Behandling av akutt astma hos barn

Hos barn beregner legen dosene av medisiner ut fra barnets vekt.

Småbarn  under 3 ( 4 – 5) år

Akutt astma hos disse er som oftest utløst av en luftveisinfeksjon, oftest en virusbetinget ”forkjølelse”, men kan også skyldes en allergisk reaksjon. Hos spedbarn og småbarn opptrer en spesiell virusinfeksjon med bronkiolitt med symptomer som likner astma.

Første anfall
Ved første gangs anfall skal lege tilkalles og vil da gi den første anfallsbehandlingen og tilrettelegge for de videre tiltakene, legge igjen eventuelle medisiner for de første timene  og skrive resepter for fortsatt behandling.

Barnet bør så kontrolleres av fastlegen sin til tilstanden er normalisert. Hvis legen bekrefter diagnosen astma, bør barnet også få henvisning til undersøkelse hos barnelege.

Ved et lett eller  moderat anfall av astma starter legen  gjerne med en kortidsvirkende ”astmaåpner” ( beta-2- adrenerg medisin, alternativt adrenalin).  Beta-2-adrenerg medisin virker spesielt på den glatte muskulaturen som snører sammen bronkiene ved astma, slik at de slapper av. Adrenalin virker på de samme glatte musklene , men også på slimhinneødemet i bronkiene.

Den beste måten å gi medisinen på er med inhalasjon. Da puster pasienten inn medisinen slik at den kommer direkte til luftveiene der den skal virke. Slik inhalasjon krever imidlertid spesielt utstyr og spesiell teknikk som må øves inn. Innøvingen krever rolige forhold og må gå over tid for små barn. Det er vanligvis ikke mulig å få til hos et lite barn med akutt astma for første gang.

Ved første gangs anfall hos så små barn kan dette derfor bare gis som en injeksjon innunder huden og eller som mikstur eller tabletter gitt gjennom munnen.

Legen kan bruke en injeksjon av adrenalin eller beta-2- adrenerg medisin for å få rask lindring og samtidig som diagnostisk hjelpemiddel for å avgjøre om det er astma, falsk astma eller noe annet som kan likne. Ved ukomplisert astma kommer det da tydelig bedring av pusten i løpet av noen få minutter. Hvis det derimot er bronkiolitt, hjelper denne medisinen bare litt. 

Alternativet til sprøyte med hurtigvirkning er mikstur eller tabletter, men da kommer virkningen mye langsommere. Hos små barn  er det lettest (men kan være vanskelig nok) med mikstur. Tabletter må knuses og gis best mulig skjult i syltetøy eller lignende.

Vanlig er da mikstur av efedrin (med smak av lakris). (Red anm.: Vær obs på bivirkninger). Legen angir dosen som må tas 4 – 6 ganger i døgnet. Efedrin finnes også i tablettform.

Legen kan også forordne mikstur eller tabletter av "astmaåpner" (beta-2-adrenerg) medisin (Bricanyl, Salbuvent, Ventolin) med doser vanligvis tatt 3 ggr i døgnet. De trenger også tid for å virke, men ofte litt raskere enn efedrin.

Sjeldnere gir/forordner legen såkalte teofyllin. Dette kan gis som injeksjon inn i åresystemet (og brukes hos barn for det meste på sykehus), men finnes også som mikstur og som middel til å gi  gjennom endetarmen som stikkpille eller i klyster.  De brukes helst ikke på barn undr 1 år.  Risiko for bivirkninger er relativt stor og krever at dosene tilpasses meget nøye, helst med kontroll av konsentrasjonen i blodprøver.

Avhengig av tilstanden kan legen også gi og/eller forordne behandling med preparat som inneholder kortison (glukokortikoider, kortikosteroider, steroider). Også de skal helst gis i inhalasjon, men hos småbarn må man den første gangen gå andre veier og bruke tabletter (Prednisolon).De smaker litt vondt og bør gis i litt syltetøy e.l.

Medisiner som gis på andre måter enn i inhalasjon, har flere bivirkninger. Derfor gjelder det snarest mulig å skaffe utstyr som gjør det mulig å bruke inhalasjonsmedisiner,  og lære opp barnet til å bruke det (les om Hjelpemidler ved astma).

Det er også lurt å begynne å lære barnet til å bruke og trives med hvilestillinger som er fine ved akutt astma.

Under anfall skal alle barn, både små og store, ha noen hos seg som kan gi trygghet og hjelp. Det er fint om mor eller far sitter hos barnet etter å ha hjulpet til med medisiner og hvilestilling. Rolig samtale om andre ting enn pusten, koselig stryking over ryggen osv kan hjelpe godt og trøster mye. 

Ved astma må man alltid være forberedt på at det kan komme nye anfall av akutt astma.

Alle med astma bør fra første anfall av legen få en individuelt tilrettelagt behandlingsplan om hva som skal gjennomføres ved akutt forverring av astma og evt vedlikeholdsbehandling med resept på de aktuelle medisiner. 

Det bør tilstrebes tidligst mulig overgang til inhalasjonsmedisiner etter tålmodig, langsom og vennlig innøving.

 Ved lette anfall satses det fortrinnsvis på kortidsvirkende beta-2-agonister. Hos noen småbarn domineres astmaanfall frem til 3 - 4 års alderen av hevelse (ødem) i bronkienes slimhinner. Da kan et adrenalinpreparat (Vaponefrin eller liknende) gitt med forstøverapparat være det beste alternativet.  

Legen vil ta standpunkt til om det også bør brukes et kortisonpreparat til inhalasjon inntil tilstanden er normal igjen.

______________________________________________________

RED. ANM. 2018: Se for øvrig Veileder for behandling av akutt astma hos barn fra Norsk barnelegeforening. Revidert 2018.