Blodprøvetesting ved atopisk allergi

De som har atopisk, IgE-avhengig allergi mot noe, har IgE antistoffer mot dette i organene som reagerer allergisk, og de har det på mastceller i huden sin.

Som oftest - men ikke alltid - er det også et overskudd av disse antistoffene i blodserumet. Serumet er den væsken i blodet som blir igjen når alle blodcellene er fjernet med centrifugering.

Allerede lenge før det ble funnet at det aktuelle immunglobulinet for atopisk allergi er immunglobiulin E (IgE), påviste forskerne Prausnitz og Küstner at allergien skyldtes noe i serum. Det viste de ved å overføre  allergireaksjon mot fisk med serum fra en fiskeallergisk person (Küstner) til en person som fra før ikke var allergisk mot fisk (Prausnitz). Testen er blitt kalt PK-test ( = Prausnitz-Küstner test) .

Små mengder (" en dråpe") av serum fra en pasient med atopisk allergi sprøytes inn i huden til en ikke-allergisk person. En eller flere dager senere tilføres allergener som den allergiske giveren reagerer på. I løpet av 20-30 minutter kommer det da en økende hevelse der allergiserumet var sprøytet inn, men ikke andre steder. Det er fordi den allergiske giverens IgE antistoffer har satt seg på mottakerens mastceller. Når de aktuelle allergenene kommer dit, frigjør mastcellene histamin og andre stoffer som gir reaksjonen. En tilsvarende PK test kan gjøres fra mennesker til aper og  fra hunder til andre hunder, men ikkke fra mennesker til f.eks. hunder. Tilsvarende overføringer av IgE  aktivitet kan også skje til likeartede (menneskeserum til menneskeceller, hundeserum til hundeceller) celler i cellekultur.

I spesiallaboratorier kan man nå analysere serum og påvise og angi mengden (kvantitere) slike IgE-antistoffer rettet mot bestemte allergenkilder.

Ved pågående og særlig ved hissige allergier er også totalmengden av IgE i serum forhøyet, og en undersøkelse av det gir ofte - men ikke alltid - en indikasjon på om det foreligger slik allergi.

Mer vanlig nå er at det gjennomføres en såkalt ”screeningtest” på en samling av de viktigste inhalasjonsallergener og/eller matallergener. Hvis en slik ”screeningtest” slår positivt ut, går man gjerne videre med testing av enkeltallergenene i den samme serumprøven.

For de fleste leger i allmennpraksis vil det være aktuelt å sende en serumprøve fra pasienten til analyse for spesifikke IgE-antistoffer i et egnet laboratorium. Det har også den fordelen at testresultatet - i motsetning til ved hudtesting - ikke påvirkes av antihistaminer som pasienten kan ha tatt mot allergi. På den annen side har hudtestingen den fordelen at en får svaret med en gang.

Påliteligheten av så vel hudtest som laboratorietest avhenger først og fremst av kvaliteten på allergenpreparatet/ ekstraktet. Dette varierer betydelig fra allergenkilde til allergenkilde. Av noen allergenkilder er det forholdsvis lett å få potente og delvis rene allergenekstrakter, av andre er dette  nesten umulig. Med godt preparat i begge testmetoder stemmer resultatene godt overens. På et vis kan man si at da er blodprøvetesten som ”en slags hudtest i serum”.

Dessverre er det noen allergenkilder særlig fra matvarer som har en tendens til å gi falske positive reaksjoner i blodprøvetesten, og særlig når konsentrasjonen av total-IgE er høy. Det kan også oppstå reaksjoner på grunn av kryssreaksjoner. En som reagarer kraftig på timoteiprøven på grunn av høysnue, kan for eksempel få positiv blodprøve på hvetemel selv om han eller hun tåler alle sorter mel. Falske positive reaksjoner kan også komme på bl.a. kumelk og soja.

Samtidig er det slik at negative reaksjoner i testene  ikke behøver bety at pasienten ikke har allergi mot noe av det som er testet. 

Verdien av testen avhenger også av om blodprøven/serumprøven er tatt på et tidspunkt da det er sannsynlig at de aktuelle IgE-antistoffene finnes sirkulerende i serum. En serumprøve tatt noen måneder før den aktuelle pollensesong, kan ikke forventes å gi noe positivt resultat selv om sykehistorien helt tydelig viser at det foreligger pollenallergi. IgE-antistoffene vil være fiksert til mastceller i huden slik at en hudtest sannsynligvis slår ut. Serum tatt for  analyse av IgE-antistoffer mot matvarer, dyrehår, husstøvmidd, muggsopper etc, vil vanligvis kunne tas året rundt

Analyser bør utføres av laboratorier som har gode rutiner og service med spesialistkommentarer til resultatene. Det er mange eksempler på at feiltolkning har ført til meningsløse behandlingstiltak (særlig til vanskelige og virkningsløse dietter pga «falskt positive» reaksjoner mot kumelk, soya og hvete).

Kjell Aas©

(Sist oppdatert 2. januar 2010)