Bakteriemangel gir allergi? Hygieneteorien

En samlet forskning tyder på at sterk påvirkning av smittestoffer (dårlig hygiene) i nyfødthetsperioden kan kople om sider av immunforsvaret med mindre tendens til å lage IgE-antistoffer. Smittestoffene (bakteriene) stimulerer immunforsvaret vårt til å lage IgG antistoffer til beskyttelse. Da leder bakteriene fra miljøet immunologien til spedbarnet inn  på et IgG-spor og ikke inn på IgE-sporet (med atopisk allergi)  selv om arv disponerer for atopisk allergi.

(Ill.: K.Aas©)

Dette skyldes spesielle (men litt kompliserte) forhold i immunsystemet. Spesielle celler (henholdsvis Th1 og Th2) kan pense kjeden av immunreaksjoner inn på et spor som ender med mye IgE produksjon og atopisk allergi, eller på et spor uten det.  

Det er mye som tyder på at bakterienes giftstoffer - endotoksiner -  påvirker den gunstige prosessen. Blant annet tyder forskningen på at endotoksiner i husstøv (som kommer fra en del bakterier) kan ha en slik effekt (Gereda et al, The Lancet 2002). Endotoksin fra ulike bakterier kan ha noe forskjellig effekt på dette. Mekanismene bak dette begynner å bli klarlagt.

Nivået av endotoksiner holder seg ganske jevnt i madrasser og barn har mye nærkontakt med dette hvert døgn. Ved særlig mye endotoksiner i støv fra barns madrasser er det vist en viss beskyttelse mot utvikling av atopiske sykdommer (men ikke ikke-allergisk astma) også hos skolebarn (6-13 år).  Vi vet ikke om dette er fordi de ble utsatt for endotoksinene spesielt i spedbarnsperioden, eller om også særlig langvarig eksponering senere i livet kan virke på denne måten.

Det også en del forskning som viser noe tilsvarende for barn med nær kontakt med dyr allerede fra tidlig etter fødselen. Noen av disse blir beskyttet mot allergi (men noen av dem blir allergiske mot det aktuelle dyret). Beskyttelse mot allergi forklares gjennom hygieneteorien: nærkontakten med dyr fører med seg slikking og andre overføringer av bl.a. jordbakterier.  

Det er også rapporter om at barn som blir født inn i en stor søskenflokk (med mer smitte enn andre) har noe mindre risiko for å bli allergiske enn andre.

Dog er det også en stor undersøkelse som har vist at kontakt med mange eldre søsken og med barn i barnehage kan redusere risiko for pollenallergi med høysnue, men samtidig øker riskoen for utvikling av astma! (Se artikkel i Thorax).

På den annen side gir sannsynligvis særlig (ekstremt) god hygiene i nyfødthetsperioden økt risiko for utvikling av symptomer på atopisk allergi. 

Bakteriemangel kan være årsaken til den eksplosive økninga i allergisk sykdom i den vestlige verden. Forskere ved NTNU mener at immunsystemet får mangelfull bakteriestimulering tidlig i livet. Dermed forblir immunforsvaret umodent og barnet disponert for allergi.

I Norge er dødeligheten på grunn av astma mer enn tredoblet siden 1960-tallet og hele 40 prosent av dagens barn og unge har en eller annen overfølsomhet som astma, allergi eller eksem. Ingen av de tradisjonelle forklaringene, som luftforurensing, dårlig inneklima eller antibiotikabruk kan gi svar på hvorfor stadig flere blir atopiske eller overfølsomme.

Selv om økninga har vært eksplosiv de siste tiårene, er den ikke like stor over alt. Forekomsten av allergisk sykdom i Øst-Europa er mindre enn i Skandinavia, og det er færre sykdomstilfeller på landet enn det er i byen, og mindre allergi blant fattige enn blant rike. 
 Bakteriene som inntar menneskebarnets tarm fra fødselen, er med på den endelige utformingen av immunsystemet, og teorien er at uten kraftig nok stimulering fra de rette bakteriene kan immunsystemet ende opp på ”den gale siden” og gi overfølsomhet. Har det først skjedd, er det bare et tidsspørsmål når man kommer borti noe man ikke tåler."

Her er det viktig å understreke at utvikling av allergi er forskjellig fra utvikling av astma.

Mye forskning tyder på at det er spesielle bakterier i tarmen som særlig er med på å styre utvikling i retning allergi eller beskyttelse mot allergi. Forskerne er underveis.

Hittil kan det se ut som melkesyrebakterier (lactobacillus) som finnes i bl.a. jogurt og syrnet melk, kan ha en gunstig effekt - men litt usikkert er også dette. (Slike levende mikrober i kosttilskudd med en gunstig virkning på helsen kalles probiotika). Finske forskere har funnet at tilskudd av lactobaciller til moren under svangerskapet og til spedbarnet har redusert forekomsten av atopisk eksem 1/. 

Det foregår mye forskning i dette området -også i Norge. Les om PACT-studien i Trondheim.

Den innsikten som er oppnådd, har ført til at mange er underveis i å utvikle stoffer og teknikker som kan virke inn på utviklingen av allergi. Her gjør man nytte av komponenter i immunsystemet som er analysert og kan produseres i cellekulturer eller på andre måter. 
I fremtiden kan sannsynligvis for eksempel den gunstige effekten på immunsystemet av "dårlig hygiene" kopieres med en ufarlig "vaksine". Samtidig er forskere underveis i studier av hvilke gener som er viktige. Med tiden kan man kanskje tilrettelegge god forebygging ut fra kartrlegning av slike gener hos den enkelte.

Men det er langt fram dit! Det ber også noen forskningsresultater som ikke passer med hygieneteorien. Immunsystemet er enda mer komplisert enn det en har funnet frem til hittil.

Professor Martinus Løvik ved Nasjonalt forlkehelseinstitutt har gitt en god statusrapport for spesielt interesserte om dette i Fagbladet Allergi i Praksis nr 4, 2003: side 8 - 14:  "Infeksjoner, allergi og astma - ligger hygienehypotesen i respirator?"  og den svenske professor Bengt Bjørksten har skrevet en oversikt over dette i det samme bladet, les hans artikkel om allergiutvikling.

NB! I januar 2010 kom det et oppslag bl.a. i NRK om at en forsker mente at amming ikke hadde noen forebyggende effekt. Forskeren hadde imidlertid bare ujndersøkt effekt på et meget avgrenset kjemisk område, og konklusjonen hansx er avvist på grunnlag av en mengde annen forsksning.

Inntil forskningen er kommet lengre, gjelder noen praktiske råd om allergiforbygging.

Se også: Allergirisiko for barn og Forebygg allergi hos nyfødte (presseklipp), Dyrehold og allergirisiko og Diett under svangerskapet.

Litteratur:

1/ Rautava S, Kalliomaki M, Isolauri E :Probiotics during pregnancy and breast-feeding might confer immunomodulatory protection against atopic disease in the infant. J Allergy Clin Immunol. 2002;109(1):119-21

(Sist oppdatert 13. januar 2010 Kjell Aas©)