Lungefunksjon med spirometri

Spirometri er en lungefunksjonstest og en av de viktigste metodene man har for å undersøke og diagnostisere astma og kols. Apparatet som brukes kalles spirometer. Det finnes mange typer.

Etter litt instruksjon får du et munnstykke å puste i til apparatet og skal så  først rolig puste inn og ut  helt vanlig noen ganger og så skal du fylle lungene alt du kan og så blåse ut alt så kraftig og fort som mulig.

Apparatet måler mengde (volum) luft som pustes ut på 1 sekund (FEV1) og  strømningshastigheten til denne luften (flow)  gjennom hele pustefasen. Apparatet angir tall for målene og skriver ut en kurve som illustrerer dette, enten som enkle spiometrikurver eller som såkalt flow-volum-kurver.

En enkel spirometrikurve. Normal lungefunksjon med normal  FEV1:


(VC= vitalkapasitet, TV = normal, rolig  pust. RV= residualvolum, den luft som er igjen i lungene etter full utpusting. FEV1 = forsert ekspirasjonsvolum oppnådd på 1 sekund.

Spirometri kurver ved provokasjonsforsøk:

Skyggestaplene angir 1 sekund fra utblåsingen starter.

 

Fra venstre: 1: Normal, 2: Kurve ved alvorlig obstruksjon og 3 . mer typisk kurve for obstruksjon 4: Normalisering etter  inhalasjon av ”astmaåpner”(beta-2 adrenerg medisin). Konklusjon: astma!

Flow-volum kurver:

Øverst normal lungefunksjon. Nederst: Typisk kurve ved bronkial obstruksjon (astma).

NB! Pusteteknikken må være god og kan trenge noe øving. Vurderingen av resultatet krever spesialkunnskap.

I enda mer avanserte lungefunksjonsprøver, blir du plassert inne i et romslig skap med  glassvegger og annet utstyr til å puste i – det kalles på engelsk ”body box”.

(Illustrasjonene er fra Kjell Aas: Allergi i allmennpraksis, Cappelen Akademisk Forlag 1999.©)

Se også PEF-måling og PEF-instruksjon.

(Sist oppdatert 27. november 2007)