Hevelser etter prikktesting

 

I det siste året har det vært mye og god informasjon bl.a. på TV om at blodprøver ikke gir et fullgodt svar i allergispørsmål, og at heller ikke prikktester alene skal danne grunnlag for å gi diagnosen allergi eller ikke allergi.

Vi har mange typer allergier, også intoleranser i familien. To av barna våre og et barnebarn har allergi mot matvarer, dyr og pollen. Reaksjonene deres støttes av positive prikktester og blodprøver.

Det har også vist seg at de får harde, store hevelser på prikkstedene for de allergener de reagerer alvorligst på, f.eks. med strupehevelser. Hevelsene står i noen få dager. Er dette bare tilfeldig?

Får alle allergikere slike hevelser på prikkstedene? Med andre ord: har slike hevelser noen diagnostisk betydning? Hilsen allergiker.

(Spørsmål 17. juni 2007)

SVAR:

Prikktesting  er den mest skånsomme hudtesten ved mistenkt atopisk allergi. Vanligvis viser en positiv test seg i løpet av 10-20 minutter med en liten kløende vable omgitt av litt rødere hud. Utslaget er avhengig av styrken av personens allergi, hudens tilstand og styrken av testpreparatet.

Når sykehistorien tyder på særlig kraftig allergi eller at huden tidligere har gitt store utslag (hevelser) ved slik testing, brukes gjerne innledningsvis fortynnede allergenpreparater i testen. Store utslag styrker mistanke om allergi, men det er noen som har spesiell hud som gir hevelser av andre grunner (trykkelveblest).

Ved mistenkt allergi stiller erfarne allergologer  årsaksdiagnosen ved å sette sammen resultatene av sykehistorien (anamnesen) + hudtesting (prikktesting) og /eller blodprøvetesting. Valget av test avgjøres etter sykehistorien. Da gjelder noen diagnostiske krav:

1. Resultatet av en test enten i hud eller blodprøve kan ikke brukes alene for å stille allergidiagnosen.

2. Det gjelder både negative og positive testreaksjoner

3. En negativ testreaksjon på et bestemt stoff behøver ikke bety at personen ikke er allergisk mot det stoffet, men kan ha andre årsaker (som allergologen vet om)

4. En positiv testreaksjon på et bestemt stoff behøver ikke bety at personen har virksom allergi mot det stoffet, men kan ha andre årsaker (som allergologen vet om). 

5. Resultatet av testene må passe med sykehistorien.

6. I noen tilfeller – og særlig når det gjelder reaksjoner på mat – kan resultat både etter sykehistorie og resultatet av hud- og blodprøvetester være så usikre, at det må gjennomføres (dobbel- blind- kontrollerte) provokasjonsprøver.

Ofte blir diagnosearbeidet som et slags profesjonelt puslespill der det kreves spesielle kunnskaper for å sette de riktige brikkene sammen på riktig sted, som i figuren Sykehistorien må kanskje gjentas og utdypes for at deler av den (An-am-ne-sen) kan settes sammen med noen resultater av hudtest (Test A) og kanskje blodprøvetest (Test B). Så må man kanskje få gjennomført en utvidet blodprøvetest (Test C) og/eller  få gjort en enkel eliminasjons – og provokasjonstest (Test D)evt. en mer avansert provokasjonstest (Test E) før det diagnostiske bildet er klart nok for tolkning.

Hvis mistanken går mot spesielle matintoleranser som for eksempel cøliaki eller laktoseintoleranse, brukes ikke allergitesting, men andre undersøkelser. Ved intoleranse mot medisiner eller andre kjemiske stoffer er vanligvis ingen tester brukbare.

(18. juni 2007 Kjell Aas)

(Sist oppdatert 2. januar 2010)