Akutt astma hos barn

Av praktiske grunner omtales astma hos barn under og over 4-5 år hver for seg, selv om det ikke er noe skarpt skille akkurat ved denne alderen. Det er vanlig å sette et skille ved 2 års alder, men barn opp til 5-6 år kan være like vanskelig å samarbeide med under anfall av astma, og det er ofte samarbeidet som må avgjøre hva slags medisiner som velges.

For barn må dosene av medisiner beregnes nøye i henhold til barnets vekt.

Barn har også lett for å få underskudd på væske under astmaanfall. Det er derfor viktig å passe på at væsketilførslen er tilstrekkelig allerede fra begynnelsen av akutte astmaanfall. Søt (sukkerholdig) saft er fint.

Ikke lur barnet med å si at medisinen smaker godt hvis det ikke er sant!

Noen av de medisinene som forordnes til  barn, kan smake vondt eller litt ”rart”, og mange har en egen ettersmak. Medisiner som angis å ha ”banansmak” og liknende, kan et øyeblikk minne om banan i smaken, men kort etterpå smake ”pyton”. Smak på medisinen selv! Ofte kan det være lurt å blande medisinen med litt syltetøy eller gi en skje syltetøy umiddelbart etter medisinen.

Barn under 4 - 5 år

Hos små barn med akutte astmasymptomer i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan det dreie seg om såkalt falsk astma (pseudoastma) eller akutt astma som et ledd i astmasykdommen.

Ved første gangs anfall (astma debut) trenger barnet tilsyn og behandling gitt av lege. Ofte gir legen da en injeksjon innunder huden med adrenalin eller et beta2- preparat for å få rask bedring.  Ved mild og moderat astma kommer da bedringen i løpet av noen få minutter.

Det er ikke hensiktsmessig å forsøke inhalasjonsbehandling med forstøverapparat (selv om legen har et med i bilen).  De fleste barn vil stritte imot, og det vil vanligvis bli meget vanskelig å få det tilvent til slik behandling senere. Barn trenger tid og ro for å trenes opp til å bruke forstøverapparater og den ansiktsmasken eller munntuben som hører med.

Legen sender barnet til sykehus eller ordinerer videre behandlingen som skal gjennomføres hjemme, avhengig av alvorlighetsgrad og hvordan astmaanfallet arter seg. Blir det innleggelse, vil sykehuset styre og tilrettelegge de videre tiltakene. 

Skal behandlingen fortsette hjemme, får de pårørende startmedisiner, resepter og veiledning av legen. Tider og doser for medisinene  bør skrives ned. De pårørende bør så ha telefonkontakt med legen om hvordan sykdommen utvikler seg hos barnet, og om det er behov for å endre behandlingsopplegget. Hvordan slik kontakt skal være, bør avtales med legen.

Ofte kommer det første anfallet sent på kvelden eller om natten. Er det første besøket gjennomført av en legevaktslege, bør de pårørende henvende seg til sin fastlege allerede neste morgen.

Det er viktig at barnet blir kontrollert av legen etter nærmere avtale, og da tilrettelegges hjemmebehandling for  nye omganger med akutt astma og eventuell nødvendig vedlikeholdsbehandling   

For hjemmebehandlingen gir/forskriver legen en eller flere ulike  medisiner – avhengig av type og grad av besvær.

Gode råd:

  • Det skal foreligge skriftlig behandlingsprogram som ikke kan misforståes!
  • Du må være helt sikker på hvordan medisinene virker!
  • Skaff deg full innsikt i og forståelse av hvilke medisiner som skal brukes for behandling av akutt astma, og hvilke som hører med til vedlikeholdsbehandling og forebygging.