Allergiforebygging DEL III

Dette er fortsettelsen om primærforebygging av atopisk allergi. Les først Del I og Del II Del III: Inneklima og uteluft

Aldersavhengig betydning

Betydningen av ulike belastninger avhenger av mottagerens utviklingstrinn. I det følgende omtales noenlunde kort forebyggende tiltak henholdsvis for nyfødte og spedbarn, småbarn, skolebarn, ungdom og voksne.

Betydning for fostre omtales i Del IV.

Nyfødte

Fra første innpust  til det siste åndedrag  er vi avhengig av luft, og vi er nødt til å puste den luften som er tilgjengelig uansett kvaliteten av den. Luftveiene er ikke på langt nær  så godt utrustet for utvikling av immunologisk toleranse som tarmen.  Mye tyder på at atopisk sensibilisering først og fremst skjer gjennom inhalasjon. En indikasjon på det er bl.a. et stort antall allergier mot mat som kommer i kjølvannet av pollenallergier, se kryssreaksjoner.

Inhalasjon av forstøvet matsøl i husstøvet kan være forklaringen på at noen barn reagerer på egg, fisk, nøtter, kumelk mm aller første gang de får smake det. Alternativt kan disse barna være sensibilisert av allergener / immunogener som de har fått gjennom morsmelken ( eller kanskje gjennom navlestrengen i fosterlivet).

Fra fødselen av er den nyfødte mottakelig for mange påvirkninger både i positiv og negativ retning. Det gjelder i høy grad utviklingen av barnets immunologiske forsvarssystem.  I henhold til noe forskning kan en del forebyggende tiltak for nyfødte  virke effektive bare for de første 2-3 årene. Etter det er det åpenbart andre og ikke relaterte tiltak som må til, men det er svært verdifullt både for småbarnet selv og for familien hvis vi kan utsette sykdom og plager noen år. 

Når det gjelder allergeneksponering eller - eliminasjon i nyfødtperioden, har nye forskningsresultater ført oss inn i et dilemma som er forsterket av oppslag i media, se «Halve sannheter om dyrehold, allergi og astma».

 I kjølvannet av hygieneteorien er det kommet forskningsrapporter som tyder på at nyfødte som har nærkontakt med dyr, utvikler mindre atopisk allergi enn andre, men det er også forskningsresultater som viser det motsatte (J. Brussee et al 2005). Dette er utdypet mer i Del IV.

De motstridende resultatene kan skyldes forskjeller i genetiske forhold i de undersøkte populasjonene, eller kan skyldes forskjeller i eksponering for forsterkere (adjuvans) og hemmere uten å være knyttet til eksponeringen for allergener fra dyr. Det er bl.a. sannsynlig at det ikke er selve allergeneksponeringen ved dyreholdet som kan virke beskyttende, men at dyrehold tilfører ekstra mye av spesielle bakterier og endotoksiner til støvet i inneklimaet (von Mutius et al 2000, Heinrich et al , 2001).

Det er meget langt frem til den dagen da spørsmålet om barnets muligheter for allergi eller toleranse  kan besvares ved hjelp av genetiske analyser. Inntil da er det mest fornuftig å fraråde nærkontakt med dyr både for spedbarn og større barn.. Allergi mot dyr er så sosialt belastende og vanskelig for mange mennesker og særlig for barn at det er mest fornuftig å unngå nærkontakt med dyr i den grad det er mulig.  Dette er også konklusjonen som er gitt bl.a.  i The Canadian Asthma Consensus Guideline,2003 Primary prevention of asthma.

Der fremholdes det at tidlig dyrekontakt bør unngås best mulig spesielt hvis begge foreldre er atopiske eller hvis mor har eller har hatt astma  ( C). For begrunnelse vises det til Custovic et al (2001). Tilsvarende konklusjoner gis også etter andre undersøkelser, men det er indikasjon for at en viss beskyttelse mot atopisk allergi kan finne sted hos noen barn som eksponeres i nyfødtperioden for to eller flere hunder  ( C )  (Remes et al, 2001, Ownby et al 2002). For en familie som får sitt første barn og som har kjæledyr fra før, kan en nok ta sjansen på å beholde dyret iallfall så lenge barnet ikke viser tegn til atopisk allergi ( D ) (Prescott og Tang, 2004). Anskaffelse av dyr i håp om å forebygge allergi hos nyfødte i tro på at hygieneteorien skal gjelde, må imidlertid frarådes ((B ) (Bacharier, Strunk 2003, Prescott, Tang, 2004). 

Barn eksponeres uansett for så mye allergener fra dyr i barnehager og skoler og hos naboer og venner at altfor mange får plager. Det er usikkert om allergener fra dyr i støvet i barnehager og skoler alene kan forårsake sensibilisering, men det er godt mulig særlig når inneklimaet i slike institusjoner er dårlig og barnehager og skoler samtidig er arenaer for mye smitte av luftveisinfeksjoner (Kim et al 2005).

På gårdsbruk med dyr kan det stille seg annerledes. Forskning viser at barn som har vokst opp på landet,  kan være noe beskyttet mot allergiutvikling. Det er forsøkt forklart med hygieneteorien (se Del II). På den annen side er det registrert mange tilfeller av uttalt dyreallergi hos både barn og voksne i gårdbrukermiljø, ofte med tragiske følger for hele familien.

Spedbarn og småbarn med atopisk eksem og/ eller matallergi

Atopi viser seg hyppig aller først som atopisk eksem med eller uten påvisbare spesifikke allergier og ofte uten at påviste allergier virker avgjørende for eksemet. I alle fall er det atopiske eksemet et varsel om atopisk disposisjon hos barnet. Det indikerer behov for tiltak som kan forbygge videre utvikling av allergiene, dvs sekundærforebygging med minst mulig eksponering for potente luftveisallergener og  for matvarer som forverrer eksemet samt tiltak mot forsterkere. Tilsvarende tiltak må også iverksettes for barn som viser første utbrudd av atopisk allergi med elveblest, angioødem eller andre symptomer. Det opptrer hyppigst som en episode etter inntak av mat som egg, fisk, nøtter, peanøtter eller kumelk og ofte ved første åpenbare kontakt med den maten.

Skolebarn og unge

Når barn er kommet i skolealderen,  blir de eksponert for  både allergenkilder og adjuvans i tillegg til det de  møter i egen og andres boliger. Her eksponeres de kanskje særlig for allergener fra dyr i støvet og aller mest fra katt, hund og hest i mengder som er tilstrekkelige til å sensibilisere (Kim et al 2005).  Samtidig kan inneklimaet i skolen være relativt dårlig spesielt med opphopning av luftforurensninger og sviktende renhold. Det er vanskelig å angi hvor mye skolemiljøet bidrar primært til allergiutvikling, men det er klart at  det er viktig med et godt inneklima der og at det tas spesielle hensyn til elever med etablert allergi som sekundærforebygging. Dette er skolens og myndighetenes ansvar å sørge for.

I løpet av skolealderen kommer ofte de første tegn på atopisk allergi med debut av pollenallergi og allergisk rhinitt.  De er utsatt for å utvikle astma, se Astmaforebygging (1/), men risikerer også at allergiene utvikler seg til å omfatte andre allergenkilder.  Da er det grunn til å vurdere og tilråde varsomhet med eksponering for andre vindbårne pollen i tillegg til de  som allerede gir høysnue , og tilråde forebyggende eliminasjon av andre potente allergenkilder.

Alle eksponeres mer eller mindre for husstøvmidd hjemme og mang har kjæledyr hjemme.  På dette tidspunkt er det derfor indikasjon for å gjennomføre hudtest eller serologisk allergitest på husstøvmidd og dyr som den unge har kontakt med. Ved positive reaksjoner bør vedkommende allergenkilde elimineres best mulig.  Negative reaksjoner sier intet om risikoen for videre sensibilisering, men betyr at den unge og familien ikke nødvendigvis må kvitte seg med aktuelle kjæledyr så lenge det ikke kommer tegn på sensibilisering mot det eller dem. I denne situasjonen er det imidlertid særlig viktig å redusere eksponering for adjuvans.  Unge som røyker bør velge mellom kjæledyret og røykingen.

For ungdom er holdningsarbeid vedrørende tobakksbruk viktig ,men vanskelig. Viktig og vanskelig  er også å stimulere unge til skolearbeid og forberedelse til hensiktsmessig yrkesvalg for dem som har  risiko for atopiske reaksjoner.

Voksne

Hos personer som debuterer med en IgE avhengig allergi i voksen alder gjelder samme anbefalinger som nevnt for ungdom.

Nye atopiske allergier hos voksne skyldes ofte  allergeneksponering i yrkessammenheng. Personer med atopisk arveanlegg bør utvise særlig varsomhet ved valg av yrke, og i utføringen av arbeidet, se Risk- og friskyrker.

Uteluft

Uteluften betyr kanskje mest  fordi den er kilden for friskluften inne, men er ellers viktig for oss i de periodene vi er utendørs. For mennesker med atopisk allergi er naturen den verste forurenser med myriader av vindbårne pollen og muggsopper i de aktuelle årstider og sesonger. Friluftsliv og passende doser fysisk aktivitet i ren uteluft er viktig for helsen. Det er begrenset hva enkeltmennesker kan foreta seg  for å unngå  eksponering utendørs for allergenkilder og adjuvans. Ved etablert pollenallergi er det ønskelig å redusere eksponeringen for pollen i sesongene for rakletrær, gress og burot, men det er lite en kan gjøre for å unngå sensibilisering annet enn best mulig å unngå uteliv og spesielt unngå fysiske anstrengelser ute når uteluften  er forurenset av pollen eller  menneskeproduserte forurensninger fra fyring, industri og trafikk.  Det er sannsynligvis mest å oppnå med tiltak som hindrer forurensninger i uteluften i å komme inn , se Pollen kommer inn og Filtrering av uteluft. Kvaliteten på uteluften med henblikk på slike forurensninger er myndighetenes ansvar. Det er et ansvar de må ta alvorlig også med henblikk på allergi og astma bl.a. i henhold til stortingsmelding 37 1992/1993.   

Fortsettelse følger i Allergiforebygging, del IV med bl.a. forebyggende tiltak i livsstil, kost, infeksjoner mm (dokument kommer primo februa).

Litteratur - se eget dokument

Se fortsettelsen:

Allergiforebygging Del IV
Astmaforebygging Del I
Astmaforebygging Del II

(Sist oppdatrt 13. januar 2010, Kjell Aas©)