Nasjonal innsats mot astma lønner seg

I 1994 anmodet et enstemming Storting regjeringen om å satse på tiltak for å redusere forekomst av astma og bedre vilkårene for behandling og funksjon for pasienter med astma, allergier og ”inneklimasyke”. Det ble presisert i Stortingsmeling 37 /94. Men lite ble gjort fra regjeringens side, det er ikke gjennomført noen faktisk evaluering og resultater er lite synlig.

Et nasjonalt handlingsprogram mot astma ble imidlertid gjennomført i Finland med hovedvekt på optimalisering av astmabehandling og evaluert etter 10 år. Resultatene er oppmuntrende.

  • Tross økningen av forekomst  ble  antallet innleggelsesdager i sykehus mer enn halvert for astma.
  • Tross økningen av forekomst ble andelen  med uføretrygd for astma redusert fra 9 % til 1, 5 %
  • Tross økningen av forekomst stoppet den jevne økningen av samfunnets kostnader for astma.
  • Tross økningen av antall pasienter var samfunnets kostnader etter ti år faktisk noe lavere ((ca kr 1710 millioner) enn da  programmet ble iverksatt (ca kr 1750 millioner).
  • Samfunnets kostnad pr pasient ble redusert med 38 %

Lite ble gjort for primærforebygging i Finland, og forekomst av astma fortsatte å øke med en økning på 54 % av antallet diagnostiserte tilfeller.

Et kontrollert forsøk på primærforebygging med ganske enkle krav er gjennomført med gode resultater i Canada.Forsøket omfattet barn med særlig høy risiko for å få astma.

  • Da barna var blitt 7 år, hadde tiltakene omtrent halvert antall astmatilfeller.

* Disse studiene viser at det nytter bare man gjør nok!

Med Stortingsmelding 37 ba Stortinget i 1994 regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid.

Stortingsmeldingen fra 1994

Stortinget ber regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid med følgende mål:

Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper.

Målet var både å redusere forekomsten av astma og allergi (først i den yngste aldersgruppen), oppnå mindre sykelighet med færre innleggelser for astma og bedre funksjon for alle med astma i løpet av en 7 års periode til 2002. 

Dette var et høyt ambisjonsnivå som egentlig gikk ut på å redusere byrden av disse sykdommene både for det enkelte individ og for samfunnet.

Det forelå forskjellige kalkyler for hva disse sykdommene kostet samfunnet. Kalkylene sprikte atskillig, men det dreide seg om årlige kostnader i milliarder, så investering kunne bli lønnsom hvis den ga resultater.

Liten satsing, små resultater

Særlig vanskelig var nok utfordringen om allergiforebygging - og astmaforebygging hos barn.

Det krever en utstrakt informasjons- og motivasjonsvirksomhet overfor befolkningen og bedre tiltak for kvalifisering av helsepersonell.  Det ville også kreve at man i offentlig regi gjennomførte en pålitelig kartlegging av forekomsten ved starten av perioden for å ha noe å sammenligne med.

Også tiltak for mindre sykelighet og bedre funksjon krever målrettede program, finansiering og innsats, men man antok at målene kunne vært nådd langt på vei med relevant innsats, engasjering av tilgjengelig ekspertise og nødvendige bevilgninger.

Det forelå på forhånd også handlingsplaner for tiltak både med henblikk på inneklima, radon, lungesykdommer, allergi og astma. Sitat fra Sosialkomiteens innstilling (Innst. S. Nr 118 - 1993/94 side 6): "Komiteen vil videre vise til at det allerede er nedlagt et omfattende og grundig forarbeid på dette området i henholdsvis handlingsplanen "Godt inneklima i Norge" og "Handlingsplan for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer".

I stortingsdebatten ble det fremholdt nødvendigheten av særskilte bevilgninger for å nå målene: ".. vi har en soleklar plikt til å avsette midler og ressurser også til forebyggende arbeid på samme måte som til andre viktige samfunnsoppgaver".(og) :

".. vi vil videre understreke at det forebyggende helsearbeidet ikke skal opprioriteres på bekostning av den kurative helsetjenesten".

Oppfølgingen har imidlertid vært skuffende og bevilgningene uteble for det meste. Nesten ingen av forslagene til rasjonelle tiltak som var anbefalt i Helsedirektoratets Handlingsplan for Inneklima og helse (Helsedirektoratet 1991) og i Helsedirektoratets  Handlingsplan for barn og unge med allergi/ overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer (Aas 1991) ble fulgt.  Ved avslutningen av den arbeidsperioden Stortinget anga (2002), var derfor lite oppnådd.

Resultater i Finland og Canada

Til sammenlikning er det interessant å se hva som ble oppnådd med en nasjonal handlingsplan mot astma i Finland som ble gjennomført i perioden 1994 - 2004 (Haahtela et al ,2006) og i et relevant delprosjekt i Canada (Chan-Yeung et al 2005).

Også i Finland var målet å redusere astmabyrden for individer og samfunnet. Programmet gikk ut på å tilføre ny kunnskap om astma og astmabehandling først og fremst til primærhelsetjenesten gjennom utvikling og styrking av et nettverk av relevante yrkesutøvere og skape et verktøy og opplegg for målrettet evaluering. Hovedvekt ble lagt på det som tilsvarer stortingsmeldingens formulering: mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper.

Programmet

I dette programmet ble det ikke  gjort noe for å redusere forekomsten av astma.  Programmet la hovedvekt på

  • Tidlig diagnose og aktiv behandling
  • Veiledet egenbehandling som første behandlingsform
  • Reduksjon av luftveisirritanter som røyking og andre irritanter’
  • Gjennomføring av pasientutdanning og rehabilitering kombinert med normal behandling, individuelt tilrettelagt.
  • Økt kunnskap om astma i nøkkelgrupper
  • Stimulering av forskning

Gjennomføring av programmet kostet ca kr 5. millioner.

Gevinsten var merkbar

  1. Antall dager i sykehus for astma ble redusert med 54 % (fra 110 000 til 51 000) til tross for at antallet diagnostiserte tilfeller av astma økte med ca 54 % (fra 135 363 til 207 757)  på de 10 årene.
  2. Ved starten av programmet var 9 % av de 80133 arbeidstakere med astma uføretrygdet. I løpet av 10 års perioden ble dette redusert til 1,5 % av 116 067 astmatikere., dvs. 76 % av startgrunnlaget og 83 % av det reelle antallet voksne individer med astma.
  3. Dødsfall ble redusert fra 123 til 85 totalt, og for aldersgruppen under 20 år  fra 27 til 10.
  4. Antall nye tilfeller av yrkesastma falt fra ca 400 til a 300.
  5. Inntil 1993 hadde de totale samfunnskostnadene for astma (tapt arbeidstid og dødsfall ikke inkludert) steget år for år og var i 1993 218 millioner euro (grovt omregnet ca kr 1750 millioner).  Programmet førte til stopp i den ellers jevne økningen av kostnadene som etter 10 år var 213,5 euro (ca kr 1710 millioner) tross over 50 % økning av antallet diagnostiserte tilfeller.
  6. Kostnad pr pasient ble redusert med 36 %!

Dette viser at kvalifisert innsats med målsetning tilsvarende den i Stortingsmelding 37 for å oppnå ”mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper” ikke bare kan gi gode resultater for pasientene, men også er økonomisk lønnsom for samfunnet.

 

Astmaforebygging

Hva så med målsetningen ”stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år”? 

Tiltak for dette er mer krevende, og det ble ikke gjennomført  noe i Finland.

Et prøveprosjekt med denne målsetningen som er gjennomført i Canada (Chan – Yeung et al 2005), viser imidlertid at kvalifisert innsats gir resultater selv for barn med særlig risiko for astmautvikling.

Prosjektet omfattet 545 barn fra fosterstadiet med stor risiko for å få astma på grunn av astma og atopiske allergier i kjernefamilien. De ble delt i to grupper etter strenge vitenskapelige prinsipper. For den ene gruppen (aktiv) ble det tilrettelagt tiltak allerede for moren under svangerskapet og for barnet umiddelbart etter fødselen.

Den andre og sammenliknbare gruppen fungerte som kontrollgruppe. Barna ble fulgt (foreløpig) til de var 7 år. 

Tiltakene i den aktive gruppen var ikke særlig omfattende og inkluderte bare det som er kalt gruppe A og BAllergiforebygging, Del 2. Det gjaldt best mulig sanering av husstøv (husstøvmidd), fravær av kjæledyr, stimulering av amming og sen introduksjon av fast føde samt frihet fra tobakksrøyk.

Kontrollgruppen fikk ikke noen anmodning om dette.

(Vi må regne med at det ble gjennomført noen forebyggende tiltak også i kontrollgruppen selv om det der ikke var gitt formaninger om det. I mange familier med mye allergi og astma blir det gjennomført saneringstiltak i henhold til egne erfaringer og ”sunt vett” for å beskytte dem som allerede har reagert, og det kommer jo også nyfødte barn til gode).

Ved 7 års alder (som var satt som evalueringstidspunkt også i den norske stortingsmeldingen) var det mulig å undersøke 380 av barna grundig med allergitesting og inhalasjonstest (metakolin) mv med henblikk på forekomst av astma i tillegg til sykehistorie og generell undersøkelse ved spesialist i barneallergi.

De aktive tiltakene ga resultater. Forekomst av astma i den aktive gruppen var 14,9 % mot 23 % i kontrollgruppen, dvs. utviklingen av astma var omtrent halvert (OR 0,44[1]) i forhold til den opprinnelige risiko.

Forekomst av atopisk allergi (vist med hudtesting med de vanligste allergener) var ikke signifikant forskjellig for de to gruppene. Det var heller ikke å forvente uten flere tiltak som omtalt i dokumentene om Allergiforebygging.

For ”inneklimasyke” (inneklimarelaterte symptomer) foreligger ingen resultater av systematiske nasjonale tiltaksprogrammer.

Litteratur

Chan-Yeung M, Ferguson A, Watson W, Dimich-Ward H, Rousseau R, Lilley M, Dybuncio A, Becker A. (2005): The Canadian Childhood Asthma Primary Prevention Study: outcomes at 7 years of age. J Allergy Clin Immunol;116: 49-55

 

Haahtela T, Tuomisto LE, Pietinalho A, Klaukka T, Erhola M, Kaila M, Nieminen MM, Kontula E, Laitinen LA. (2006): A 10 year asthma programme in Finland: major change for the better.  : Thorax; 61: 663-70.

 

Aas K (1991): Handlingsplan for barn og unge med allergi/ overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer. Helsedirektoratets utredningsserie 2-91, IK -2340


[1] OR, (”Odds ratio”) statistisk beregnet risiko i forhold til kontroll som tilsvarer OR 1,0. Når OR= 0,44 betyr det at forholdet (her: det å ha gjennomført forebyggende tiltak ) endrer  risikoen til 0,44 ganger (= omtrent det halve) så stor som når det forholdet mangler (dvs. her: ikke gjøres noe spesielt for å forebygge).

(Sist oppdatert 1. mars 2007)