Astmadiagnose

Astma opptrer ofte med et så typisk bilde at diagnosen er åpenbar. Sykdomsforløpet følger definisjonen av astma fullt ut.

Pasienten, som ellers har hatt normal pust og alle tegn på normal lungefunksjon, får tung, pipende og hvesende pust og mest under utpusting. Dette er ofte ledsaget av hoste med seigt slim.

Pustebesvær utvikler seg i løpet av minutter eller timer og kommer i tilslutning til en luftveisinfeksjon, kontakt med kjente eller mistenkte allergenkilder eller irritanter (se dette) og ved fysisk anstrengelse.

Tilstanden bedres betydelig av spesiell åpnermedisin for astma  gitt som inhalasjon eller injeksjon.

Slike klare astma-anfall opptrer særlig hos skolebarn, unge og unge voksne. Andre ganger er det vanskeligere å stille diagnosen, særlig når pasienten møter til undersøkelse utenom anfall.

En god sykehistorie er av avgjørende betydning. Spesielt vil opplysninger som passer med definisjonen av astma, gi gode holdepunkter.

Det kan gjennomføres diagnostiske prøver  som bekrefter eller avkrefter diagnosen. Et karakteristisk og diagnostisk trekk ved astma er hyperreaktivitet som kan påvises ved flere tester.

Dette kan gjennomføres som en anstrengelsestest på tredemølle eller tilsvarende med kontroll av lungefunksjonen før og etter anstrengelsen og deretter evt før og etter bruk av astmaåpner (beta-2- adrenerg medisin).

Det kan også gjennomføres inhalasjonstester (provokasjonstest) med histamin- eller metakolinløsninger, eller med kald luft kombinert med kontroll av lungefunksjonen og evt effekt av astmaåpner etter provokasjonstesten. Tester kan også gjennomføres der undersøkeren måler NO (nitrogenoksid) i utpusten hos forsøkspersonen.

Samtidig vurderer legen om tilstanden kan skyldes andre sykdommer eller forhold. Til slik vurdering hører spørsmål bl.a. om bronkiolitt eller falsk astma hos småbarn, cystisk fibrose, fremmedlegeme i de nedre luftveiene, evt misdannelser i eller nær bronkiene, og hos voksne: KOLS.