Akutt astma hos voksne

De fleste tilfeller av astma er ganske moderate og godartede (Astmagrad 1 og 2). I lange perioder er pusten normal og lungefunksjonen god, men så kommer det akutte episoder med astmabesvær. Hva som gir pustebesværet er forskjellig fra menneske til menneske og kan variere fra tid til annen hos hver. Vanligste årsaker for voksne med slik astma er luftveisinfeksjoner (forkjølelse), noen irritanter, anstrengelser særlig i kald luft og  for noen også kontakt med allergenkilder. Bortsett fra anstrengelsesutløst astma opptrer de fleste og verste anfallene om natten.

Slike akutte anfall kan være lette og kontrolleres greit av medisinene, men de kan også være meget besværlige og alvorlige med behov for intensiv behandling i sykehus.

Med riktig bruk av medisiner og fornuftige miljøforhold ellers går disse anfallene av akutt astma ganske fort over – bortsett fra ved luftveisinfeksjoner som henger lengre i.

Hyppige anfall og ”kronisk obstruksjon”

Ved mer alvorlige grader av astma opptrer akutte anfall hyppigere og mange varer lengre. I motsetning til KOLS er det også her perioder med god og iallfall akseptabel lungefunksjon. Evt. obstruksjon bedres med  ”åpnermedisin”, men akutte forverrelser opptrer relativt ofte. Hos noen av disse kan økt bruk av inhalert ”beskyttermedisin” (kortison) og evt korte kurer med kortisontabletter (prednisolon) drive restobstruksjonen helt eller nesten helt tilbake slik at lungefunksjonen i perioder kan være helt normal. Hos andre vil lungefunksjonen fortsatt være preget av svingende obstruksjon.

Nattlige anfall eller uttalt tetthet tidlig på morgenen er vanlig hos mange av disse. Personen våkner ofte  om natten på grunn av pustebesvær. Noen våkner nesten hver natt med hoste og pustebesvær. Dette bedres med inhalasjon av astmaåpner og gir seg  da etter at pasienten har sittet oppreist i sengen noen minutter. Hvilestilling på sengekanten virker best!

Ved måling av PEF er det lave utslag tidlig på morgenen, men ofte god bedring etter bruk av åpnermedisin (sammen med beskyttermedisin).  På samme vis som ved hjerteastma, hjelper det noe å ligge med lett hevet overkropp.

Noen ganger kan de nattlige anfallene være alvorlige og kreve legetilsyn. Det skjer særlig ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner.

Tendensen til hyppige nattlige anfall bedres som oftest med økte doser av astmabeskytter (kortisoninhalasjon).

Utrygg, labil astma er en form med sterke svingninger mellom god eller brukbar lungefunksjon med fri pust og uttalt akutt astma som kan komme ganske brått på. Forverringer har flere ulike årsaker, og psykiske faktorer får ofte økende betydning (NB onde sirkler). Astmaåpner (bronkodilatorer, beta-2- adrenerg medisin) virker vanligvis ganske godt, og det blir lett et betydelig (og noen ganger farlig) overforbruk av disse. Tilstanden tyder på undermedisinering av astmabeskyttere (kortisonmedisiner).

Litteratur

Boe J, Carlsen K-H: Akutt astma, Tano-Aschehoug 1996 (ISBN 82-518-3243-8)