Egenbehandling av astma

Den som har astma, er den viktigste behandleren.

Ved første gangs opplevelse av astma må en lege starte behandlingen og legge opp denne til det hele er over.  Underveis må pasienten selv eller de pårørende gjennomføre tiltak og bruke medisiner i egenbehandling slik som legen forordner – hvis det da ikke blir innleggelse i sykehus som tar seg av dette.

Er det astma, vil sykdommen vise seg igjen senere.

Da er det først og fremst snakk om egenbehandling. Voksne med astma er aller mest sine egne behandlere. For barn er det de pårørende som er behandlere helt til barnet blir voksent nok til å overta ansvaret  selv.

Legens oppgave og utfordring er å hjelpe til at egenbehandlingen blir best mulig.

Målet er å få pasienten til å mestre sin sykdom både fysisk, psykisk og sosialt. De tiltak som er nødvendig for å oppnå dette, kan være både av generell og individuell art. Resultatet blir best der det er et godt samarbeid og godt samspill mellom pasient og helsevesen.

Medisinbruk må sees i sammenheng med livsstilen til den som har astma og familien, nødvendige saneringstiltak etc. Vi ønsker at medisinene sammen med andre tiltak skal hjelpe pasienten til å være mest mulig fri for symptomer uten bivirkninger av medisinene. Lungefunksjonen skal være så normal som mulig, og toleransen for fysisk aktivitet tilpasset pasientens alder og behov.

Egenbehandling =

  • individuelt rettet forebygging
  •  + anfallsbehandling
  •  + vedlikeholdsbehandling

Se omtalene av egenbehandling for henholdsvis barn og voksne  med behandling  av akutt astma og vedlikeholdsbehandling.  

Behandlingen av akutte anfalls- og vedlikeholdsbehandling tilrettelegges etter hvilken alvorlighetsgrad som foreligger (se dette). Egenbehandling er aktuell om anfallet er lett eller moderat.

Når egenbehandling av anfall ikke strekker til, skal legen overta styring av behandlingen.

Ved alvorlig anfall brukes egenbehandlingen inntil legen kan overta (snarest mulig!)