Diagnose ved allergi eller intoleranse for mat

I noen tilfeller av allergi mot mat gir årsaksdiagnosen seg nærmest av seg selv ut fra sykehistorien.

Slik er det ofte når det opptrer umiskjennelige straksreaksjoner av atopisk type ved kontakt med eller inntak av f.eks. egg, fisk, erter, nøtter, peanøtter eller skalldyr uten andre mistenkelige årsaker på samme tid. I slike tilfeller kan legen klare seg med sykehistorien uten videre tester.

Ofte er det imidlertid ikke mulig å skille mellom allergi og intoleranse eller å peke ut den skyldige matvaren eller tilsetningsstoffet på bakgrunn av sykehistorien eller symptomer. Det finnes heller ingen enkel blodprøve eller test som kan gi svaret.

Ved IgE-mediert allergi kan i noen tilfeller hudtest og/eller en blodprøve bekrefte mistanker langt på vei. Det gjelder særlig ved allergiske straksreaksjoner med noenlunde overbevisende sykehistorie for matallergener der gode testmaterialer kan brukes. De kan også fungere for tilsetningsstoffer av naturlig opprinnelse slik som kanel og karri, men ikke for andre E-stoffer.

For mange matallergier er testmaterialet langt fra pålitelig.

Slike tester er ubrukelige ved intoleransereaksjoner bortsett fra spesielle blodtester for glutenintoleranse som gir cøliaki.  

Det må advares mot de mange useriøse aktører i dette markedet både blant leg og lærd.

Noen leger og medisinske klinikker gjør bruk av «diagnostiske» prøver bl.a. av blod og hår (som ofte sendes til laboratorier i utlandet) som ikke er vitenskapelig holdbare. De fører til et stort antall falske svar, bortkastede penger og unødvendige dietter.

Etter slike upålitelige diagnoser kan en svært omfattende eliminasjonsdiett føre til godt resultat hos noen fordi også skyldige matvarer kanskje blir eliminert, men slike lister omfatter ofte et flertall av helt “uskyldige” matvarer som tåles.

Da blir pasienten bedre, men livet unødig mye vanskeligere. Det er samtidig stor risiko for at slike omfattende dietter kan gi ernæringsfeil.

En sikker diagnose kan kreve at pasienten settes på en eliminasjonsdiett, der man kan være sikker på at det ikke har sneket seg inn forurensende allergener.

Så kan det gjennomføres kontrollerte provokasjonsforsøk der mistenkt mat gis i det skjulte under trygg overvåking og beredskap mot reaksjoner. Dette kan kreve store ressurser og begrenses bare til utvalgte tilfeller og særlig viktige matvarer. 

Dietopplegg bør så legges til rette av ernæringsfysiolog. For barn er dette tilgjengelig fullt ut bare på Voksentoppen, og ellers i begrenset utstrekning på noen barneavdelinge. For voksne (kanskje noen ganger) på et universitetssykehus.

I enklere tilfeller med ufarlige reaksjoner kan en komme til målet ved å gjennomføre diagnostiske eliminasjonsdietter fulgt av systematisk reintroduksjon under observasjon.

Sannsynligheten for at maten kan bety noe for plagene, må også vurderes meget nøye mot andre årsaksforhold. Her gjøres det mangte feilslutninger, og spesielt ofte ved atopisk eksem og kroniske former for elveblest.

Det selges nå utstyr for «hjemmetesting» av allergi. Forsøk på hjemmediagnostikk fører svært ofte helt galt av sted eller øker forvirringen.

Sist oppdatert 2. januar 2010, Kjell Aas©)