Akutt astma - astmaanfall

Akutt astma kan opptre som det aller første symptomet på astmasykdommen eller som en hurtig forverring hos personer med kjent astmasykdom. Anfallet kan være lett, middels (moderat) eller alvorlig.

I dette er det noen trekk som bør vurderes hjemme og som er viktige for å bestemme om lege skal tilkalles, om det er behov for ”øyeblikkelig hjelp” med rask innleggelse i sykehus eller om det klarer seg med egenbehandling. Dette omfatter allmenntilstanden og hvor mye som tåles av aktivitet, pustefrekvens, pustemåte, pipe- og hveselyder,  inndragninger,  blekhet/cyanose.

Allmenntilstanden:
Ved lette anfall er allmenntilstanden omtrent upåvirket, men ved økende besvær blir fysisk aktivitet vanskelig til umulig, atferden kan endres med uro eller økende stillhet, etter hvert – ved alvorlige anfall - slitenhet og pasienten virker i økende grad påvirket, kan veksle mellom uro og tretthet til utmattelse.

Pustefrekvens og pustemåte, pipe- og hveselyder:
I et lett anfall er pustefrekvensen omtrent som før, men øker med forverring. Pusten blir tidlig litt hvesende i utpusten, og utpusten blir litt lengre enn før. Det kan komme pipelyder  som  først kan være hørbare bare med stetoskop (lege), men etter hvert også kan høres med det blotte øret og på litt avstand. Dette øker på ved forverring, og pasienten presser og strever med pusten, orker etter hvert ikke å snakke, hosterier forverrer dette.

Etter hvert – ved alvorlige anfall -  kan hvese- og pipelydene forsvinne (fordi pasienten har så lite pust igjen).

Inndragninger:
Når det blir for trangt for å puste normalt, tar kroppen i bruk ekstra pustemuskler. Da kommer det også såkalte inndragninger

De viser seg først i halsgropen ved at det myke partiet der suges litt inn for hvert pust. Så kommer det tilsvarende innbuktninger mellom ribbeina i brystkassen og i mellomgulvet. Samtidig strammes ofte nakkemusklene, og skuldrene (brystkassen) trekkes oppover og blir litt oppheist.

Hud- og leppefarge:
Farge i hud og lepper er vanligvis som før , men ved alvorlig anfall kan pasienten bli blek og etter hvert – ved særlig alvorlig anfall – også bli blå på leppene og under neglene (”cyanose”), men dette tegnet kan mangle!

Lett anfall

Barn
Barnet er kanskje litt stille, kanskje litt urolig, men ellers som vanlig. Pustefrekvensen er normal, men pusten virker litt tung pust med hvesende utpust, og det kan pipe litt i brystet særlig ved litt anstrengelse eller etter hoste. Barnet orker å leke og bevege seg noe, men ved fysisk anstrengelse øker hvesingen, og det kan komme hosterier. Det har ikke inndragninger.

PEF (for barn over 4-5 år) er redusert, men over ca 75% av forventet normalverdi.

Voksne
Litt tung i pusten med litt økt pustefrekvens og forlenget utpust med hørbar hvesing og/eller pip i brystet som blir mer fremtredende ved anstrengelse og hoste. Tåler noe moderat fysisk anstrengelse, men ikke løping og lignende. Ikke inndragninger.  Foretrekker å sitte, men kan ligge ned. Noen blir litt urolige eller ”annerledes”.

PEF er redusert, men over ca 75 % av forventet normalverdi for pasienten.

Moderat anfall

Barn
Barnet er kanskje litt stille, kanskje litt urolig, men ellers som vanlig. Pustefrekvensen er litt økt, og pusten virker litt tung pust med hvesende utpust,  utpusten er litt forlenget, og det piper i brystet særlig ved lette anstrengelser og hoste og gråt. Barnet foretrekker å være i ro, tar hvilepauser i evt. lek. Barnet kan ofte ha litt oppheiste skuldre og har lette inndragninger i halsgropen. Blir mer anstrengt i pusten av å snakke mer enn korte setninger.

PEF (for barn over 4-5 år) er redusert, men over 50% av forventet normalverdi for pasienten.

Voksne
Mange blir litt ”annerledes”, nervøse, lett oppskaket. Pasienten puster hurtigere og har  tung pust, og blir anstrengt av å snakke annet enn korte setninger.

Det er rikelig pipelyder og hvesing i utpusten. Pasienten vil helst ikke ligge ned; foretrekker å sitte for da er det lettere å puste. Inndragninger i halsgrop, noe også mellom ribbeina.

PEF redusert ned til ca 50% av normalt forventet for pasienten.

Alvorlig anfall

Barn
Barnet kan være unormalt stille eller virker urolig, engstelig. Kan begynne å bli trett.

Vil helst ikke ligge ned (unntatt evt. i innlært  hvilestilling), og sitter gjerne med oppheiste skuldre

Puster hurtigere med forlenget, hvesende utpust og pipelyder (kan mangle). 

Barnet orker ikke leke, blir svakere i stemmen.

Det er inndragninger i halsgropen og mellom ribbeina.

PEF (for barn over 4-5 år) – barnet orker ikke og skal ikke blåse!

Voksne
Ofte urolig, engstelig pasient med ganske hurtig og tydelig tung pust med hvesing og rikelig pipelyder, må sitte oppreist for å få puste.

Oppblåst, hevet brystkasse med oppheiste skuldre er vanlig.

Inndragninger i halsgropen og mellom ribbeina.

Noen hiver litt etter pusten i innpustingen. Vanskelig å snakke annet enn enkeltord. 

Høy puls (pusteanstrengelse!)

PEF under 50%, ofte nesten ikke målbar (og gjentakelse bør da unnlates). 

NB! dette er alvorlig! Tilkall lege - "øyeblikkelig hjelp", eller ring og reis umiddelbart til sykehuset hvis det foreligger "ÅPEN DØR" avtale. Se Åpen dør avtale