbrytningsproduktene i menneskers normale stoffskifte.

Det brukes i vaksiner sammen med bærestoffer fordi det er vist å forsterke immunsvar på antigene -i dette tilfellet influensaviruset.

Bruken  av det er imidlertid omstridt. Dette er slått stort opp i avisannonser og på nettsiden til vaksineaksjon.no. Folkehelsa har gitt en utførlig kommentar til dette oppslaget der mye av vaksineaksjonens påstander blir avvist. Det vil nok berolige de fleste, men neppe personer som mener de har kjemisk miljøintoleranse/MCS eller kroniske sykdommer som kan skyldes autoimmune prosesser.

Senest i desember 2008 skrev WHO om skvalen i vaksiner:

  • Det er hittil gitt 22 millioner doser  av en influensavaksine ( Fluad®) som inneholder skvalen, uten at det er rapportert alvorlige bivirkninger.
  • Det meste av dette er gitt til eldre personer. Dette betyr at bruk på andre grupper krever grundig oppfølging med henblikk på mulige bivirkninger (Red. oversetting)

Etter en tids bruk i Norge synes det å opptre bivirkninger noe hyppigere enn ved vanlige influensavaksiner, men i følge oppslag i NRK PULS er det stort sett de samme uten at de er særlig alvorlige. Sykdommen  (ubehandlet) er farligere enn vaksinen, men personer med kroniske sykdommer bør tenke seg grundig om sammen med legen sin. 

Litteratur:
Kelso JM, Li JT, Nicklas RA, Blessing-Moore J, Cox L, et al; ( Joint Task Force on Practice Parameters (2009):  Adverse reactions to vaccines. Ann Allergy Asthma Immunol;103 Suppl 2: 1-14.

(Sist oppdatert 17.november 2009)

Red. andm:
Folkehelseinstituttet 2012. Vitenskapelige publikasjoner om svineinfluensa-pandemien i 2009