P-piller og astma

  • Astma påvirkes av kjønnshormoner.
  • Dette er særlig tydelig ved kvinnenes hormonsvingninger.
  • Mange kvinner med astma opplever endringer av denne sykdommen i forbindelse med menstruasjonsperioden, graviditet og overgang til klimakteriet (menopause).
  • Bruk av perorale prevensjonsmidler (P-piller) og andre kjønnshormoner  kan virke både positivt og negativt på astma.

Mange forhold viser kjønnshormonenes betydning for astma. Før puberteten er det flest gutter, men etter kjønnsmodning er det flest kvinner med astma.

Når kjønnsmodningen (menarche) opptrer særlig tidlig hos piker, øker risiko for å få astma. Piker som får menstruasjon før de er 12 år gamle, kan ha dobbelt så stor risiko for å få astma som de som får den senere (Salam, Wenten, Gilliland 2006).

Mange, men ikke alle kvinner blir bedre av sin astma under svangerskap.  Juniper og medarbeidere (1989) viste også bedring både av lungefunksjon og bronkial reaktivitet under svangerskapet i en prospektiv undersøkelse av 16 kvinner med astma. Bedring av bronkial hyperreaktivitet hadde ikke helt nær sammenheng med endringer av hormonnivåene. Det tyder på at også ikke-hormonelle forhold spiller en rolle for bedringen under svangerskapet.

Premenstruell astmaforverring

Mange kjønnsmodne jenter og kvinner med astmasykdom opplever forverring av astma like før og det første døgn under menstruasjonsperiodene (premenstruell astma). Epidemiologiske studier av dette er mangelfulle, men det anslås at opp til 40 % av alle kjønnsmodne kvinner med astma har premenstruell forverring av sykdommen.  (Tan, 2001).  Dette skyldes vanligvis den kjemiske virkningen av hormonene, selv om også psykiske forhold kan medvirke.

Det er gjennomført mange undersøkelser av lungefunksjon og bronkial reaktivitet gjennom forskjellige faser av menstruasjonssyklus hos kvinner med astma. Funnene har vært noemotstridende.

Weinmann, Zacur og Fish (1987) fant ingen forskjell i lungefunksjon (FEV1s) og bronkial reaktivitet på histaminprovokasjoner hos kvinner med lett astma uten premenstruell forverring. Pauli og medarbeidere (1989) gjennomførte tilsvarende undersøkelser på 11 kvinner med astma og 29 kvinner uten astma.  Kvinnene uten astma viste stabile forhold under hele menstruasjonssyklus. Kvinnene med astma rapporterte premenstruell forverring av astma og redusert morgenPEF, men viste ellers ikke signifikant reduksjon av lungefunksjon ved spirometri  eller endring av bronkial reaktivitet.  Shames og medarbeidere (1998) fant at premenstruell astma opptrådte særlig hos godt voksne kvinner med langvarig og mer alvorlig  astma enn  de uten premenstruelle forverringer.

Tan og medarbeidere (1997) fant at hormonsvingningene endret  beta-2 adrenoceptorenes funksjon hos 15 kvinner med stabil og godt kontrollert asthma (som er viktige for spenninstilstander i glatte muskler i bronkiene). Relevante målinger ble utført i den follikulære fasen (dag 1-6) og i lutealfasen (dag 21 -24) av menstruasjonsperioden. Bruk av P-pillen førte til stabilisering og bedring av lungefunksjonen.

Premenstruell astma opptrer altså mest hos godt voksne kvinner, men kan også forekomme kort etter første menstruasjonsperiode (menarche) tidlig i tenårene Astmaforverringen kommer da gjerne sammen med andre premenstruelle plager.

Diagnose

Til støtte for årsaksdiagnosen ”premenstruell astma” bør kvinnen daglig registrere symptomer og medisinbruk med PEF  målt 3-4 ganger hver dag gjennom to menstruasjonssperioder samt notere mulige andre forhold som virker inn på hennes astma. Slik registrering vil hjelpe legen i å tilrettelegge den beste behandlingen og spesielt om det bør iverksettes hormonbehandling.

Behandling

Mange forskjellige tiltak og medikamenter kan ha god virkning på vanlige menstruasjonsplager.  

Noen hevder at det kan hjelpe å holde seg helt unna koffein i kaffe, cola og liknende og bruke lite sukker og salt, men dette er ikke undersøkt godt nok.

I naturmedisin blir det fremholdt at akupunktur, mange naturpreparater og særlig nattlysolje har god effekt på premenstruelle plager, men dette er ikke bekreftet med vitenskapelig holdbar dokumentasjon. Også placebo har god effekt hos mange med slike plager, og det gjelder i høy grad ved premenstruell astma hos kvinner der astmasykdommen er mild eller moderat.

Bruk av P pille slik at menstruasjonen uteblir eller utsettes, er en hyppig brukt løsning. Hos de fleste (men ikke alle) forsvinner også tendensen til premenstruell astma ved bruk av P-piller, men andre tiltak kan være like aktuelle.  

Senere tids forskning har særlig vist god effekt av leukotrien-reseptor-antagonist brukt i tillegg til ordinær astmabehandling (Nagasato og medarbeidere 1999).

I følge Salam og medarbeidere (2006) kan P-pillebruk  av kvinner som ikke har hatt astma tidligere, øke den statistiske risiko for å oppleve astmasymptomer (”current wheeze).  På den annen side ble det ikke funnet noen sammenheng mellom bruk av P-piller og generell forekomst av astma i en dansk undersøkelse (Lange et al 2001). Der fant man derimot en svak, men ikke signifikant økt risiko for astma hos kvinner som ble behandlet med hormoner mot plager i klimakteriet (postmenopausal hormonterapi). En slik sammenheng ble vist også i en omfattende spørreundersøkelse gjennomført i flere nordiske land (Gomez Real et al, 2006). Her ble det imidlertid vist at hormonenes virkning på astmarisiko var av betydning bare for kvinner som ikke var overvektige. Ellers var overvekt en dominerende årsak til økt astmarisiko hos kvinner. Dette er vist også av andre (Chen et al 2005).

Det at slanke kvinner på hormonterapi hadde samme risiko for astmautvikling som overvektige kvinner, kan antyde at det foreligger noen biokjemiske fellestrekk.

Også Barr og medarbeidere (2004) fant at hormonbruk mot plager i klimakteriet økte risiko for astma, men fant også at det ikke fremskyndet utviklingen av KOLS.

Litteratur

Barr RG, Wentowski CC, Grodstein F, et al.(2004): Prospective study of postmenopausal hormone use and newly diagnosed asthma and chronic obstructive pulmonary disease. Arch Intern Med;164:379–86. 

Chen Y, Rennie D,Cormier Y, Dosman J (2005):  Sex Specificity of Asthma Associated With Objectively Measured Body Mass Index and Waist Circumference: The Humboldt Study, Chest;128:3048-54. 

Dean NL (2001): Perimenstrual asthma exacerbations and positioning of leukotriene-modifying agents in asthma management guidelines. Chest;120: 2116-17.

Gomez Real F, Svanes C, Björnsson EH, et al (2006):  Hormone replacement therapy, body mass index and asthma in perimenopausal women: a cross sectional survey. Thorax 61: 34-40.

Juniper EF, Daniel EE, Roberts RS, Kline PA, Hargreave FE, Newhouse MT (1989): Improvement in airway responsiveness and asthma severity during pregnancy. A prospective study. : Am Rev Respir Dis;140: 924-31

Lange P, Parner J, Prescott E, et al (2001): Exogenous female sex steroid hormones and risk of  asthma and asthma-like  symptoms: a cross sectional study  of the general population. Thorax 56: 613-6. 

Nakasato, H, Ohrui, T, Sekizawa, K, et al (1999): Prevention of severe premenstrual asthma attacks by leukotriene receptor antagonists. J Allergy Clin Immunol 104: 585-88. 

Redmond AM, James AW, Nolan SH, Self TH. (2004): Premenstrual asthma: emphasis on drug therapy options . J Asthma;41:687-93.

Salam MT, Wenten M, Gillian FD (2006):  Endogenous and exogenous sex steroid hormones and asthma  and wheeze in young women. J Allergy Clin Immunol 117: 1001-7. 

Shames RS, Heilbron DC, Janson SL, Kishiyama JL, Au DS, Adelman DC (1998):  Clinical differences among women with and without self-reported perimenstrual asthma. : Ann Allergy Asthma Immunol;81: 65-72.

Tan KS. ( 2001): Premenstrual asthma: epidemiology, pathogenesis and treatment. Drugs 61:2079-86.

Tan, KS, McFarlane, LC, Lipworth, BJ (1997):  Loss of normal cyclical ß2-adrenoreceptor regulation and increased premenstrual responsiveness to adenosine monophosphate in stable female asthmatics. Thorax 52: 608-611.

Weinmann GG, Zacur H, Fish JE  (1987): Absence of changes in airway responsiveness during the menstrual cycle. J Allergy Clin Immunol; 79: 634-8.

 

(Sist oppdatert 11. januar 2007)