Mange unødvendige kostrestriksjoner etter enkel allergitesting

Helt siden laboratorieanalyser for atopisk allergi (IgE antistoffer) mot matvarer ble tilgjengelig, har mange leger og deres pasienter hatt overdreven tiltro til denne formen for diagnostikk.

Altfor mange har stolt på verdien av et positivt utslag som eneste diagnostiske verktøy ved matallergi. Det gjelder også i mange tilfeller av hudtesting. Særlig vanlig er dette ved atopisk eksem. Mange med atopisk eksem har høye konsentrasjoner av IgE i sitt blodserum, og laboratorietesten kan gi utslag på mange matvarer uten at de matvarene har noen forverrende virkning på eksemet eller barnets tilstand.  Det fører helt feil avsted å sette barnet på en eliminasjonsdiett på grunnlag av slike laboratorietester alene. Det fører ofte til feil ernæring.

Det samme gjelder hudtesting - ikke minst fordi en positiv hudtest kan vedvare  i mange år etter at barn og unge  har oppnådd toleranse for matvaren.

Denne nettsiden har advart mot dette flere ganger tidligere, men pekt på at dette ikke gjelder for positive tester på mat som har gitt alvorlige reaksjoner i følge en klar sykehistorie.

Nå er dette igjen bekreftet i en undersøkelse ved en spesialavdeling  for allergiske sykdommer i USA (Fleischer et al, 2010). De tok for seg 125 barn og unge opptil 19 års alder der flertallet (96%) hadde atopisk eksem og mange (52 %) også astma.

Alle var satt på relativt omfattende eliminasjonsdietter etter laboratorietesting, men noen (7 pasienter) også etter hudtesting som eneste diagnosemetode. De ble undersøkt med minst en eller en serie åpne (ikke dobbel-blinde) provokasjonstester for mistenkte og eliminerte matvarer ( unntatt for matvarer der sykehistorien antydet alvorlige allergiske reaksjoner).  Totalt ble det gjennomført 364 provokasjonstester, og 325 (89%) av disse var negative slik at matvarene kunne innføres igjen i kosten. Eksempelvis gjaldt dette 2 av 5 med særlig høye konsentrasjoner av IgE-antistoffer mot kumelk. Provokasjonstester var  ellers positive i noen tilfeller for egg, banan, peanøtter, soja og  hvete, men negative i rundt 80 % av tilfellene.

Alle positive reaksjoner på provokasjonstestene kom i løpet av 2 timer, men pasientene ble observert i et døgn og forsvarlig fulgt opp etter at matvarer ble innført på nytt.

Kommentar: Slike provokasjonstester er ressurskrevende og enda mer krevende er dobbel-blinde tester (som er mer vitenskapelig akseptert). Atopisk eksem er i seg selv en så variabel tilstand der mange faktorer bidrar, at det ofte er vanskelig å være sikker på om en gitt matvare virker forverrende. Standpunkt til kostrestriksjoner bør alltid være et resultat av kompetent allergologisk vurdering av sykehistorie og allergitester sett samlet. Klinisk ernæringsfysiolog bør alltid konsulteres når man vurderer å eliminere viktige eller mange næringsmidler.

Litteratur:
Fleischer DM, Bock SA, Spears GC, et al ( 2010): Oral Food Challenges in Children with a Diagnosis of Food Allergy. J Pediatr. 2010 Oct 27.