Forebygg allergi. Allergiprofylakse

  • Allergi er en spesiell immunologisk reaksjonsmåte på miljø (og mat).
  • Vi har to særlig viktige hovedtyper av allergi: atopisk allergi og kontaktallergi.
  • Det er mulig å forebygge mye av dette, men ikke alt.
  • Mye kan gjøres for å hindre eller forsinke utvikling av allergi
  • Hos dem som er blitt allergisk, kan mye av utslagene og forverringer forebygges
  • Forebygging må skje på grunnlag av kunnskap om risikoforhold, miljøforhold og sosiale forhold
  • Forebygging er en trinnvis prosess avhengig av alder mm
  • Mange presseoppslag gir helt feil informasjon til publikum om forebygging av allergi.

 Forebygging av allergi

  • Ved kjent risiko:     allergensanering + generelle tiltak
  • Ingen kjent risiko:  generelle tiltak (som er sunne for alle)

Atopisk allergi (med mange sykdomsformer) opptrer ved uheldige kombinasjoner av forskjellige årsaksforhold:


Årsaksforhold

Forebygging

   1. Atopisk arveanlegg

forebygging er umulig

+ 2. Kontakt med allergenkilder

forebygging er viktig og mulig!)

+ 3. Kontakt med forsterkere i miljø (og kost?)

forebygging er viktig og mulig

+ 4. Noen forkjølelser (virusinfeksjoner)

forebygging er vanskelig

+ 5. Tilfeldige sammentreff 
av allergenkontakt, forsterkere og forkjølelser (uflaks!?)

forebygges (unngås) med 2+ 3

( 6. Ukjente mekanismer

forebygging er tilfeldig

  7. Manglende motstandsutvikling
   av spesielle immunologiske forhold som gir   IgE-toleranse, (utforskes)

Fremtidige hjelpemidler etter forskning

Kontaktallergi (kontaktallergisk eksem) opptrer ved uheldige kombinasjoner av forskjellige årsaksforhold:


Årsaksforhold

Forebygging

1. Kontakt med uedle metaller mot huden 

        forebygging er lett

2 Kontakt med kjemiske stoffer mot huden

        forebygging er lett

+ 3. Irritasjon av aktuelt hudområde

        forebygging er mulig

 

 

 

Personen har arvemessig liten risiko for å utvikle allergi, men blir allergisk hvis belastningen (allergenkontakt + forsterkere mm) blir stor. Personen B har stor arvemessig risiko for å bli allergisk, og det skal meget lite til for at det utvikler seg allergi.

Atopisk allergi

Typisk for atopi er atopisk eksem som starter i spedbarnsalderen (barneeksem), høysnue på grunn av allergi mot pollen (blomsterstøv), ulike allergiske reaksjoner (elveblest, allergisk rhinitt, astma, magesjau m.m. på grunn av allergi mot noe i luft (støv fra dyr og husstøvmidd) og/eller matallergi.

Mye av dette kan skyldes annen overfølsomhetAtopisk allergi kan også gi en farlig reaksjon som kalles allergisk sjokk, men det er heldigvis veldig sjelden.

  

Anlegg for atopisk allergi er knyttet til immunglobulin E (IgE) og er arvelig. Arvelighet er knyttet til flere gener.


Utvikling av slik allergi avhenger av samspill mellom

  •    type og styrke av arveanlegg (= knyttet til flere gener)
  • + utviklingen av immunforsvaret (= avhengig av miljø, infeksjoner og livsstil)
  • + miljø, kostforhold, infeksjoner og livsstil
  • + kontakt mede allergenkilder og forsterkere
  • + Forskjellige særtrekk i biokjemiske gener og biokjemisk utvikling
  • (+ ukjente forhold)

Gjennombrudd (”break-through”) av allergi

Når den genetiske disposisjon for atopisk allergi er uttalt, skal det lite til av allergenkontakt for at allergireaksjonene skal bryte frem.

Ved middels styrlke av genetisk disposisjon, skal det noe mer til av allergenkontakter for at sykdom skal bryte gjennom.  Der det tilsynelatende ikke er noen genetisk disposisjon å spore i familien, vil det likevel alltid være noe i det skjulte, og da kan det komme gjennombrudd ved særlig kraftig allergenkontakt. Det har for eksempel en rekke veterinærer oppdaget; selv om de ikke vet om noen med atopisk allergi i familien, har mange fått allergi mot dyr etter arbeid med dem. Forsterkere vil øke riskoen for allergiutvikling.

(Ill.: Hilde Hodnefjell, Basta llustrasjon for NAAF©)









Mange  forhold betyr noe for utvikling av allergi og allergiske sykdommer.

Dette må sees i et helhetssyn på barn og familie.

 Livsstil og kost

Det begynner allerede i forsterlivet. En kvinne som røyker (eller utsettes mye for passiv røyking) under svangerskapet, utsetter barnet sitt for økt risiko for allergi og/ellerastma. Det samme gjør foreldre som tillater at det røykes inne der småbarna deres oppholder seg.


Morsmelk. Fullamming i 4 - 6 måneder måneder gir en viss beskyttelse.,

Oppdatereing red. 2016: Resulatater fra senere års forskning (LEAP-studien)

viser at det å gradvis introdusere barnet for vanlige matvarer som fisk og egg fra fire måneder, sammen med amming kan redusere risikoen for at barnet utvikler allergi og atopisk sykdom.


Hygieniske forhold spiller en rolle. Riktig slett hygiene synes å beskytte noe mot allergiutvikling, men da er det risiko for mye annen elendighet. Her er det mye vi ikke vet nok om, men mye tyder på at type og mengde av bakterier vi får i tarmen særlig i spedbarnsalderen, er med i dette.

Mange forsterkere i miljøet = økt belastning 
Uheldigvis er menneskenes miljø både ute og inne blitt mer forurenset av kjemiske stoffer som virker forsterkende på allergiutviklingen. En som tidligere ikke ville blitt allergisk fordi arveanlegget er ganske svakt for atopi, kan nå likevel bli allergisk fordi kjemiske forsterkere stadig finnes i miljøet - og særlig i innemiljøet i boligen.

Tobakksrøyk er en slik forsterker. Også noen vanlige forkjølelsesvirus kan virke som forsterkere. Dermed er det klart at forkjølelser hos barn som bor i et forurenset innemiljø, kan ha dobbelt virkning som forsterkere.

Slike kombinasjoner av kontakt med allergenkilder og forsterkere kan også opptre tilfeldig - slik at man kan også være litt avhengig av flaks eller uflaks.

De viktigste allergenkildene er fra dyr, husstøvmiddpollen og noen få matvarer i «fareklasse 1».

På bakgrunn a dagens viten kan en gi en del praktiske råd.

NB! Nyere undersøkelser 1/  har vist at det meste av øking av forekomst av astma ikke er knyttet til allergi, men til ikke-allergisk astma. Da er innemiljø og (kanskje) også noe i kosten særlig viktig sammen med og kanskje dominert av genene. 

Se: Godt innemiljø hjemme i www.inneklima.com og Godt innemiljø for barn i www.innemiljo.net

 

Se Allergirisiko for barn

   Forebygg allergi hos nyfødte (presseklipp)

   Dyrehold og allergirisiko (presseklipp)

   Diett under svangerskapet (spøsmål og svar ikke lagt inne)


  1. Thomsen  SF et al (2004): Change in prevalence of asthma in Danish children and adolescebnts. Ann Allergy Asthma Immunol 92: 506-11.

(Sist oppdatert 13. januar 2010, Kjell Aas©)