Lungefunksjon og -undersøkelser

Ved ”astmatetthet” (obstruksjon) av bronkiene i astma endres lungefunksjonen, og det kan registreres med ulike spesielle undersøkelser.

Ved astma varierer obstruksjonen.  Diagnosen "asthma bronchiale" bør i den grad det er mulig, bekreftes eller avkreftes med undersøkelser av  lungefunksjonen, der det vises om obstruksjonen kan variere (er reversibel)  eller ikke.

Hos barn over 8-9 år, unge og voksne er slike undersøkelser vanligvis greie å gjennomføre. Det gjøres ved mange sykehus, poliklinikker og hos praktiserende lungeleger, barneleger og noen leger i allmennpraksis.

Slike undersøkelser er vanskelige å gjennomføre på småbarn, men kan gjøres på Voksentoppen Universitetsklinikk, Rikshospitalet og Barnepoliklinikken, Ullevål sykehus.

Mange barn kan samarbeide i enkle undersøkelser med bruk av ”Mini-PEF (les om ”PEF-målinger) fra 5-6 års alderen.

Leger som behandler og har omsorg for pasienter med astma, må ha utstyr for lungefunksjonsmåling både for diagnostikk og for periodevis kontroll av behandlingens effekt. Om lege i allmennpraksis ikke disponerer slikt utstyr, bør pasienten henvises for undersøkelse og kontroll hos lungespesialist (voksne) eller spesialkyndig barnespesialist (barn og unge). Hvor hyppig dette bør foregå, avhenger av hvor alvorlig astma det dreier seg om (se ”Alvorlighetsgradering av astma”). Undersøkelser av lungefunskjonen bør i alle fall gjennomføres så tidlig som mulig i den diagnostiske prosessen, og senere med 1 til 2 års mellomrom, hyppigere ved alvorlig astma.

PEF-målinger

Dette er det aller enkleste. Perioder med daglig måling og registrering av PEF (peak expiratory flow) anbefales som et godt hjelpemiddel i å følge pasientens tilstand og medisineffekt i praksis. Det kan hjelpe pasienten til å oppdage tidlig forverringer som krever endring eller øking av medikasjonen. Dette er særlig ønskelig/nødvendig for pasienter som har dårlig egenopplevelse av luftveisobstruksjon. Det er også å anbefale som kontroll i 2-3 uker etter at det er gjort endringer i behandlingsregimet.

Hendige apparater for hjemmebruk er tilgjengelige for en rimelig pris bla. gjennom apotek. De er ganske små og lette både å ha med seg og bruke.

Mange pasienter har nytte av PEF i egenkontrollen av sykdommen. Det kan også være et godt hjelpemiddel for å påvise eller rette mistanke mot spesielle forverrende forhold i pasientens miljø eller levesett.

Forutsetningen er at apparatet brukes riktig. Brukeren må lære seg en god teknikk med instruksjon fra lege, sykepleier eller på apotek.

Tabeller over normalverdier (forventet verdi) ved forskjellige alderstrinn og skjema for registrering av PEF kan vanligvis fås fra firmaer som fører medisiner mot astma. Mange leger har slike skjemaer på kontoret sitt. Pasienten bør registrere sitt beste resultat (personlig rekord = ”forventet verdi”).

PEF kan så brukes som utgangspunkt for vurdering senere - i egenskap av pasientens egen «forventet verdi». Det er til god hjelp for mange pasienter eller pasienters foreldre om legen angir en bestemt PEF-verdi som skal føre til (ekstra) medisinering:

«Hvis PEF er xxx eller lavere, gi en ekstra dose av medisinen MMMM». En PEF-verdi på 75-80 % av pasientens beste resultat egner seg godt som en første grense for å starte med (ekstra) medisin.

 

PEF gir et temmelig grovt mål av lungefunksjonen. Det finnes en rekke meget bedre teknikker for måling av lungefunksjonen. De kan ved kvalifisert bruk gi mange nyttige opplysninger i forhold til astma. Mange slike teknikker krever kostbart utstyr og spesiell kompetanse hos legen. De hører hjemme i spesialavdelinger.            

For bruk i praksis finnes det billigere alternativer der målingen stiller mer beskjedne krav til legen, men kan gi meget verdifull informasjon.

Se PEF-måling.