Allergisk sjokk (anafylaksi)

  • Alvorlig allergisk reaksjon i hele kroppen (systemreaksjon) som krever øyeblikkelig og tidlig behandling.
  • Jo raskere reaksjonen inntreffer, jo alvorligere er den.
  • Allergisk sjokk avverges ved omtanke og årvåkenhet.
  • Ved bevissthetstap skal pasienten legges i stabilt sideleie.
  • Allergisk sjokk behandles med tidlig injeksjon av adrenalin - etterfulgt av andre tiltak.
  • Det kan opptre helt tilsvarende sjokk på grunn av annen overfølsomhet som f.eks. ved intoleranse for acetylsalicylsyre og også med ukjente mekanismer  = "anafylaktoide sjokk"

Plutselig opptrer ett eller flere av de følgende symptomene kort tid etter stikk av veps eller bi, etter en sprøyte hos legen eller etter inntak av mat/drikke/medisin som ikke tåles:

  • intens kløe i hud eller slimhinner
  • røde flekker i huden, etter hvert hurtig voksende vabler
  •  og/eller dype hevelser (lepper, rundt øynene, lysken)
  • stemmen endres eller mistes
  • nysetokter og/eller mye vanntynn snue
  • hostetokter, surklende eller tørr hoste
  • astmatisk pust
  • bleke eller blåfargede lepper (cyanose)
  • blekhet, kaldsvette, hjerteklapp, slapphet
  • hodepine, fjernhet
  • kvalme, brekninger, romling i tarmen, plutselig diaré
  • bevissthetstap 

Symptomer

Det allergiske sjokket innledes med forskjellige varselsymptomer. Det slår gjerne først ut i det som er pasientens vanlige allergisymptomer.

Mange som har eller har hatt atopisk eksem, kjenner tidlig sterk, generell kløe. Den begynner gjerne der pasienten har hatt eksem og dessuten tidlig og intenst i håndflater og fotsåler. Huden kan bli ru før det dukker opp små elveblestvabler.

Høysnuepasienter (men også andre) reagerer ofte med voldsomme nysetokter og rikelig vanntynn snue.

Surklende pust, heshet og/eller tegn på at stemmebånd og strupe hovner opp (larynksødem) slik  at stemmen blir borte, er et sikkert faresignal. Det er også pustebesvær enten som astma (mest hos pasienter med asthma bronchiale) eller tyngdefølelse i brystet.

Påfallende mange får også kvalme, kolikkliknende smerter i magen og avføringstrang.

Alle grader fra lett til livstruende!

Dette er den mest dramatiske av allergireaksjonene. I de alvorligste tilfeller kan det utvikle seg i løpet av noen få sekunder og kan føre til fall i blodtrykket og hjertestans på under ett minutt. Vanligvis tar det litt lengre tid og helst noen minutter, slik at situasjonen blir oppfattet i tide og kan behandles effektivt.

De letteste tilfellene kan også gli over av seg selv uten behandling - men det bør man ikke ta sjansen på.

Enkelte ganger kan det anafylaktiske sjokket komme relativt sent og langsomt. Det har hendt at det har kommet mens pasienten var på vei hjem etter en injeksjon hos legen. Derfor bør alle sitte en halvtimes tid på venteværelset hos legen etter injeksjoner.

Anafylaksi opptrer aller mest etter stikk av veps eller bi eller etter injeksjoner hos legen av proteinholdige preparater og penicillin eller andre medikamenter. Det hender også at medisin(særlig penicillin og acetylsalicylsyre) i tablett og mikstur gir anafylaksi. Selv om det har vært ganske beskjedne straksreaksjoner på medikamentet tidligere, kan pasienten reagere på en dramatisk måte neste gang.

Alle fødemidlene i fareklasse 1 kan gi anafylaktiske reaksjoner. Mest alminnelig - og dessverre ikke sjelden - skjer dette med nøtter (NB! skjult i sjokolade e.l.) og peanøtter /jordnøttolje.

Selleri - som kryssreagerer med burotpollen og ikke mister aktiviteten etter koking - har også forårsaket allergisk sjokk. 

For pasienter med uttalt allergi mot spesielle allergenkilder kan disse utløse systemreaksjoner bare pasienten er uheldig nok.

De siste årene har det vært et økende antall tilfeller av anafylaksi mot naturlateks med eksponering for lekeballonger, legers og tannlegers gummihansker osv.

Anafylaksi eller liknende reaksjoner kan også forekomme hos individer uten kjent atopisk allergi. Det kan også opptre tilsvarende reaksjoner uten kjent immunologisk grunnlag, f.eks. ved overfølsomhet for acetylsalisylsyre og beslektede preparater. Det dreier seg da sannsynligvis om det vi har kalt «spesifikk kjemisk overfølsomhet».

De aller vanligste årsakene til allergisk eller liknende sjokk:

  • Vepsestikk, bistikk
  • Injeksjon hos lege (allergivaksine, penicillin)
  • Peanøtter / skjult peanøttolje
  • Nøtter / skjult i sjokolade, iskrem etc
  • Fisk, skalldyr
  • Medisin tablett (acetylsalisylsyre, penicillin)
  • Kuldesjokk (kuldeintoleranse)

Behandling

Førstehjelp!
Ambulanse (tlf 113) eller nærmeste lege skal tilkalles så snart en har hendene fri etter førstehjelpsbehandlingen. 

Adrenalin - hvis tilgjengelig!
Mange som har så uttalt allergi at de kan risikere allergisk sjokk, er utstyrt med medisiner som skal tas ved tegn på begynnende sjokkreaksjon. Vanligvis har de en sprøyte med adrenalin (adrenalinpenn) med seg ferdig til bruk. Det er bare å finne den frem, stikke den inn i en muskel eller dypt i underhuden og skyve inn stemplet. I en slik nødsituasjon er det ikke nødvendig å desinfisere stikkstedet på forhånd

Jo tidligere enn kan få\ gitt adrenalin i et begynnende sjokk, jo raskere og bedre virkning. Det er faktisk bedre å gjøre dette selv om en ikke er helt sikker på at det er nødvendig, enn å vente til sjokkutviklingen ikke er til å ta feil av.

I tillegg til adrenalininjeksjonen skal pasienten så ta tabletter av antihistamin og prednisolon (kortison) for å motvirke senere oppblussing av den alvorlige reaksjonen. Det er alltid en risiko for oppbluss, for det som har utløst allergireaksjonen, er jo fortsatt i kroppen.

Om  det ikke finnes noe adrenalin, er det vanskeligere. Har pasienten selv eller noen i nærheten astma, så finnes det kanskje en astmaspray eller tilsvarende utstyr. Da kan det være til hjelp å gi 5-6 doser av denne medisinen på rappen. Det hjelper i allfall mot en astmatisk del av allergireaksjonen, men disse medisinene virker ikke gunstig på blodtrykk slik som adrenalin.

Rolig! Ikke panikk!
Det er viktig å beholde roen best mulig, i allefall tilsynelatende slik at pasienten ikke blir skremt. Snakk rolig, tydelig og bestemt til pasienten og evt andre.

Stabilt sideleie, frie luftveier!
Utvikler reaksjonen seg med blodtrykksfall slik at pasienten blir blek, fjern i blikket, ustø og/eller svak, er det om å gjøre fortest mulig - men skånsomt - å få ham eller henne til å ligge ned i stabilt sideleie. Ved risiko for bevissthetstap må pasienten for all del ikke ligge på ryggen eller med hodet bakover slik at tungen eller oppkast kan komme til å stenge for luftveiene.

Luftveien  gjennom nese og munn må være fri. Løs også opp belte og bukselinning og annet som strammer og kan hindre pusten.

Egentlig er stabilt sideleie en god hvilestilling også ved astma, men hvis astma dominerer tilstanden klarer ikke alle å puste ordentlig uten å sitte halvveis opp, så dette er avhengig av bevisstheten. De fleste vil få det bedre når de ligger ned slik, og blir da ikke bevisstløse. Da er det godt håp om at dette allergiske sjokket hører til de milde tilfellene som glir over av seg selv (takket være kroppens egne forsvarsmekanismer).

Livredding!
Alle bør ha lært livredding, ikke bare til bruk ved trafikkulykker og drukning, men også ved allergisjokk.

Mister pasienten bevisstheten, må du følge med på pust og puls (eller direkte over hjertet om du ikke finner pulsen). Kan du ikke kjenne hjerteslag fordi det er hjertestans, må du prøve å få hjertet i gang igjen. Du - eller en annen - må samtidig hjelpe til med pusten - med munn-til-munn metoden.

  1. 1) Legg ham/henne på ryggen med et eller annet under nakken så hodet ligger halvveis vendt til siden med åpen munn. Sjekk at tungen ikke er glidd bakover og stenger for luften. Still deg på kne helt inntil pasienten.
  2. 2) Legg den ene håndbaken over nedre del av brystbenet og den andre hånden oppå den første. Gi 4-5 kraftige støt med ½ -1 sekunds mellomrom - ta så 8-10 sekunders pause (for å blåse luft inn i pasienten).
  3. 3) Hold for nesen på pasienten, pust godt inn, legg munnen din rundt hans/hennes og pust rolig ut inn i ham/henne.
  4. 4) Legg hendene rundt nedre del av brystkassen og press luften varsomt ut av ham/henne (spesielt hvis symptomene omfatter astma).
  5. 5) Gjenta 1+2+3+4 til hjertet slår og pusten går av seg selv - hvis det vil fungere.

Stå på! Det kan virke som en evighet før du lykkes, men så føles det også vidunderlig hvis du klarer å få livet til å vende tilbake. Men du kan ikke utøve mirakler, og om du ikke lykkes, så har du iallfall gjort ditt beste. Mer enn det kan ingen gjøre.

I alle tilfeller skal pasienten til lege så fort som mulig, selv om det ser ut som tilstanden er gått over.  

Allergener som har gitt den voldsomme reaksjonen, kan fortsatt finnes i kroppen. Ofte kommer det en ny sjokkbølge etter 5-8 timer, når medisinene er ute av kroppen igjen. Derfor er det tryggest at pasienten overvåkes i sykehuset et døgns tid!

I sykehus og på legekontor bør det være anafylaksiberedskap med utstyr for og kyndighet i bl.a. intubasajon (plassere "pustekanal" (tube) hvis strupen er tettet til), oksygenbbehandling, intravenøs behandling av blodtrykkfall mm).

 

(Sist oppdatert 25. februar 2005)