Lyver også du for legen?

Lyver du for legen om behandlingen - eller er det glemsomhet?

Det har vært skrevet mye om tillitsforhold mellom lege og pasient og særlig med kritikk av noen legers svikt i informasjon. Noen klager over at legen ikke forstår dem dem , og legen har ofte fått skylden for dårlig behandlingseffekt på grunn av samspillsvikt (”non-compliance”) i gjennomføring av behandlingen av astma.  Denne nettsiden har derfor forsøkt å gi råd til pasienter og pårørende om møtet med legen.

Men hva med pasienters og pårørendes rolle i denne sammenhengen?

Mange tidligere  undersøkelser har vist at pasientenes egne rapporter om sykdom og medisinbruk kan være svært unøyaktige (Bender et al, 2000).

Mye av dette har man ment må skyldes dårlig hukommelse. Det er ikke lett å huske detaljer i det svingende sykdomsforløpet og nøyaktig bruk av medisinene.

Nå er det gjennomført en undersøkelse av dette av forskere ved det anerkjente universitetssykehuset i Denver, USA. Resultatet er nedslående for de tyder mye på at mange foreldre og barn løy om gjennomføringen av behandlingen av barnas astma.  Undersøkelsen omfattet 104 barn (8- 18 år)  med astma som skulle behandles med inhalasjon av et effektivt kortisonpreparat gitt i tilmålte doser med en spray (”metered dose inhalator”).   

De 104 barna med pårørende ble delt i tre grupper etter et statistisk tilfeldig (”randomisert”) fordelingsprinsipp. De skulle så rapportere medisinbruk og astmatilstand henholdsvis med a/ et avansert dataopplegg der de besvarte spørsmål muntlig i et fastlagt intervjuopplegg (”audio computer-assisted self-interviewing”) , b/ fylte ut et skjema for manuell utfylling og c/ i ansikt – til - ansikt intervju.

Ved konsultasjoner hver måned i 4 måneder ble så både barn og pårørende spurt om bruken forrige dag og siste uke av den spray de hadde fått utdelt. Med spørsmål bare om de siste dagene, regnet man med at det iallfall ikke burde stå på hukommelsen.

De utleverte sprayene var enten utstyrt slik at hver bruk ble registrert på en ”mikrochip” eller på annen måte som gjorde det mulig å avlese all bruk i etterkant. Slik måling viste at både barna selv og de pårørende hevdet å ha brukt medisinenen sin mye mer enn den virkelig var blitt brukt. Omtrent 1 av 3 hevdet å ha fulgt avtalen om bruken fullt ut hver dag, mens kontrollen viste at sprayen ikke var blitt brukt i det hele tatt!

Hos de øvrige ga bare 1 av 2 barn riktige opplysninger om medisineringen dagen før, og de andre overdrev sin bruk med mer enn 25%. Aller mest overdrev den gruppen som svarte på spørsmålene i det dataregistrerte audio-intervjuet, og flest feil ble angitt av de pårørende.  Flertallerav foreldrene var velutdannet.

Man kan stille mange spørsmål og gi mange teoretiske forklaringer  på hvorfor det er blitt slik. Mulighetene er grundig diskutert annet sted (Aas 1987).

Overskriften til en vitenskapelig kommentar til denne artikkelen er (oversatt fra engelsk): ”Løgn er løgn uansett hvordan den blir fortalt.” Der fremheves det hvor mye astmaforskning og – utvikling må bygge på pasientenes egne opplysninger – og hvor mye de opplysningene betyr for hvordan behandlingen tilrettelegges for hver pasient. Fordreining av sannheten – om det er bevisst løgn eller ikke - vil til syvende og sist gå ut over pasienten selv.

Litteratur:

Bender B, Annett R, Ikle D, DuHamel T, Rand C, Strunk R (2000):  Relationship between disease and psychological adaptation in children in the Childhood Asthma Management Program and their families. Arch Pediatr Adolesc Med. 2000;154 :706 –713 Nettversjon.

Bender BG, Bartlett SJ, Rand CS, et al (2007): Impact of Interview Mode on accuracy of Child and Parent Report of Adherence With Asthma-Controller Medication. Pediatrics 120: e471- 77. Nettversjon.

Aas K (1987) : Goddag, mann! Hostesaft! Kommunikasjon mellom mennesker i sykehus og praksis. Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-18105-7.

(Sist oppdatert 5. januar 2008)